Sissel Johansen med utstilling i Galleri Finstuå

Sissel Johansen (f. 1974 i Bergen) er oppvokst i Surnadal og i Trøndelag, og bor og arbeider nå i Oslo. Hun har bachelor i materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo og master i kunst fra Kunstakademiet i Bergen. Hun arbeider for tiden hovedsakelig med tekstil. De senere årene har hun vist arbeider i bl.a. Bærum Kunsthall, Galleri Salhus og i kunstloungen på Nitja senter for samtidskunst. I 2025 mottok hun Norske Kunsthåndverkeres studentpris i Bergen.

Sissel Johansen om arbeidene sine:

Gjennom å jobbe med tekstilfarger og etseteknikk på silke og bomull tematiserer jeg spørsmål knyttet til følelsene vi bærer i oss og til bevissthet, arv og hukommelse:

Selv i det som har hardnet til, det som er innkapslet, tilstivnet og dødt, vil noe trenge gjennom, vil noe slippes ut. Smerte, men også potensiale, blir overført fra generasjon til generasjon og ligger som en kime i oss. Det ligger i cellene, i kroppen, i underbevisstheten og kan glimtvis stige opp til bevisstheten. Det finnes liminale rom i oss, der vi står midt mellom tilstander, midt mellom å holde fast og å gi slipp, mellom å frykte og å våge.

Arbeidene mine bygger jeg opp med flere lag ved å legge på og ta vekk farge, og slik blir forholdet mellom å dekke til og å avsløre sentralt både i arbeidsprosessen og i tematikk. Prosessen er både fysisk og intuitiv. Tekstilene dynkes først i fargebad før jeg heller, drypper og maler med flytende farge og ets. Resultatet ligger i spennet mellom å kontrollere og det å slippe til materialenes egen kraft: Fargen trekker inn i tekstilet på egne premisser, mens hvitetsen – som tar vekk farge - skaper overraskende resultater. Arbeidet krever en lyttende holdning – både overfor materialenes iboende egenskaper og overfor mine egne indre lag. Slik blir arbeidene også et rom for selvgranskning.

Med en tidligere utdannelse i psykologi er hele min praksis styrt av en interesse for forholdet mellom kropp og psyke, og arbeidet med tekstil som materiale gjenspeiler dette: Fargen blir gjennom kjemiske prosesser ett med tekstilfibrene ned på molekylnivå – ikke ulikt slik kropp og sjel er ett. Inspirasjonen bak min praksis er hentet fra bl.a. psykologiske teorier om implisitte minner – dvs. språkløse erfaringer vi bærer som spenninger og beskyttende «panser» i kroppen. Gjennom arbeidene ser jeg nærmere på hvordan vi fysisk og emosjonelt bærer våre liv – hva vi skjuler, hva vi beskytter, og hva som trenger gjennom overflaten.

ANNONSE: