Følelser, skam og livet generelt

Ingrid Graue Handeland kan mye om å leve med ADHD, og har et ønske om å spre informasjon til andre om temaet. Du møter henne i Surnadal kulturhus den 24.november. Treffast i Surnadal, som har en undergruppe for personer med ADHD, i samarbeid med Sparebank 1 SMN og Svorka inviterer til en kveld om temaet. Ingrid ble selv diagnostisert med ADHD i en alder av 19 år.

Ingrid kommer fra Odda, men bor i dag på Sotra utenfor Bergen. Hun jobber til daglig i NAV og og hovedsaklig med oppfølging av ungdom. I tillegg til dette driver hun eget firma, og har tre barn. 

Trollheimporten har tatt en prat med henne, og hun kan fortelle at hun gleder seg til å besøke Surnadal. 

Hvem er Ingrid?

Ingrid beskriver seg selv som et veldig engasjert menneske som har mange jern i ilden. Hun er veldig glad i å snakke og formidle. Dette er noe hun alltid har likt, men motivasjon i det hun driver med,  formidling av informasjon om ADHD, er det hun selv savnet når hun fikk diagnosen. Dette er hennes måte å bidra med den kompetansen hun har inn i debatten. Hun opplevde tidlig at det ikke ble snakket åpent om hvordan det er å ha ADHD. Hun ønsket derfor selv å bidra til åpenhet rundt temaet og til at de som trenger å vite mer får anledning til det. 

Det kan være vanskelig å oppdage ADHD hos enkelte barn, da de vil ha ulike atferdsuttrykk. Det er ikke alle barn som er veldig aktive fysisk, ufokuserte og ukonsentrerte, men det kan komme til uttrykk på andre vis. Ingrid beskriver seg selv som faglig sterk på skolen, og hun har gjennomført en universitetsutdanning. Hun var et veldig pratsomt barn, som hadde vanskelig for å vente på tur, avbrøt samtaler, "var mye" og tok mye plass. Dette er tegn man ofte ser hos kvinner med ADHD. Hun fikk ofte høre: 

"Men Ingrid, vent til det blir din tur. Hvorfor klarer du ikke å vente? Du må rekke opp hånden!"

Siden hun var flink på skolen, ble hun ikke fanget opp som et barn med ADHD. Det er ofte at barn blir fanget opp når de ikke mestrer skolen, og blir hengende etter faglig. For Ingrid kunne relasjoner med andre være vanskelig, eller uforståelig, som hun beskriver det selv. 

Ba om utredning for ADHD

Ingrid ble henvist fra fastlege til DPS, og fikk en utredning der. Den viste at hun ikke hadde noen utfordringer,  og hun fikk beskjed om at det ikke var noe galt. Det var etter at hun selv hadde lest om ADHD, og ba om at de så nærmere på akkurat det, at hun ble kartlagt og diagnostisert. Hun forteller at hun da skåret høyt på de fleste områder i testene. Da var det ingen ingen tvil, forteller hun.

Flere som har symptomer på ADHD får ikke utredning for dette, da de har jobb, familieliv og mestrer livet tilsynelatende bra. Kriterier for å få utredning er blant annet at du skal ha funksjonsnedsettelse på minst to områder i livet. Skal man da vente til man er utenfor jobb, skilt eller har mistet alle vennene sine for å få hjelp? Da har det kanskje gått litt for langt, mener Ingrid.

Motediagnose?

Ingrid er bestemt på at det ikke er en motediagnose. At mange diagnostiseres med det nå, har en naturlig forklaring, forteller hun. Når det er fokus på noe, så blir det oppdaget flere tilfeller. Hun mener at de som diagnostiseres nå er både de barna som har det, samt voksne som har uoppdaget ADHD. Derfor blir tallene kunstig høye. Antall kvinner som får diagnose har økt de siste årene, men forskning viser at det fortsatt er flere menn som har diagnosen. 

Det har også i de senere årene vært mange kjendiser som har stått frem med at de har ADHD, forklarer Ingrid.

 – Det fremstår som veldig mange, men jeg tror mer det handler om at de som står frem med ADHD, og deler åpent, ofte er dem som allerede er åpne, fordi de enten er influensere, skuespillere eller musikere. Kreative mennesker som er flinke til å bli synlige innenfor det de gjør, sier Ingrid.

Når det gleder ADHD er det mye snakk om diagnosekriterier, medisiner, og om det er for mange eller for få som har diagnosen. Det er mindre snakk om følelsene bak, og hvordan det oppleves. Det er dette som er hovedtematikken til Ingrid og som hun vil belyse under foredraget i i Surnadal. Hun setter også søkelyset på skamfølelsen enkelte kan kjenne på, av å ikke mestre hverdagen slik de ønsker. 

– Jeg er opptatt av at vi skal ordne livet vårt slik at det fungerer, så er jo det det beste! Det trenger ikke å bli mer komplisert enn det. sier hun.

Får hundre meldinger i uken

Ingrid forteller at hun får omtrent hundre meldinger i uken fra folk som søker informasjon om hvor de kan søke hjelp til å håndtere livet sitt, og få verktøy, slik at hverdagen blir bedre. Hun stiller seg spørrende til kapasiteten til helsetjenestene i så måte, har de nok tid til å informere om gjeldende tilbud? Og er det opparbeidet gode nok tilbud? Medisin er ett av flere verktøy. Har vi et skoleverk og et arbeidsliv som er rigget for å håndtere personer med nevrologiske utfordringer? Dette er ofte personer med flere ressurser, som er uutnyttet i arbeidslivet. Vi har et samfunn som stiller sterke krav til fungering, og du skal henge med på veldig mye. 

– Som å lese om seg selv

Trollheimsporten var også i kontakt med Ann Kristin Bruset, som har vært i spissen for å få Ingrid til Surnadal. Hun forteller at de er heldig som har fått henne til hit, da Ingrid er fullbooket til langt ut i neste år.  og at Ann Kristian ser frem til at hun gjester Storstua på mandag. 

Ann Kristin forteller at hun fant Ingrid sin konto på Instagram da hun var på søken etter å finne seg selv. Det Ingrid skrev på sin konto var som å lese om seg selv, forteller hun, og dette var ektemannen Per også enig i. Ann Kristin fikk diagnosen i en alder av 56 år.