Bettan og Are skapte julestemning i Rindal kirke

Trollbundet

En nær fullsatt kirke ble trollbundet i nesten to timer da Bettan (Elisabeth Andreassen), Are Hembre, kapellmester Trond Hustad og Trio no Treble gjestet Rindal fredag kveld.

Gjestene er på turné hvor de skal gjennomføre tolv konserter tilsammen i kirker og kulturhus i Trøndelag. Dette er den niende i rekken.

Perfekte forutsetninger

Det er iskaldt ute. Den første vinterkulda viser seg, og en spark står parkert ved porten til kirka.

Inne sørger Kjell Ove Grimsmo for god lyd mens Marius Høston er lysansvarlig og setter stemningen med ulike farger i den julepyntede kirken.

Alt peker mot at det skal bli en nydelig kveld med god julestemning med kvalitet.

Julestemning

Are synger første vers av «Tenn lys» før Bettan tar mikrofonen og synger med sin svenske aksent i andre vers. Hun har glitrende klær som minner om da hun sammen med Hanne Krogh vant Eurovision Song Contest med «La det swinge» i Göteborg i 1985. De fremfører en nydelig versjon av sangen hvor de to enerne synger duett som i mange av numrene i den nesten to timer lange konserten.

Are skildrer naturen på turen til konserten; det snødekte landskapet, månen og ikke minst Rindal kirke:

-Man får ikke mer julestemning enn det, sier han før han introduserer Bettan og smiler:

-Og selveste julestjernen er med på turnéen.

Lokalt innslag

Are introduserer en god venn og kollega Jo Sverre, som forteller at han gleder seg til å komme tilbake om to uker for å feire «Jula i hæmbøgda mi».

Én av de to sangene han fremfører har nettopp tittelen «Jula i hæmbøgda mi», en nyutgitt sang hvor han mener teksten er en mellomting av fiksjon og selvbiografi.

Trollheimsportens utsendte blir stolt på rindalingenes vegne, og kjenner det gjør godt å komme seg bort fra hverdagens kav og mas, få senket skuldrene og lene seg tilbake og nyte musikken og stemninga.

Allsang

Neste sang ut er «Nordnorsk julesalme» hvor Are uten musikk i første vers fyller kirkerommet med sin kraftige stemme «mot lyset og adventstida».

Uti konserten sier Are:

-Men du, Bettan, det er artig i synge selv, men det er mye artigere å synge sammen.

Det blir allsang av kjente julesanger som «O jul med din glede» hvor Bettan og Are bukker og neier i midtgangen og «Så går vi rundt om en enebærbusk» hvor Are viser at nåtidens menn håndterer godt å vaske med et gammeldags vaskebrett.

Nydelig Duett

Bettan siterer Jo Sverre, om at alt blir forsterket i juletiden; som sorg, glede og savn.

Hun tenker tilbake på hvordan hun og Jan Werner Danielsen ble en duo, og er tydelig takknemlig på tiden de hadde sammen.

Are gjør en – som Bettan beskriver – fantastisk innsats når de to opptrer med sangen «Duett», sangen som Bettan og Jan Werner vant Melodi Grand Prix med i 1994.

Høy humorfaktor

Trio no Treble (Tre uten diskant) holder stemninga oppe og har et par artige innslag alene, med en god dose humor.

Trioen består av Lars Marius Hølås, Eivind Rossbach Heier og Jostein Bolås Brødreskift. De spiller bratsj, cello og kontrabass, og ønsker å ikke «bare spille andrefiolin».

De får publikum til å le med sine artige påfunn, og tar saken i egne hender og spiller en nydelig instrumental av «Juleverset fra Stangvik» og en klassisk versjon av «La det swinge» på humoristisk vis.

Denne trioen er virkelig delaktig til den løse og gode stemningen fredag kveld.

Mer av Bettan og Are

-Vil du være min Céline Dion, så skal jeg være din Andrea Bocelli igjen, spør Are.

En ny duett fra de to serveres på sølvfat.

Om den siste sangen Bettan synger alene, sier hun:

-Denne sangen her kom til meg da jeg trengte den som aller, aller mest.

«Gabriella´s song» fremført av selveste Elisabeth Andreassen er alle forunt.

En verdig avslutning

Bettan forteller at hun har kost seg masse, og ønsker alle en fin advent og fin jul, før de avslutter med - som Are sier - indrefileten av julesanger: «Deilig er jorden».

Det er en verdig avslutning med stående applaus av de 140 fremmøtte som trosset vinterkulda for å oppleve den enestående julekonserten.

Vi håper gjestene kommer tilbake neste år. For som Jo Sverre sa, at når det blir tre ganger, blir det en tradisjon.

Dette vil vi gjerne oppleve igjen!