– Vi må jobbe i lag!

Bakgrunnen for besøket fra fylkeskommunen var at ordfører Mildrid Kattem Aune har tatt kontakt med fylkeskommunen angående vegstandarden i kommunen. Hun mener at vegstandarden nå har blitt så dårlig at det går ut over trafikksikkerheten. Det går på livet løs, mener hun. Bekymringen handler blant annet om sviktende vegskuldre som står i fare for å rase ut flere steder på fv65, samt svært dårlig dekke på fylkesvegene.

Møtte det lokale næringslivet

Fra fylkeskommunen kom fylkesvaraordfører og leder i hovedutvalget for samferdsel Pål Sæther Eiden, nestleder i hovedutvalget for samferdsel Guri Heggem og Jo Bernt Brønstad, som er vegdirektør i Trøndelag fylkeskommune. Sammen med flere representanter fra Rindal kommune var de ute på befaring i buss på fv65 gjennom bygda, på fv343 i Lomundalen og fv341 i Romundstadbygda, der de blant annet så på T-krysset mot Resdalsveien. 

Etter bussturen møtte de representanter for det lokale næringslivet i SEK eiendom sine lokaler i Stokkøyan. Det var transportselskapene SUTRA og RBL representert, sammen med industribedriftene Rindalslist og A.Kvam, og Rindal næringsforum.

Se innslag fra møtet på NRK Midtnytt onsdag.

Trafikksikkerhet som overordnet tema

Ordfører Mildrid Kattem Aune innledet med å snakke litt om vegstandarden på fv65, og trafikkfarlige punkter på fylkevegene. Ordføreren fortalte at hun har vært med på lastebiltur, for å oppleve vegen slik den oppleves daglig for yrkessjåførene. Hun påpekte at det er viktig å snakke med yrkessjåførene, siden de vet best hva som er de mest trafikkfarlige punktene. 

Overordnet tema for møtet var trafikksikkerhet, og i det ligger både god næringstransport og god persontransport, påpekte Aune.

– Om man ikke får gjort store tiltak straks, så må man i alle fall får gjort de tiltakene man kan, så fort som mulig, sa hun.

Mye trafikk på fv65

Atle Norli, daglig leder i SUTRA, sa at utfordringene ble større da man begynte med modulvogntog, altså ekstra lange vogntog, opp til 25,25 meter. Han slo fast at modulvogntog har kommet for å bli. Dette er framtida i transportbransjen, så det kan man ikke gå tilbake på. Men nå har SUTRA nådd ei grense for hvor mange modulvogntog de kan ha i regionen, med den vegstandarden og den klassifiseringen av vegene som er nå. Det er mange veger som ikke er godkjent for modulvogntog. 

Norli understreket at nå må vegene utvikles, slik at man kan kjøre med modulvogntog på flere strekninger enn i dag. Det er ei utfordring for transportbransjen at ikke materiellet kan utnyttes optimalt.

Videre sa Norli at han mener at fv65 er så viktig at den burde ha vært en riksveg, og påpekte at ÅDT-tallene (årsdøgntrafikk) viser at trafikken på fv65 er stor, større enn f.eks. trafikken på riksvei 70 mellom Oppdal og Sunndal. Ca. 80% av av transporten til SUTRA går via fv65, sa han. 

Et annet poeng som ble nevnt er viktigheten av å holde alternative omkjøringsveger i orden, som f.eks. Lomundalsvegen, i tilfelle det skjer noe som fører til at hovedvegen blir stengt. Stengte veger og lange omkjøringer fører med seg store kostnader, og disse kostnadene faller på næringslivet, påpekte Norli.

Usikkert om Orkdalspakken

I Orkdalspakken er blant annet Storåsbakken trekt fram som et utbedringspunkt, men Norli påpekte at det ikke er bakken på Storås som er det største problemet for SUTRA sine vogntog, men derimot krysset. Der er det problematisk både å kjøre av og inn på fv65 med store biler. Norske vogntog har normalt ikke problemer med å komme opp Storåsbakken, men det skaper selvsagt problemer for alle når utenlandske vogntog ikke kommer opp på vinters tid, og blir stående og sperrer vegen. 

Siden krysset på Storås er ei større utfordring for tungtransporten enn Storåsbakken, så er det også et viktig poeng at Orkland kommune ikke ønsker å være med på bomfinansiering innad i egen kommune, slik det er skissert i Orkdalspakken. Dette betyr jo at det ikke er mulig å finansiere utbedring av Storåskrysset gjennom Orkdalspakken.

