Anonymt leserinnlegg. Trollheimsporten kjenner innsenderens identitet.

Kjære Surnadal kommune, ett år etter

Over ett år har gått siden jeg skrev mitt forrige anonyme leserinnlegg. Da valgte kommunedirektøren å svare med positive ord om åpenhet og et ønske om dialog. I dag skriver jeg til dere på nytt, fordi jeg nå dessverre må konstatere at situasjonen ikke har bedret seg. Tvert imot opplever vi at utfordringene har blitt tydeligere.

Det er godt kjent at ROBEK-statusen gir oss stramme økonomiske rammer. Likevel må ikke økonomiske innsparinger gå på bekostning av arbeidsmiljøet og den personalpolitiske ivaretakelsen. Slik situasjonen fremstår i dag, opplever vi at personalpolitikken ikke treffer behovene til de ansatte.

Til min kollega som svarte meg i fjor: Takk for støtten. Jeg er helt enig i at det kollegiale samholdet på gulvet er enestående. Det er den store innsatsen fra de ansatte ute i tjenestene, og det interne samholdet oss imellom, som holder hjulene i gang. Men vi kan ikke drifte en hel kommune over tid basert utelukkende på de ansattes lojalitet og vilje til å strekke seg.

I fjor oppfordret ledelsen til dialog gjennom de etablerte kanalene. Dessverre oppleves ikke disse kanalene som trygge nok i praksis. Sannheten er at mange ansatte kvier seg for å ytre bekymringer av frykt for negative reaksjoner eller sanksjoner fra sine overordnede. En stor andel av kollegiet støttet budskapet mitt i fjor, men valgte å gjøre det i det skjulte fordi risikoen ved å være åpen oppleves som for stor.

I stedet for at signalene ble tatt på alvor, opplevde vi at det ble brukt mye energi på å forsøke å finne ut hvem som sto bak innlegget. Når søkelyset rettes mot å identifisere kritikere fremfor å løse de underliggende problemene, svekker det tilliten og stopper den åpne dialogen som ledelsen selv etterlyser.

Siden i fjor har situasjonen tvert imot forverret seg. Vi ser at dyktige fagfolk velger å slutte. Opplevelsen er at ledelsen i for liten grad er til stede for de ansatte, og at de som oppleves som sårbare eller som velger å si ifra, ikke får den støtten de trenger. Flere kollegaer har valgt å flytte over to nabokommuner eller privat sektor. Tilbakemeldingen fra disse er konsekvent: De opplever en helt annen kultur der de blir sett, hørt og verdsatt på en måte de ikke ble her.

Samtidig øker sykefraværet blant oss som er igjen og prøver å opprettholde tjenestetilbudet. Arbeidspresset er svært høyt i alle ledd. Likevel opplever vi at signalene fra toppen primært handler om at vi må jobbe raskere og mer effektivt.

Prioriteringene fremstår som vanskelige å forstå når kommunen skal spare penger. Det brukes betydelige summer på eksterne konsulenter for å finne sparetiltak. Resultatet av disse prosessene oppleves ofte bare som ytterligere kutt, økt arbeidspress og en opplevelse av at slitte ansatte ikke lenger er ønsket. Dette oppleves som demotiverende for oss som står i førstelinjen hver dag.

Kjære ledelse: Ekte dialog krever at dere faktisk lytter til de ansatte, ikke at det reageres negativt når noen benytter seg av ytringsfriheten. Vi har forståelse for ROBEK og er innstilt på hardt arbeid, men vi kan ikke akseptere en ledelseskultur som tærer på sine egne medarbeidere.

Hvordan planlegger Surnadal kommune å møte disse utfordringene fremover?

Hilsen fortsatt frustrert ansatt