Fra Todalen til storbylivet i Oslo

Navn: Emma Sæther
Alder: 26 år
Fra: Todalen, Surnadal
Bor: Kampen
Yrke: Kommunikasjonsrådgiver i SINTEF

Hvordan var det å vokse opp i Surnadal? 

– Trygt og godt, men også smått. I Todalen var vi klasser på 4-5 elever og på hele barneskolen var det til sammen i overkant av 20 elever. Med årene har jeg skjønt at min oppvekst ikke akkurat er gjennomsnittsoppveksten, men jeg trivdes veldig godt. Jeg var heldig som kom godt overens med de rundt meg, også trinnene over og under, som man jo må på så små skoler. I tillegg spilte jeg fotball, og man har litt flaks om man liker å spille fotball på små steder, siden det ofte er eneste idrettstilbud. 

Hvorfor flyttet du til Oslo? 

– I løpet av studiene bodde jeg ett år i Oslo, og syntes det var en veldig fin by med mye som skjedde. Jeg ville likevel ta mastergrad i Trondheim på grunn av det gode studentmiljøet, men planen var hele tiden å flytte tilbake til Oslo etter fullført studie. Da jeg fikk jobb i SINTEF var jeg heldig som fikk tilbud om å sitte på Oslo-kontoret, så da bar det sørover.

Hvordan var overgangen til storbyen, største kontrasten? 

– Kontrasten mellom Todalen og Oslo er jo ganske voldsom. Forskjellen fra Trondheim til Oslo var litt mindre, så den overgangen gikk greit. Oslo er jo en storby, hvert fall i norsk målestokk, men når man først får oversikt er det en veldig fin by. Det er mye som skjer og alltid noe å bli med på. Det er en overflod av tilbud, spesielt kulturelt, med teater, kino og konserter. Jeg er veldig fornøyd med hvor i Oslo jeg har bosatt meg. Det er en god nabolagsfølelse på Kampen, med mange små foreninger, lag og dugnader. Jeg føler at jeg har funnet små forhold i en stor by. 

Hva savner du mest hjemmefra? 

– Jeg savner å ha både foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn rundt meg. Naturen og den gode plassen hjemme er også et savn. Men det er veldig fint å ha muligheten til å kunne dra hjem dit det er rolig og behagelig. I Oslo er det alltid liv og røre, og det er jo både på godt og vondt. 

Hva savner du minst? 

– Været. I tillegg er det litt færre ting som skjer hjemme, og her i Oslo har man flere muligheter på jobbfronten. Det passer meg bra i den perioden av livet jeg er i nå. De fleste av vennene mine fra studietiden har også flyttet til Oslo, så jeg har et stort sosialt nettverk her.  

Føler du deg fortsatt som surnadaling? 

– Ja, jeg introduserer meg stadig vekk som det. En av fordelene ved å ha en "sær" dialekt er jo at det er en samtalestarter. Man blir ofte spurt hvor man kommer fra. Ikke alle klarer å plassere dialekten, så jeg får ofte anledningen til å sette Nordmøre og Todalen på kartet! 

Kunne du tenkt deg å flytte tilbake en dag? 

– Ikke i nærmeste fremtid, men odel medfører jo at man må ta et valg en dag. Jeg har heldigvis veldig spreke foreldre og besteforeldre, så det er ikke noe hast med å ta det valget enda. Nå stortrives jeg med livet i Oslo. 

Ville du anbefalt andre å flytte? 

– Ja! Tror det er sunt for alle å lufte seg litt og få nye impulser. Jeg tror det er bra at flere får kjenne ulike kulturer på kroppen og ikke bare lese om det i avisen eller høre om det på nyhetene. Et stort pluss med å bo i Oslo er at marka er så lett tilgjengelig, så det er ikke langt å dra for å kunne gå på ski eller gå seg en tur.