– Det er fint i Oslofjorden, men det kan ikke sammenlignes med fjorden hjemme

Navn: Tiger Gartè

Alder: 44 år 

Fra: Surnadal 

Bor: Storo 

Yrke: Sjefredaktør og styremedlem i Egmont

Hvordan var det å vokse opp i Surnadal? 

– Det var veldig fint for min del å vokse opp på bygda, fordi det ga meg mange gode forutsetninger til det jeg skulle gjøre videre. Jeg følte at jeg hadde med meg et lass med levd liv og erfaringer da jeg flyttet til Oslo. Oppveksten min i Surnadal har satt seg i meg, og jeg har med meg mange gode verdier derfra. Det å vokse opp på bygda gjorde også at man måtte være kreativ og finne på mye selv. Man fikk en type frihet som jeg tror er vanskelig å finne i Oslo. Jeg tenker at mine barn aldri kommer til å få oppleve helt det samme her – å dra ut med venner og finne på ting uten smarttelefon eller at alt må være planlagt. I Surnadal kunne jeg ta med en fiskestang og si at jeg gikk oppover elva i skogen på morgenen, og komme hjem til kveldsmat. Ingen telefon, men etter hvert med masse trygghet på egne evner.

– Jeg tror man blir litt mer robust av å vokse opp på bygda, fordi det på mange måter kan være litt tøffere. I byene har man mange flere alternativer og flere mennesker rundt seg. Når man kommer fra et lite sted, tror jeg man blir flinkere til å finne sitt eget fellesskap og tilpasse seg. Jeg har mange vennskap fra bygda som er sterke, og som jeg tror kommer til å vare lenge. I Oslo har jeg også fått mange bekjente, men jeg har ikke nødvendigvis den samme nærheten til dem. Derfor setter jeg veldig pris på at jeg vokste opp på bygda, og jeg tror oppveksten min der har gitt meg mye som jeg kommer til å ta med meg videre i livet, både jobbmessig og ikke minst privat. 

Hvorfor flyttet du til Oslo? 

– Det er en gøy historie egentlig. Jeg hadde nettopp gitt ut min første bok som het "Burnout", jeg bodde fremdeles i Trondheim på den tida. Gjennom denne utgivelsen ble jeg kjent med Arve Juritzen som nettopp hadde startet sitt eget forlag i Oslo. Jeg startet å jobbe litt for han. Etter hvert fikk jeg jobbtilbud i Byavisa i Trondheim der jeg skulle få starte et nytt utelivsmagasin. Da måtte jeg si opp hos Arve, men det ville ikke han. Han sa at jeg kan få en fast jobb hos forlaget hans, men jeg måtte komme ned til Oslo innen tre dager. Da flyttet jeg og jobbet der i flere år. Det var en ekstremt givende tid, og jeg lærte mye både av Arve og det å jobbe i et lite selskap og forlag, hvor jeg fikk veldig mye tillit og frihet. Da jeg først flyttet så tenkte jeg egentlig ikke å bli værende i veldig mange år, men nå har jeg to barn som går på skole her og har ingen planer om å flytte med det første. 

Hvordan var overgangen til storbyen, største kontrasten? 

– For meg var det veldig enkelt å omstille seg, jeg syntes heller ikke overgangen var så stor. Den største overgangen var når jeg fikk barn, jeg tenkte jeg aldri kunne oppdra barn i Oslo, og var veldig skeptisk til det. Så gikk det bedre enn forventet. Vi fikk et miljø hos Sagene IF, skolen og nærområdet. Overgangen og forskjellen hjemmefra merkes best når jeg har besøk fra Surnadal eller Trondheim. De synes det er veldig rart og annerledes og litt for stort, og da tenker jeg kanskje litt ekstra på forskjellene. 

Hva savner du mest hjemmefra? 

– Jeg savner mer plass til å boltre meg på; å dra til Kalkstranda, fjellet, Trollheimen og å være på sjøen. Det er fint i Nordmarka og Oslofjorden også, men det kan ikke sammenlignes med fjellet og fjorden hjemme. Jeg savner å gå rundt uten mas og stress. Det merkes godt. Jeg savner også tilliten til folk, her kan du ikke legge igjen noen ting, det må passes på, du må låse døren og være varsom hele tiden. De er litt snillere med hverandre hjemme enn de er her. I Surnadal kunne vi dra på ferietur uten å låse døra. I Oslo blir jeg stressa hvis jeg ikke låser balkongdøra når jeg skal ta en dusj. 

Hva savner du minst? 

– Klimaet, jeg savner minst sommerdager med 11 grader og regn, mens her i Oslo er det 30 grader og sol nesten hele sommeren. Det var kanskje ikke så verst å flytte allikevel kan jeg av og til tenke da.

Føler du deg fortsatt som Surnadaling? 

– Ja, 100%! Det er alltid i meg uansett. Det er jeg veldig stolt av. Det er folk som prøver å arrestere meg når jeg sier jeg bare er en enkel bygdegutt, men jeg er fortsatt fra bygda og kommer aldri til å føle meg helt hjemme i storbyen, jeg føler meg mer hjemme i Surnadal og på bygda. 

Kunne du tenkt deg å flytte tilbake en dag? 

– Tja, kanskje en dag, men det tror jeg i så fall er ganske lenge til. Kanskje som pensjonist for å skrive bøker eller finne roa i fjellet. Det kan absolutt skje det. 

Ville du anbefalt andre å flytte? 

– Det tenker jeg folk må finne ut av selv. Det er mer enn nok folk i Oslo, og jeg trenger ikke oppfordre til å bidra til boligprisøkning her. Om du er oppvokst i Surnadal så tenker jeg det er fint å prøve noe annet for å utforske litt. Reise eller bo et annet sted, det er alltid en mulighet for å dra tilbake. Og det er mange muligheter utenfor bygda. 

– Det er faktisk slik man sier at man kan ta gutten ut av bygda, men ikke bygda ut av gutten, avslutter Gartè.