Så mye dyrere har det blitt å bo

Siden 2020 har det blitt 113 887 kroner dyrere å bo i Trondheim, en økning på 90 prosent. I alle kommunene i Trøndelag har bokostnadene steget med mellom 49 og 90 prosent i samme periode. Fra i fjor har de økt i 37 av de 38 kommunene. 

I samme periode har det blitt 99 640 kroner dyrere å bo i Ålesund, en økning på 85 prosent. I Møre og Romsdal har bokostnadene steget med mellom 60 og 94 prosent i samme periode. I motsetning til landet som helhet har de også økt fra i fjor i Møre og Romsdal, i Ålesund med 11 475 kroner. 

– Økningen de siste årene merkes fortsatt i lommeboka. Mange boligeiere har gjort alt riktig: spart, kjøpt bolig og tatt vare på den. Likevel har det blitt mye dyrere å bo, og mindre til overs i hverdagen. Tallene bekrefter at det har blitt trangere for mange, sier distriktslederne for henholdsvis Huseierne i Møre og Romsdal, Are Opdahl og  i Trøndelag, Bjørn Tore R. Strømmen i en pressemelding tirsdag.

Betydelig lavere i Rindal og Surnadal

I våre kommuner, Rindal og Surnadal, er bokostnaden betydelig lavere.

I Trondheim, som er dyrest i Trøndelag, må en huseier belage seg på 240 292 kroner i årlige kostnader. Deretter følger Malvik med 233 458 kroner. I Rindal er de årlige bokostnadene i 2026 på 167 050. Økningen i Rindal er på 57 % siden 2020. 
Billigst er det å bo i Namsskogan, med boutgifter på 148 475 kroner. 

I Møre og Romsdal er Ålesund som nevnt dyrest, med nødvendige boutgifter på 216 437 kroner. Molde er den nest dyreste kommunen, med 206 354 kroner. I Surnadal er de samme utgiftene 172 595, en økning på 72% siden 2020.
Billigst er det å bo i Fjord, med 157 515 kroner.

Nesten en tredjedel av lønna går til å bo 

De siste ti årene har bokostnadene doblet seg, og en større del av inntekten går nå til å bo. Det viser Bokostnadsindeksen, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse for Huseierne. I 2020 brukte en vanlig husholdning i Norge 22 prosent av inntekten etter skatt på nødvendige boutgifter. I år er andelen 31 prosent. Bokostnadene har riktignok gått noe ned på landsbasis i år, men prognosene tilsier at de øker igjen allerede neste år. 

Strømmen i Huseierne mener utviklingen er bekymringsfull, og ber lokalpolitikerne ta grep: 

– Vi frykter at mange politikere mangler oversikten over hva det faktisk koster å bo i sin kommune. Hver avgift vedtas for seg, men det er boligeierne som sitter igjen med en bunke regninger de ikke kan velge bort, sier Odahl og Strømmen i Huseierne. 

En av fem mener egen økonomi er utfordrende

Opinion har spurt befolkningen hvordan de opplever husholdningens økonomiske situasjon i hverdagen, med dagens husstandsinntekt. En av fem boligeiere mener det er svært eller ganske utfordrende å få endene til å møtes. I tillegg svarer tre av ti at de har utsatt planlagt vedlikehold på grunn av trang økonomi. 

– Det har vært mye debatt om folk har fått bedre eller dårligere råd. Når de økte bokostnadene går ut over både hverdagsøkonomien og muligheten til å ta vare på eget hjem, er det et alvorlig signal, avslutter Opdahl og  Strømmen. 

Bokostnadsindeksen inkluderer: 

• Rentekostnader 

• Kommunale gebyrer 

• Energikostnader 

• Forsikring 

• Eiendomsskatt 

• Vedlikeholdskostnader 

Bokostnadene er beregnet for en vanlig enebolig på 120 kvadratmeter, og omfatter eiendomsskatt, kommunale gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader.