Geir Pollestad på besøk i Surnadal
Besøkte lokalt næringsliv og ambulansestasjonen
Torsdag hadde Surnadal Senterparti besøk av stortingsrepresentant Geir Pollestad og fylkestingsmedlemmene Lisa Alvestad og Per Ivar Lied. Sammen med lokale Senterparti-politikere besøkte de Sollid Mek Verksted, Trollheimen trafikkskole og ambulansestasjonen i Surnadal.
Den opprinnelige planen var at partileder Trygve Slagsvold Vedum skulle besøke Surnadal denne dagen. Vedum skulle holde et innlegg på Landbrukskonferansen i Surnadal samme dag, men måtte melde avbud på kort varsel fordi han ble opptatt med budsjettforhandlinger på Stortinget. Tidligere landbruks- og matminister Geir Pollestad tok partilederens plass, både på landbrukskonferansen og på bedriftsrunden med lokale politikere.
Stortings- og fylkespolitikere
Pollestad representerer Senterpartiet i Rogaland, og sitter nå i kontroll- og konstitusjonskomiteen og næringskomiteen på Stortinget. Denne dagen tok han en liten pause fra forhandlingene om Statsbudsjettet, men han skal tilbake dit.
Med i følget var også Lisa Alvestad, som er fylkesleder i Møre og Romsdal Senterparti, vararepresentant på Stortinget og medlem av fylkestinget, og Per Ivar Lied, som også er medlem av fylkestinget. Lied og Alvestad står begge på Møre og Romsdal Senterparti sin liste til fylkestingsvalget til høsten. Det gjør også Silje Beate Holten, som er leder i Surnadal Senterparti.
Besøkte to lokale bedrifter
Steinar Skrøvseth, daglig leder ved Sollid Mek Verksted, og John Ingebrigt Gjerstad, daglig leder i nabobedriften Trollheimen Trafikkskole, møtte politikerne i Sollid Mek Verksted sine lokaler torsdag ettermiddag. Der ble det en prat både om drivstoffpriser, strømpriser og betingelser ellers for bedrifter i distriktene. Pollestad var spesielt interessert i gode argumenter for å redusere drivstoffavgiftene, som han kunne ta med seg tilbake til forhandlingsbordet.
Føler seg motarbeidet og tråkka på
Skrøvseth brukte sterke ord om betingelsene for å drive næringsvirksomhet i landet. Han sa at man føler seg motarbeidet og tråkka på når det kommer endringer som får økonomiske konsekvenser for bedriftene ut av det blå, i hytt og pine. Han pekte på at mange bedrifter har gått konkurs i det siste.
Skrøvseth var tydelig på at det blir for lite igjen å investere for. Han fortalte at han selv aldri har tatt ut utbytte fra firmaet, men brukt alt til investering i nye maskiner. Likevel er det ikke nok, for det trengs enda mer investeringer for å henge med på utviklinga framover, slo han fast.
Steinar Skrøvseth er både eier og daglig leder i Sollid Mek Verksted. Bedriftens kunder er alt fra privatpersoner til internasjonal offshore. Sollid Mek er naturlig nok ikke blant dem som rammes hardest av økte drivstoffpriser, men det merkes helt klart på priser på transport og økte priser på varene man kjøper inn her også. Skrøvseth eier og driver også Skrøvseth Graving og Transport AS, som blant annet har brøytekontrakt med fylket. Han vet ikke om prisene vil bli justert opp i forhold til de økte utgiftene på drivstoff. Det sier seg selv at det blir betydelig mindre igjen på bunnlinja for dem som driver med brøyting og transport nå når drivstoffprisene har økt så mye på kort tid. Dette lovet også fylkespolitikerne ta med seg. Lied påpekte at fylket riktig nok har budsjetter å forholde seg til, men at de også har et samfunnsansvar for å sikre at det er noen som vil brøyte i åra som kommer også.
