Ungdom med spiseforstyrrelser blir dårligere mens de venter på hjelp

Ingvill Dalseg, Fylkespolitiker Trøndelag Høyre og jordmor

Jeg blir bekymret når jeg leser at helsevesenet ikke har kapasitet til å behandle unge som sliter med spiseforstyrrelser. Mer bekymret blir jeg, når det nå stilles spørsmål fra fagfolk, ved hvilken behandling barn og unge mottar og om behandlingen virker.

Stein Frostad, erfaren forsker på spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitets sykehus, etterlyser statistikk fra behandlere slik at helsevesenet kan se hvilke metoder som gir best resultat. «Barn har rett på behandling, det er et betydelig forbedringspotensial». Frostad kaller mangelen på oversikt et demokratisk problem, og etterspør data på hvordan det går med pasienter med anoreksi.

Helseforetakene sier de aldri har behandlet flere og at de bruker mer tid og penger på å behandle unge med spiseforstyrrelser. Forskjellene i gjennomsnittlig ventetid for helsehjelp hos BUP er store mellom helseforetakene. For eksempel må unge som søker hjelp hos BUP i Helse Midt-Norge vente nesten 2 uker lengre på helsehjelp enn unge i Helse Vest.

Jeg og Høyre mener regjeringen må prioritere denne utfordringen og ikke la unge blir dårligere mens de venter på hjelp. Ventetiden må ned, det må prioriteres mer penger til behandling av spiseforstyrrelser og vi må gi hjelp som faktisk hjelper. Jeg mener en del av løsningen også er styrket samarbeid med private og ideelle organisasjoner.

Dessverre går regjeringen motsatt vei. De kutter i øremerkede midler til Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), Norges største lavterskeltilbud for spiseforstyrrelser, og avvikler fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg en ordning som har åpnet for at flere får nettopp den behandlingen de trenger for spiseforstyrrelser, raskere.

Jeg har møtt ungdom som kjemper med at mat og kropp tar all plass i livene deres. Ikke bare i de unges liv, men ofte blir en hel families hverdag påvirket. Jenter og gutter forteller om et tankekjør av dimensjoner, hvor fokuset er mat, aktivitet, hvordan ser jeg ut, jeg er en belastning for min familie - en kamp om å holde ut i egen kropp og i eget hode. Vi må gi rask hjelp, når ungdom sliter med spiseforstyrrelser, ingen skal måtte stå uten støtte og hjelp.

Det bør være et krav til at behandling som barn og unge mottar er kunnskapsbasert, og at vi gir den hjelpen som faktisk hjelper. Den må tilbys raskt, og det må være likt over hele landet – eller hva mener minister Kjerkol?