– Et meningsfylt oppdrag som er vanskelig å løse, det er perfekt!

I mai i år kunne du lese en om den nye rindalsbedriften AgriCare AS på Trollheimsporten. I løpet av de siste månedene har Tor Øistein Skjermo kommet mye nærmere løsningen for å bekjempe kvast hos storfe. Nå har han sendt inn produktet til patentering, og han håper å få en tilbakemelding fra patentstyret før jul.

Tor Øistein forteller at han har gått igjennom og undersøkt et titalls forskjellige sensor-metodikker, som drone, radar, kamera mm. Han har klart å ekskludere og koke det ned til en eller to metoder som er mulige å bruke. Dette har vært en vesentlig prosess i prosjektet.

Kan ikke vise fram produktet enda

Etter at Trollheimsporten var innom sist har Tor Øistein installert en liten lab på kontoret sitt. Her har han laget prototyper som nå er sendt inn til patentstyret.

Så lenge detektoren ikke er patentert kan han ikke vise fram prototypen. Enn så lenge må vi nøye oss med å få se en innvendig del av den, nærmere bestemt en del av den komponenten som finner metallet.

Testet med gode resultater

Tor Øistein forteller at han har bygget flere prototyper, og i løpet av sommeren har han testet dem ute i felten hos lokale gårdbrukere.

– Det gikk veldig bra. Testene har vist at vi klarte å detektere metall i nyslått gras, og ganske dypt nyslått gras. Da vet vi at at det teknisk sett er mulig å detektere metall gjennom gras. Det har vært en x-faktor i seg selv, sier han.

AgriCare AS fikk finansiering på forprosjektet av Innovasjon Norge i mars, og stiftelsen Lokalt Løft ble også med på dette. I forprosjektet ble det som nevnt utarbeidet en prototype som ble testet. Det ble også gjennomført en kartlegging av markedet og muligheter for salg.

– Da forprosjektet var ferdig måtte vi vurdere om resultatene var gode nok. Og det var de definitivt, sier Tor Øistein, og fortsetter:

– I august begynte vi å se oss om etter finansiering av prosjektet videre. Vi skaffet flere nye investorer, og fikk med oss Innovasjon Norge og Lokalt Løft igjen. Vi fikk finansiert, med god margin, drift fram til at vi skal begynne å produsere pilotserier til våren.

Den mest kapitalkrevende fasen

Arbeidet med å bygge opp organisasjonen er allerede i gang. Etter hvert må man ansette folk som skal produsere, utføre service, selge osv.

Fra mars/april neste år skal de begynne å legge til rette for industriell produksjon. Det er denne fasen som krever mest kapital, forklare Tor Øistein. Det må bygges maskiner som skal lage det endelige produktet, og det skal produseres en serie med pilot-detektorer som kan testes neste sommer. Dette krever store investeringer.

Det er fortsatt bare Tor Øistein som er ansatt i firmaet, men de leier inn en del kompetanse. Det gjelder blant annet grafisk design, mekanisk design, patentarbeid og markedsundersøkelser. 

Vil produsere mest mulig lokalt

Tor Øistein har hele tiden planlagt at mest mulig av firmaets produksjon skal foregå lokalt, enten i Rindal eller i nabokommunene. Detektoren han utvikler et mekanisk-elektrisk produkt, og det trengs folk til å sette det sammen.

Han håper og tror at elektronikken kan produseres hos Inission (tidligere SimPro) på Løkken Verk.  Tor Øistein har samarbeidet med Inission i over tjue år, og beskriver dem som en svært dyktig og hjelpsom samarbeidspartner, også i arbeidet med utviklingen av dette nye produktet. Samarbeidet fungerer slik at Tor Øistein lager en tegning og et underlag, og Inission produserer kretskort ut fra dette. Kretskortet settes inn i en mekanisk bit på detektoren. Både denne sammenstillingen og mest mulig av den mekaniske framstillingen ser han for seg kan foregå lokalt i regionen, gjerne i Rindal.

– Jeg vet hvor mange dyktige folk som finnes her i bygda, så jeg er ikke bekymret. Jeg vet at alt kan lages her, sier han.

Prisen er hovedfokus

Samtidig vet han at han må ta hensyn til pris. Salgsprisen på detektoren må være på et nivå som gjør at så mange som mulig av gardbrukerne, helst alle, har råd til det. 

– Det er ca 800.000 storfe i Norge, fordelt på ca 11.000 gårder. Alle disse bør jo ha tilgang på utstyr som sikrer dyra deres metallfritt fõr. Det er prioritet nummer én, slår Tor Øistein fast.

– Det betyr at hele konseptet, helt fra idéen, protypen og alt, er designet med kostnad som hovedfokus. Jo lavere kostnad vi får på produktet, jo flere kan kjøpe det, legger han til.

Monteres på landbruksredskap

Detektoren som Tor Øistein har utviklet skal være enkel å bruke, og monteres på landbruksredskap som brukes til innhøsting. Der vil den scanne kontinuerlig etter metaller, og varsle når det oppdager noe, slik at traktorføreren rekker å stoppe, finne og fjerne metallet før det havner i rundballpressa eller finsnitteren. 