Må slå av oppvarmingen
Skrøvseth nevnte også økningen i strømprisene, som er vanskelig å forstå i en kommune som Surnadal, der det produseres mye strøm. Han påpekte at billig strøm var den eneste fordelen man hadde tidligere, og nå er den fordelen også borte. Strømutgiften har økt med tre-gangen og Sollid Mek har store verkstedlokaler, så nå ser seg nødt til å slå av oppvarminga i store deler av lokalene. De har bare oppvarming der de har styrte maskiner. Dette går selvsagt ut over komforten til de ansatte.
Skrøvseth påpekte at vi faktisk er avhengige av å ha industri i Norge, også av beredskapshensyn.
Tøffe tider for trafikkskolene
John Ingebrigt Gjerstad er daglig leder ved Trollheimen trafikkskole AS, som er nabo med Sollid Mek. Gjerstad er en av eierne i bedriften, som driver med tre fulltidsansatte trafikklærere. Han fortalte at drivstoffutgiftene nærmest har doblet seg den siste tida. Hele den regninga kan ikke sendes videre til elevene på 17 - 18 år, så det går rett på bunnlinja, og fører til at trafikkskolen ikke kan fornye bilparken.
Gjerstad nevnte også at trafikkskolene venter på det nye førerkortdirektivet, som skal åpne for at førerkort for bil med automatgir kan oppgraderes til førerkort også for manuellgir bare med et kurs på trafikkskolen, uten ny førerprøve. Når det nye direktivet er på plass vil mange flere kunne starte med førerkort for automatgir, siden de fleste bare vil kjøre med automatgir uansett. Opplæring bare på automatgir krever færre kjøretimer, og blir dermed billigere for elevene. Det vil bli mye raskere og enklere enn det er i dag å oppgradere til manuellgir dersom behovet skulle oppstå. Trafikkskolene vil da trenge færre biler med manuellgir, og kan investere i flere elbiler. Gjerstad oppfordret politikerne til å få innført det nye førerkortdirektivet så fort som mulig.
Politikerne avsluttet besøket ved Sollid Mek. med en omvisning i verkstedlokalene.
Ambulansene er en viktig del av lokalberedskapen
Politikerne tok så turen til ambulansestasjonen i Surnadal, der de fikk en prat med Knut Erik Skogheim, som er avdelingssjef for båt- og bilambulansetjenesten i Helse Møre og Romsdal, og fire ambulanseansatte. Her handlet det om hvorfor det er viktig å fortsatt beholde to ambulanser i Surnadal, og også om det aktuelle temaet jordmorfølgetjenesten.
Pollestad sa at Senterpartiet i sitt budsjettforslag har lagt inn målretta satsning på ambulansetjenesten, fordi det er en viktig del av lokalbedredskapen. I tillegg vil de ha mer penger til sykehusene. De retter søkelyset mot at mange av helseforetakene betaler enorme summer til Staten i rente hvert år. Dette fører til at sykehusene må si opp ansatte for å spare penger, og dette mener Pollestad at man må ordne opp i.
Frykter for å miste den ene ambulansen
Skogheim forklarte at Helse Møre og Romsdal må kutte kostnader tilsvarende en milliard kroner. Dette er ikke bare på grunn av nybygg, men blant annet også på grunn av kostnadsoverskridelsene på Helseplattformen, som ambulansetjenesten for øvrig ikke er en del av. Ambulansetjenesten i Møre og Romsdal har blitt pålagt å kutte 20 millioner kroner i år. Det har de ikke klart, og drar dermed med seg dette videre inn i 2027.
Ambulansestasjonen i Surnadal har vært oppe til vurdering om kutt, men endte med å bli skjermet i år. Skogheim var tydelig på at han forventer at kravene om kostnadskutt blir det enda verre til neste år. Derfor frykter han at spørsmålet om kutt i Surnadal snart kommer opp igjen. Da kan den ene av de to ambulansene i Surnadal bli tatt bort, slik at det bare blir en ambulanse igjen i kommunen.
