Appen «Hjelp 113» nær to millioner nedlastninger

– Appen gir trygghet i alle faser. Trygghet i å vite at du har den, trygghet dersom du får bruk for den, og trygghet etterpå fordi den som trenger det har fått kyndig hjelp. Det sier krisepsykolog Atle Dyregrov om appen «Hjelp 113», som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse står bak gratisappen «Hjelp 113». «Hjelp 113» brukes til å automatisk dele din posisjon med nødsentralene når du ringer 113 via appen. Nøyaktige koordinater gjør at ambulanse og legehelikopter finner deg lettere, noe som kan spare livsviktig tid.

I tillegg kommer du i kontakt med det samme kompetente fagpersonell som når du ellers ringer 113. Over 1,87 millioner nordmenn lastet ned appen.

– I krisesituasjoner vil vi nesten alltid følge anvisninger fra de vi anser som ledere, og med appen «Hjelp 113» får du tidlig kontakt med noen som vet mer enn deg selv. Appen korter ned responstid, hevder psykolog Atle Dyregrov.

Dyregrov er en av grunnleggerne av Senter for Krisepsykologi, og har jobbet med oppfølging av plutselige dødsfall som hjertedødsfall, selvmord og ulykker i nesten 40 år. Han er regnet som en pionér innen krisepsykologi, og har en mange års erfaring med å hjelpe både barn og voksne gjennom sorg og kriser.

– Jeg følger opp mange pårørende, og har sett hvor virkningsfullt og beroligende det er å få gode anvisninger om hva en skal gjøre i krisesituasjoner. Den rolige framtoningen som hjelpeapparatet møter deg med skaper trygghet i situasjonen, sier han.

– Appen gir trygghet i alle faser. Trygghet i å vite at du har den, trygghet dersom du får bruk for den, og trygghet etterpå fordi den som trenger det har fått kyndig hjelp. Både jeg og min kone har hatt den lenge, og nå har jeg også lagt den på forsiden på telefonen min, legger han til.

Senker terskelen for å hjelpe til

Ifølge en spørreundersøkelse Norstat har gjort på vegne av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ringer 1 av 3 nordmenn 113 for sent. De spurte oppgir i større grad at de vil sjekke puls eller legge personen i sideleie før de ringer nødnummeret.

– Når man havner i akutte situasjoner glemmer mange hvilke nummer de skal ringe, da har de det tilgjengelig direkte i appen. Nå har vi i tillegg lagt inn det nasjonale legevaktsnummeret i appen for mindre akutte hendelser, sier Jørgen Hauge Skogmo.

Han er prosjektleder for sanntidsteknologi i Norsk Luftambulanse Teknologi, og har tidligere jobbet som luftambulansekoordinator ved AMK Oslo. Han har sett i praksis hvor viktig Hjelp 113 er for å sikre raskere hjelp til de som trenger det mest.

– Ringer man via appen kan man med trygghet vite at nødsentralene mottar posisjonen din, uavhengig av AML-posisjonering og andre måter å finne din lokasjon på, sier han.

Han fastholder at appen gjør folk tryggere i akutte situasjoner, og tror at bevisstheten om at man har den på telefonen gjør det enklere å kontakte nødetatene.

– Jeg tror det at man har nummerene lett tilgjengelig senker terskelen generelt. Man skal uansett ha lav terskel for å ringe dersom man er usikker på en situasjon. La fagpersonell ta den beslutningen for deg, oppfordrer han.

Påstanden vinner gjenklang også hos psykolog Dyregrov.

– Det er åpenbart at terskelen for å agere senkes. Man blir mindre utrygg i situasjonen. Appen er et kjempefint tiltak, og det er flott at nyere teknologi kan hjelpe oss å redde liv, fastslår han.

Ny løsning lar etatene se hva som skjer

I tillegg til å dele din posisjon med nødetatene, har du nå også mulighet til å benytte deg av videosamtale når du ringer. Slik kan legevakten eller 113-sentralen få bedre overblikk over situasjonen og bistå med livsviktig hjelp ved at de kan se hva som skjer på stedet. Hauge Skogmo har vært en pådriver for å få en slik videoløsning implementert i appen.

– Hvis operatøren har behov for å benytte video for å styrke sin beslutning og veiledning så vil de via appen ha mulighet til å gjennomføre video med sentralen selv om man har litt dårligere dekningsforhold der man ringer fra, forteller han.

Årsaken er at operatøren kan skalere ned og dermed senke oppløsningen på videooverføringen når appen brukes. Følgelig kan videooverføring opprettholdes også med dårlig dekning. Så langt har de ulike legevakt- og AMK-sentralene som bruker tjenesten brukt video for å se hva som skjer nær 25 000 ganger.

Også denne løsningen mener Dyregrov er en ekstra betryggelse.

– Kommer du til en situasjon der for eksempelvis et lite barn har druknet og trenger livreddende førstehjelp kan en være usikker på hva barnet tåler av hjertekompresjoner. «Hvordan skal jeg gjøre det? Kan jeg knekke ribbeina, kan jeg gjøre skade?» Med en gang du kommer i kontakt med noen som vet og som ser hva som skjer, så er det enklere.

– Ha beredskapen på plass

Samtidig som Dyregrov mener vi er prisgitt moderne teknologi og nye løsninger i akutte situasjoner, minner han på om at det er nyttig å ha grunnleggende førstehjelpskunnskap i hodet også.

– Man bør ha beredskapen eller fremgangsmåten på plass, og den må man ha i hodet. Dette bør mest mulig være en ryggmargsrefleks, slik at vi ikke blir for avhengig av appen.

Han bedyrer viktigheten av førstehjelpskurs, og at det er nyttig å gå gjennom denne kunnskapen ofte nok slik at man husker de viktigste tipsene dersom uhellet skulle være ute.

– I oppfølging jobber jeg med mentale strategier, hva man skal gjøre i ulike situasjoner etter en krisesituasjon. Slike mentale strategier kan være nyttige å innarbeide også på forhånd. Du kan ikke bruke en app for slikt. Da må man kunne elementær førstehjelp – man må ha sin «app i hodet».