Tor Øistein bekrefter at det er enklere å finne store metallbiter enn små. Avstanden er avgjørende. Jo mindre metallbiten er, jo nærmere metallet må detektoren være for å oppdage den. Eksempelvis vil en mutter vil ha liten respons, mens en ståltind fra ei rive vil ha stor respons.

Det er selvsagt enklest å finne drikkebokser mens de fortsatt er hele, og det er også det viktigste for å begrense skadepotensialet. Tor Øistein påpeker at skadepotensialet i en stor metallbit, som en drikkeboks, er mye større enn i en liten metallbit. En liten metallbit blir én metallbit i fôret, mens en stor metallbit kan bli mange små, spisse biter i fôret. Når en drikkeboks kommer inn i ei rundballpresse eller finsnitter blir den delt opp i mange små spisse biter. Da er skadepotensialet veldig stort, og i verste fall kan flere dyr bli skadet av biter fra én enkelt boks. Derfor er det så viktig å oppdage og fjerne metallet før det blir delt opp i småbiter.

Detektoren kan finne alle slags metaller, men drikkebokser av aluminium er definitivt det største problemet i denne sammenhengen. Det kastes ufattelig mange drikkebokser i naturen, særlig i veikantene, og mange av disse havner i grovfór.

Mangler studier

Tor Øistein har forsøkt å finne informasjon om hvor mange dyr som blir skadet av kvast. Det finnes nesten ikke informasjon om dette i Norge, men han har funnet noen tall fra studier i Sverige. Han forteller at 1,5 prosent av storfe som leveres til slakt i Sverige får påvist skader fra kvast i kroppen, og påpeker at dette bare de dyra man faktisk finner metall i. Her er det sannsynligvis store mørketall.

Hvis man overfører prosenttallet til Norge, så betyr det skader på 12.000 dyr. Det sier litt om omfanget. Det finnes ingen statistikk på hvor mange dyr som dør av dette, men det har vært estimert 1000 - 1500 dyr pr år i Norge. Hvert tilfelle er er betydelig økonomisk tap for gardbrukeren, typisk 40.000 - 50.000 kroner pr ku, i tillegg til at det er en traumatisk opplevelse, og det dyrevelferds­messige aspektet. Kvast kan også medføre sykdom, gjentatte betennelser, smerte og redusert vekst hos dyret.

Stort omfang

Tor Øistein sier at han skulle ønske at det ble gjennomført undersøkelser på omfanget av kvast. Dersom alle storfe som kommer til slakt i en periode ble skikkelig undersøkt, og metall i kroppen ble registrert, så ville man få mye bedre oversikt over omfanget av problemet. 

Uansett vet han at omfanget er stort. Han viser til en nylig studie fra NMBU, der 181 gardbrukere ble spurt om problemet. 89 prosent av de spurte hadde opplevd å finne biter av aluminium, enten på forbrettet eller på jordene i forbindelse med slåtten. 46 prosent av de spurte mener at de har hatt tap av dyr på grunn av aluminiumsbiter i fôret. Slik er det også lokalt. Alle gardbrukerne Tor Øistein har snakket med om dette kjenner noen som har mistet dyr på grunn av kvast. 

Han påpeker at problemet faktisk er økende. Bruken av drikkebokser er nemlig i konstant vekst. Bare i Norge selges 300 millioner drikkebokser pr år. Selv med 98 prosent gjenvinning, den høyeste gjenvinningsprosenten i verden, så havner 6 millioner bokser utenfor gjenvinningssystemet hvert år. Mange av disse havner på jordet. Hvis man går inn for å finne flasker og bokser langs veiene, så kan man plukke pant for tusenvis av kroner hver vår.

Meningsfylt arbeid

Tor Øistein er tydelig veldig engasjert i det arbeidet han driver med. Han synes det å hjelpe gardbrukere og redde dyreliv er veldig meningsfylt, og har allerede sett effekten av det han har funnet fram til. Ikke minst er dette en teknisk utfordring som må løses, og han liker slike utfordringer. 

– Jeg har det jeg trenger: et meningsfylt oppdrag som er vanskelig å løse. Det er perfekt, smiler han. 

Avslutter med en oppfordring

Tor Øistein forteller at gardbrukerne som har vært involvert i testing av detektoren gleder seg til produktet kan tas i bruk. Alle har sagt at de vil være med og teste pilot-detektoren neste sommer. 

– Det skorter ikke på folk som er villige til å prøve. Det gir dem et håp om at problemet kan løses. Det haster å få dette produktet ut på markedet. Det kan berge dyr fra første meter, sier Tor Øistein.

Han avslutter med ei oppfordring til gardbrukere, både lokalt og i resten av Midt-Norge. AgriCare har nylig satt i gang en markedsundersøkelse, først og fremst på nett, men de vil også ta direkte kontakt med gardbrukere og spørre om deres erfaringer med kvast, og hva de tenker om å få mulighet til å kunne bruke en slik detektor. Han håper at gardbrukerne er velvillige til å svare på spørsmål.