– Hjelp oss!

Hege Gåsvand er daglig leder ved Rindalslist, som får store mengder med varer sendt fra Estland og flere andre europeiske land til Rindal, for videre distribusjon rundt om i hele Norge. Hun sa at hun har vært bekymret for vegstandarden på fv65 i mange år, og den har aldri vært så dårlig som den er nå. Bedriften er helt avhengig av velfungerende transport, og Gåsvand sa at det er bekymringsfullt å drive næringsliv i distriktene når dårlig vegstandard påvirker bedriftens konkurransekraft. 

Videre fortalte hun at en del faste sjåfører fra Estland er innom Rindalslist ukentlig, og ifølge dem er det flere sjåfører som ikke har lyst til å kjøre til Rindal, særlig på vinteren. Sjåførene forteller at på hele reisa fra Estland, via Sverige og Storlien, så er den dårligste strekningen fra Svorkmo til Rindal. Dette er et tankekors, synes Gåsvand. Vegene er viktige for å opprettholde et næringsliv i distriktene, et næringsliv som distriktene er helt avhengige av. 

– Uten næringsliv har vi ikke noe annet, heller, påpekte hun, og fortsatte:

– Jeg har en bønn til fylkeskommunen: hjelp oss! Vi har snakka om dette i så mange år. Tak tak i den strekningen som gjelder Rindal, for det er alvor, rett og slett!

Gåsvand nevnte også at det mangler kantlinje/hvitstripe på lange strekninger på fv65. Dette er også veldig viktig å få ordnet opp i. Her fikk hun støtte fra Ola Inge Svinsås fra RBL, som har fått aller flest meldinger fra sjåførene om nettopp mangelen på hvitstripe. Han sa at det hadde vært et veldig godt trafikksikkerhetstiltak å starte der. 

RBL har ni tankbiler/modulvogntog som går på Møre, sør i Trøndelag og på hele Fosen. Bedriften er naturlig nok svært opptatt av veg, ikke minst punktutbedring og siktutbedring/skogrydding lags vegene.

Rindal næringsforum har også jobbet med denne saka i mange år. Nestleder Ingrid Kvam Moen oppfordret til å få gjennomført nye trafikkmålinger, for trafikken er sannsynligvis større enn mange tror.

– Det har faktisk skjedd noe

Pål Sæther Eiden tok ordet og takket for invitasjonen. Dette var ikke første gang han var i Rindal, så han kjente til noen av utfordringene fra tidligere. 

Han sa at det dessverre er for lite nytt som har skjedd siden sist. Han syntes likevel at han måtte påpeke at det faktisk har skjedd noe i Lomundalen de siste fire åra. Det har blitt to nye bruer, og noen kilometer med ny asfalt. Når det gjelder Storbekkbrua nevnte han at fylkeskommunen kunne ha gjort prosjektet billigere og på en annen måte hvis de kunne styre det fritt, men der kom Statsforvalteren inn med sine krav, og man ble tvunget til å velge en dyrere løsning.

Eiden påpekte også at fylkeskommunen har gjort en stor jobb med å åpen vegnettet i fylket for modulvogntog, noe som også øker konkurransekraften for næringslivet

For lite penger til fylkene

Eiden sa at en av de store utfordringene fordelingen mellom fylkesveger og riksveger, der omtrent 20 prosent er riksveger og 80 prosent er fylkesveger, mens når det gjelder midler stilt til disponering fra Stortinget så er fordelingen akkurat motsatt. 80 prosent av midlene går til riksvegene, og 20 prosent til fylkesvegene. 

Samferdselsministeren satser nå på å styrke vedlikeholdet på riksvegene, mens fylkene ikke en gang kompenseres for prisstigningen de siste åra. Det er et alvorlig problem, og det gjelder over hele fylket, sa Eiden. 

Med tanke på at Rindal er en bygdevekst-kommune, så utfordret Eiden kommunen selv til å ta tak i arbeidet med siktrydding langs vegene, og påminne grunneiere om å hente ut virke langs vegene.

Kritisk dårlig

Den store utfordringen for fylkeskommunen er altså at de ikke har nok midler, og Eiden tror ikke det spiller noen rolle hvem som eier vegen. Men han slo fast at det skal investeres i veg i Rindal i framtida også, og at han håper at Orkdalspakken kan bli en realitet, for da hadde man fått gjort mer med vegstandarden i hele regionen. Akkurat nå er det imidlertid mye som er uklart mht. videre arbeid med Orkdalspakken.

