Kvinnehelse handler ikke bare om forskning, nasjonale strategier og politiske festtaler.

En lang historie for kvinner og barns helse

I 130 år har Sanitetskvinnene arbeidet for bedre helse og trygghet for kvinner, barn og familier. Allerede i 1914 åpnet organisasjonen sin første kontrollstasjon for mor og barn, forløperen til dagens helsestasjoner. I dag er Sanitetskvinnene Norges største frivillige kvinneorganisasjon, og arbeidet for en trygg svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er fortsatt en av våre viktigste kvinnehelsesaker.

Historien har også sterke lokale røtter i vår region. Orkdal Sanitetsforening bygde i 1908 det som senere utviklet seg til Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus. Vårt nærsykehus. Sanitetskvinnene var både eiere og en drivende kraft i utviklingen av sykehuset fram til det ble solgt til Helse Midt-Norge i 2003.

Denne historien minner oss om hva sanitetskvinner alltid har gjort: Vi ser behov, tar ansvar og sier fra når helsetilbudet ikke gir innbyggerne den tryggheten de trenger.

Én jordmorvakt skal dekke seks kommuner

Nå står jordmorberedskapen og følgetjenesten i Surnadal og Rindal i fare for å bli svekket. Om dagens lokale jordmorvakt i Surnadal ikke blir videreført, vil det også berøre de fødende i Rindal, som nyter godt av hennes kompetanse når hun er på vakt for de fødende i Surnadal i dag.

Etter det vi kjenner til, skal én jordmorvakt nå kanskje dekke seks kommuner: Orkland, Hitra, Frøya, Heim, Rindal og Surnadal. Til sammen utgjør dette rundt 44 000 innbyggere og et svært stort geografisk område. Dette er ikke en kritikk av jordmødrene som skal stå i tjenesten. Det er en bekymring for om ordningen i det hele tatt vil gi dem mulighet til å være til stede når de trengs.

Avstandene kan ikke organiseres bort

Avstandene fra Orkdal til Skei, Bøfjorden, Todalen og andre deler av kommunen vår er lange. På vinterføre kan reisetiden bli enda lengre. Dersom jordmoren allerede er på et annet oppdrag, kan det være umulig å nå fram til den fødende før ambulansen må starte reisen til sykehuset.

Da er det grunn til å spørre om dette virkelig kan kalles en døgnkontinuerlig jordmorvakt og følgetjeneste? En følgetjeneste må være mer enn en ordning der jordmoren kanskje kan møte den fødende underveis. Jordmoren må ha kapasitet og være nær nok til faktisk å komme fram.

Likeverdige tjenester krever lokale løsninger

Sanitetskvinnene arbeider nasjonalt for at det skal være nok erfarne jordmødre, at jordmorkapasiteten i kommunene styrkes, og at gravide og fødende får et forsvarlig tilbud uavhengig av hvor i landet de bor. Likeverdige helsetjenester betyr ikke at tilbudet skal organiseres likt overalt. I distriktene må det tas hensyn til avstander, vær, vinterveier og risikoen for flere hendelser samtidig.

Lokal kompetanse må tas vare på

Vi har lokal jordmorkompetanse og jordmødre som ønsker å arbeide i våre kommuner. Denne kompetansen må brukes til å bygge et robust og framtidsrettet fagmiljø. Vi må også planlegge for rekruttering og sikre at noen kan overta når erfarne jordmødre etter hvert går av med pensjon. Et lokalt fagmiljø er lett å bygge ned, men svært vanskelig å bygge opp igjen.

Kommunene må bruke stemmen sin

Det er helseforetakene som har ansvaret for finansieringen og organiseringen av følgetjenesten. Men kommunene har også et ansvar for å arbeide aktivt for innbyggernes trygghet og for at de får forsvarlige tjenester. Derfor forventer vi at både administrasjon og folkevalgte i Surnadal og Rindal bruker sin stemme og lokalkunnskap i arbeidet med å sikre forsvarlige løsninger fremover.

På lengre sikt mener vi at Norge trenger en statlig fullfinansiert og øremerket ordning for jordmorvakt og følgetjeneste. Tryggheten til gravide og fødende skal ikke være avhengig av kommunegrenser, lokale budsjetter eller hvilken helseforetaksregion de bor i.

Dette er nasjonal kvinnehelse i lokal praksis

Kvinnehelse handler ikke bare om forskning, nasjonale strategier og politiske festtaler. Det handler om hvilke tjenester kvinner faktisk møter der de bor.

Det handler om hvorvidt en gravid kvinne i Bøfjorden, Rindal eller på Skei kan være trygg på at en jordmor er tilgjengelig når fødselen starter. Det handler om hvor langt jordmoren må kjøre, om hun allerede er opptatt med et annet oppdrag, og om hun rekker fram før ambulansen må dra videre.

Dette er en lokal beredskapssak, men også en nasjonal kvinnehelsesak.

Sanitetskvinnene har gjennom historien bygd helsetilbud der samfunnet manglet dem. Nå ber vi om at et viktig tilbud ikke bygges ned før det er dokumentert at den nye løsningen gir gravide og fødende minst like god trygghet som i dag.

Når minuttene teller, er det ikke nok at jordmoren er på vakt. Hun må være nær nok til å komme fram.

Styrene i

Surnadal sanitetsforening
Todalen Sanitetsforening
Rindal sanitetsforening