-Vi he nå vi vil sæj!

Svarrabærje teaterlag er ute med "Make Surnadal grettj again!!". De hadde premiere på Storstuå i Surnadal kulturhus torsdag kveld - den første av tre forestillinger.

Bildene er fra generalprøven onsdag.

Nivået på skuespillet er skyhøyt. Her var det svært mange gode parodier hvor det vises godt at de hadde gjort hjemmeleksen sin og studert de de etterligner nøye. I forestillingen får vi oppleve utmerket bruk av fakter og "fere", mimikk, eksemplariske sangopptredener, og det er mange og lange replikker som sitter som spikret.

Lagspillere

De har mange flinke medspillere på laget. Rett foran scenen sitter sufflør Merete Sæter som startet som sufflør allerede før kulturhuset var bygget, og revyene ble fremført på Nordmøre Folkehøgskule. Hennes første revy var Flammedanserinnen.

Instruktøren er tidligere styreleder i Svarrabærje teaterlag Camilla Hyttebakk som har vært med på å skape revyer i en lang årrekke både på scenen og på mange andre vis, og som kjenner Surnadal godt.

Frank sPoon Botten og Ola Langli har full kontroll på lyd og lys, Kai Røen har sørget for plakaten, og for scene, kulisser og rekvisitter Steinar Ranes, Ingrid Ranes, Ragnhild Mogstad Løfaldli og Lasse Løfaldli.

Og hva er revy uten musikk? Kapellmester på piano Rolf Paulsen styrer stødig musikerne under hele forestillingen. Med seg har han Kristen Røe på trommer, Rune Dalager på gitar og Torbjørn Kvande på bass.

De nyrekrutterte imponerte

Det var fem som debuterte for teaterlaget denne gangen, men ut fra prestasjonene er det tvilsomt det var første gang de stod på en scene. De imponerte stort. Disse var Elise Røv, Emilie Brede Riksheim, Ingebrigt Løfaldli, Ingrid Hansen Røv og Maren Lovise Øby. De storspiller hele gjengen, og det er umulig å se at de er nye på laget da de holder det samme høye nivået som resten av gjengen.

De nye aktørenes gjennomføringer er bemerkelsesverdig, og det ble servert både vakker sang og godt skuespill. De var - som de andre - på plass med fullt fokus, gode innlevelser og bruk av mimikk, og replikkene satt som et skudd.

Gamle travere

Her er det også vanskelig å trekke frem enkelte da nivået på prestasjonene var svært god, men at Nils Inge Aasgård absolutt krydrer revyen er ingen overraskelse. Denne gangen imponerer han med en strålende imitasjon hvor han spiller Bergsvein Brøske i velkjent, optimistisk stil.

Det samme med Ingebrigt Røen. Han er en stødig og erfaren revyaktør. Her er det ikke spart på noe, og han viser at «de gamle er eldst».

Men hvorfor er det så mange trafikkskilt overalt? Eirik Nordvik har vist at han er en svært god skuespiller i mange, mange år. Her i sin velkjente rolle som sterkt engasjert Chat GPT hvor vi får «forklaringene» på enkelte ting det har vært spekulert i rundt om i bygda.

Og sist - men ikke minst - Tore Flostrand Skei med sin unge alder, har allerede rukket å være med på mange revyer for Svarrabærje teaterlag. Han er som vanlig veldig god i å spille sine roller, og viser at selv om de gamle er eldst så er de yngre hakk i hæl.

Strålende sangprestasjoner

Ida Kaspara Hyttebakk får virkelig vist hva hun er god for både som skuespiller og sangerinne. Sammen med flere enestående sangtalenter - både fra «den gamle gjengen» og den nye - gir rindalingen sangen en stor og velfortjent plass i denne forestillingen.

Det er også her vanskelig å trekke frem enkelte sangere da det var mange som bidro med sine sterke og vakre stemmer, og laget utnytter sangressursene i gruppen med å fremføre flerstemt sang og koring.

Ett av de beste sangnumrene var "Dæm så står på" etter Silje Beate Holtens idé, med melodien "Danse mot vår". Her hedrer de dugnadsånden til de frivillige i bygda, og viser at ting ikke skjer av seg selv. Det er alltid noen som står bak og passer på at ting er på plass. Men det er viktig at mange bidrar så ildsjelene ikke utarmes.

I ubalanse

Blant politikerne i kommunestyret i Surnadal kan det gå heitt for seg. Å prøve å løse opp i dette kan by på utfordringer. I sketsjene om "Team Pølsa" tar de politikermiljøet i kommunestyret på kornet, og har mange treffende poeng.

Dermed blir ikke Ann Iren den eneste med navn Pettersen på scena. Øystein "Pølsa" Pettersen blir parodiert av Ingebrigt Løfaldli, noe han behersker godt. Men klarer Pettersen like godt å beherske det å prøve styrke samarbeidet og tilliten mellom politikere i kommunestyret i Surnadal?

Målet er å få budsjettet i balanse. Klarer Pølsa å hjelpe de i mål, eller kan det forvirre mer enn det gagner å få politikerne i ubalanse istedet?

Det var to sketsjer om dette, to nummer som definitivt ligger på toppen av numrene i revyen med svært gode parodier.

Over kanten?

Teaterlaget gikk tidligere ut med at de blant annet ville speile og sparke bygda. Det kan virke for at de ønsker å overraske med ting som er på kanten, og noen plasser kan det føles som om de går for langt.

Blir det kulturarv i nye omgivelser? Det kan være vanskelig å balansere hvordan vi skal videreføre kulturarven samtidig som vi viser hensyn til de berørte i Hyldbakk-saken. Navnevalget på kulturfestivalen som ble kjent denne uken gikk ikke ubemerket hen.

Angående imitasjonen av ordføreren er det lekt med fiktive hendelser og ugjerninger som trass godt skuespill kan føles upassende. I tillegg har de med en sang som ser på Kong Harald sin bortgang på en uventet måte. Kanskje ikke alt passer å bli spøkt med? Kongens død er eksempel på det, og opprippingen i Hyldbakk-saken kunne vært utelatt av flere hensyn.

Men har revygjengen løsningen på hvordan effektivisering av legekontoret kan gjøres, og hvilke spørsmål stilles angående datasenter? Og klarer Svarrabærje teaterlag å "Make Surnadal Grettj Again"? Det finner du ut av ved å bestille deg billett på en (eller to) av de to siste forestillingene. Det er kun få billetter igjen, så her må du være rask skal du sikre deg plass.

Flere bilder