Videre sa Eiden at han har tro på at gode veger sørger for at folk kan bo i distriktene i Trøndelag, og det er avgjørende viktig. Derfor håper han at fylkeskommunen skal få gjort enda mer med vegene framover. 

– Det er kritisk dårlig. Jeg står ikke her og forsvarer meg. Jeg skulle gjerne ha brukt betydelig mer penger. Hadde jeg hatt mer så skulle jeg ha brukt dem, sa han. 

Eiden påpekte også at om han hadde vært i en av de andre 38 kommunene i Trøndelag, så hadde budskapet vært mye av det samme. Det viser bare at det er et stort behov, og han skulle ønske at Stortinget hadde sett at man er nødt til å satse samlet på fylkesvegene på en helt annen måte enn man har gjort fram til nå.

Bli enig om prioriteringen

Atle Norli spurte fylkesvaraordføreren om det faktisk kommer til å skje noe, eller om dette blir bare med snakk, slik som tidligere. Det er jo tydelig at det ikke er viljen det står på, fra noen av deltakerne på dette møtet, påpekte han.

– Her må vi jobbe i lag. Det er mitt hovedbudskap, svarte Eiden, og fortsatte:

– Dere har en ordfører som står på for vegene deres, og prøver å poengtere hva som er viktig for kommunen. Det synes jeg er bra. Jeg skal gjøre det jeg kan for å få gjort mest mulig med vegene også i denne kommunen. Det er det jeg kan love.

Videre sa han at han skulle ønske at Stortinget hadde sluttet å komme på nye ting som det offentlige skal gjøre. Man skulle heller ha konsentrert seg om å få gjort det som det offentlige allerede holder på med på en skikkelig måte, mente han.

Hege Gåsvand foreslo at man innad i kommunen kan bli enige om hva som er de viktigste tiltakene på vegene, hva som haster mest, og formidle disse prioriteringene til fylkeskommunen. Både fylkesvaraordføreren og vegdirektøren sa seg enige i at det er nyttig for dem å få vite hvilke prioriteringer som er ønsket lokalt, for å optimalisere bruken av de midlene de har til rådighet. Vegdirektøren la til at de også gjerne vil ha tilbakemeldinger om hva som er godt nok i de enkelte tilfellene.

Klar beskjed: ikke steng fv65!

Fylkeskommunen er også i gang med planlegging av rehabilitering av Bolme bru på fv65. I den forbindelse har det vært vurdert å stenge fv65 ved Bolme bru i en periode på flere måneder, med omkjøring via Rindal sentrum. Den gamle brua i Bolme er ikke sterk nok til å brukes som omkjøringsveg. Dersom omkjøring skal skje via Rindal sentrum må Djupdalsbrua på Mjohølvegen styrkes og rettes opp for at modulvogntog skal kunne passere.

Næringslivets representanter på møtet var derimot helt tydelige på at fv65 i Bolme ikke kan stenges! Tungtrafikk, og særlig modulvogntog, kan ikke kjøre via Rindal sentrum. Atle Norli påpekte at det er flere punkter på vegen via Rindal sentrum som er for bratte eller smale for at modulvogntog kan møtes. Dette er faktisk en veg uten midtstripe, påpekte han! 

Tungtransport til og fra industriområdet i Bjergen kan heller ikke svinge i retning Rindal sentrum. De må i så fall kjøre ned til Bolme for å snu, og så kjøre opp igjen. 

Kan bli kroken på døra

Stian Kooyman, som er leder i Rindal næringsforum, og også driver Rindal bensin og service (YX Rindal), sa at det er kroken på døra for bensinstasjonen hans dersom den forbipasserende trafikken forsvinner i flere måneder. Særlig tungtransportsjåførene er en viktig kundegruppe, men også andre forbipasserende. Han nevnte også Bunnpris Rindal, som også vi miste mye omsetning dersom vegen blir stengt.

Ordføreren påpekte at det også er svært uheldig å få all trafikken gjennom sentrumsområdet i Rindal, der det blant annet er mange myke trafikanter.

Næringslivets representanter på møtet var alle enige om at det ikke er et alternativ å stenge fv65 i Bolme. Når Bolme bru skal rehabiliteres, så må man enten erstatte den med ei midlertidlig bru, eller stenge bare ett kjørefelt om gangen.