Portpraten
Erik har blikket rettet mot OL i 2030
For Erik Kårvatn startet det hele med gleden av å være ute i fjellet hjemme i Todalen. I dag er 23-åringen en del av det norske seniorlandslaget i randonee, studerer idrettsvitenskap og har OL i 2030 som sitt store mål.
Erik er 23 år og kommer fra Todalen. Til daglig studerer han for å ta en master i idrettsvitenskap i Meråker, samtidig som han satser på randonee og fjelløping.
Interessen for fjellet har fulgt han lenge.
– Jeg har vokst opp med aktivitet i og rundt fjellet, og liker veldig godt å være ute. Fjelløping og randonee er en fin måte å oppleve fjellet og naturen på, forteller Erik.
Etter hvert ble løping og randonee en naturlig del av interessen for fjellet og det å være ute.
Det bare "balla på seg"
At han begynte å konkurrere, skjedde ganske naturlig. I Todalen har det blitt arrangert randoneerenn siden 2010, og Kårvatn Skyrace siden 2019. Erik bestemte seg for å bli med, og siden har satsingen bare utviklet seg.
– Jeg slengte meg egentlig bare på med en gang, og siden da har det bare balla på seg, forteller Erik.
En vanlig treningsuke kan inneholde flere terskeløkter, lange sykkel- og løpeturer og varmetrening. En av de lengste dagene kan bestå av flere timer rolig trening, mens andre dager inneholder to harde økter.
En del av seniorlandslaget
Et viktig steg i satsingen var å bli en del av det norske seniorlandslaget i randonee.
– Det var selvfølgelig veldig stort. Å komme på lag med utøvere jeg tidligere så opp til, og samtidig komme inn i en god treningsgruppe, var både inspirerende og lærerikt.
Erik forteller at han også har måttet prioritere bort ting underveis, så veien dit har krevd mye.
– Det kan være sosiale ting som er artige, men som ikke nødvendigvis gjør meg til en bedre utøver. Det er ikke alltid lett, men det å prestere i idretten gir så mye at det ikke føles som et offer, sier han.
Husker NM-sølvet spesielt godt
Blant opplevelsene han best husker, trekker Erik fram NM i randonee sprint i 2022. Han følte selv han hadde underprestert i sprint, og sesongen hadde vært tung. Likevel klarte han å snu det til NM og tok sølv i seniorklassen, som junior.
– Det var min første medalje i seniorklasse, som kom etter en sesong der mye ikke hadde gått helt som jeg ønsket, forteller Erik.
Også det siste lange fjelløpet sitter godt i minnet. Wildstrubel by UTMB er 53 kilometer langt og stiger rundt 3000 høydemeter.
– Det var det desidert lengste løpet mitt så langt. Å kjenne at trening, disponering og ernæring satt på et så langt løp var både tøft, artig og givende., sier Erik.
Motgang hører med
Erik forteller at både sykdomsavbrekk og dårlige konkurranser kan påvirke motivasjonen. En av de tyngre periodene kom da kan skjønte at OL i 2026 ikke kom til å bli aktuelt.
– Det var litt tungt motivasjonsmessig, men jeg føler at jeg alltid har vært flink til å se framover og finne nye muligheter, forteller Erik.
Ønsket om videre utvikling er det som motiverer han.
– Jeg tror motivasjonen kommer fra troen på at jeg kan bli enda litt bedre, og lysten på å få det til.
Aldri helt fornøyd
Når Erik får spørsmål om hva han er mest fornøyd med så langt, synes han det er vanskelig å trekke fram en prestasjon.
– Jeg tror kanskje jeg aldri blir helt fornøyd med det jeg har oppnådd. Det er stort sett alltid noe som kan forberedes. Jeg er veldig fornøyd med at jeg fortsatt har lyst til å bli bedre og fortsatt trives med idretten. Det er ikke en selvfølge, sier han
Erik mener fortsatt det er mye å hente i både utforkjøring på ski, generell utholdenhet og motbakkekapasitet. I tillegg til de små tingene i hverdagen.
– Søvn, kosthold og hvile kan kanskje gjøre meg noen små prosent bedre.
Drømmer om OL i 2030
Nå jobber Erik blant annet mot å kvalifisere seg til OCC, verdensfinalen på 50 kilometer terrengultraløp. Det største og mest langsiktige målet ligger fortsatt noen år fram i tid.
– OL i randonee individuell i 2030 er kanskje det største målet. Men det generelle målet er å kunne leve av idretten. Muligheten ligger der dersom jeg klarer å prestere på de største scenene, sier han.
Trives best ute
Når Erik ikke trener eller konkurrerer, er det ofte naturen han trekkes til. Han liker å gå turer, og om høsten bruker han mye tid på jakt.
– Det blir både hjort, elg og rypejakt.
I tillegg følger han med på fotball, med Ålesund og Liverpool som favorittlag.