Skogheim understreket at det er godt å se hvor stort engasjementet er for ambulanseberedskapen rundt om i distriktene. Ambulansen representerer sikkerhet og trygghet for hver enkelt innbygger.
Silje Beate Holten påpekte at ambulansene er en svært viktig del av den lokale beredskapen i Surnadal, siden det er lang vei til legevakt og sykehus.
Ingen faglig begrunnelse for kutt
Skogheim forklarte at ambulansene er "flåtestyrt". Det vil si at bilene dirigeres av AMK, og de sendes dit de trengs mest til en hver tid, slik sett uavhengig av kommune- eller fylkesgrenser. Han påpekte at jo færre ambulanser man har, jo lenger tid kan det ta å få hjelp. I mange tilfeller, for eksempel ved et hjerneslag, blir man dårligere jo lenger tid det tar før man får hjelp. Dette kan ingen argumentere mot, slo Skogheim fast. Argumentene for å kutte i ambulansetjenesten har altså ikke støtte i noen faglig begrunnelse, det er kun økonomisk begrunnet.
Jo færre ambulanser man har, jo større område må man hente inn ambulanser fra når store ulykker skjer, og jo mer sårbare blir de områdene som da står uten ambulanse mens hendelsen pågår.
Variert arbeidshverdag
Ambulansearbeiderne fortalte at de trives godt på jobb, og at de har en svært variert arbeidshverdag. Noen dager skjer det ikke så mye, andre dager er man er ute og kjører hele tida. Med såpass store avstander er det ikke uvanlig at de er uten 5, 6 eller 7 timer når de først har kjørt ut. Det sier seg selv at det da vil bli fryktelig sårbart med bare en ambulanse i kommunen.
Ambulansearbeiderne påpekte at de kjører mye på dårlige veier. På vinters tid kan det hende at det ikke er mulig å kjøre i utrykningsfart, men at man må holde vanlig eller lavere fart på grunn av vei og føre.
De fleste transportfødsler går greit
Når det gjelder jordmorfølgetjenesten så forklarte ambulansarbeiderne at de fleste transportfødsler går greit. Ambulansepersonell har trening i å bistå ved fødsel. Det er når det oppstår komplikasjoner at man trenger jordmor. Man kan jo aldri være helt sikkert at det ikke vil oppstå komplikasjoner, og det er en grunn til at jordmor er en egen utdannelse, påpekte de. Lise Alvestad sa at hun frykter at en ubehagelig opplevelse ved fødsel i verste fall kan føre til at man ikke tør å få flere barn. Hun understreket at trygge tjenester er viktig for at folk skal kunne bo i distriktene.
Ambulansearbeiderne bekreftet at de merker eldrebølgen. Det merkes at eldre bor hjemme lenger, og at mange trenger mer hjelp. Alvestad fortale at hun har hørt historier om at ambulansepersonell har kommet hjem til folk som egentlig ikke er i stand til å ta vare på seg selv lenger, uten at hjelpeapparatet i bokommunen har vært klar over det. Her har også ambulansetjenesten en viktig rolle.
Mer informasjon gjennom Helseplattformen
Ordfører Hugo Pedersen spurte om albulansearbeidernes erfaringer med Helseplattformen. De svarte at de kun har lesetilgang i Helseplattformen, men at dette er svært nyttig for dem, i og med at de kan gå inn i ettertid og se pasientens diagnose, svar på tester mm. Da kan de finne ut om de har gjort de rette vurderingene i hvert enkelt tilfelle, og det lærer man mye av.
For ambulansetjenestene har altså Helseplattformen praktisk sett vært et stort løft, i og med at de får mer informasjon om pasientene sine enn tidligere. På den andre siden har Helseplattformen, som tidligere nevnt, medført en stor økonomisk belastning for helseforetaket, og ambulansetjenesten må ta sin del av de påkrevede kostnadskuttene.
Politikerne avsluttet Surnadalsbesøket med et tur inn i garasjen på ambulansestasjonen, for å ta ambulansene i nærmere øyesyn.