Ønsker involvering og medvirkning i lokalsamfunnet

I september i år vedtok kommunestyret i Surnadal å starte en reguleringsprosess for området ved trafostasjonen, etter at Magnora Scale Surnadal AS hadde henvendt seg til kommunen med ønske om å etablere et datasenter der. En annen utbygger ønsket å etablere datasenter på Holtamoen, men dette ville ikke kommunestyret går videre med.

Når det gjelder mulig etablering av datasenter i området ved trafoen er oppstart av reguleringsplan kunngjort på Surnadal kommune sin hjemmeside. Fristen for innspill fra berørte parter er satt til 9. desember 2026.

Oppfordrer til involvering og medvirkning

For utbyggeren Magnora Scale Surnadal AS er folkemøtet som ble arrangert onsdag kveld en del av arbeidet med involvering og medvirkning i lokalsamfunnet. Trond Aasgård og Stein Bjørnstad fra Magnora Scale Surnadal AS og plankonsulent Audun Sletten fra Sweco presenterte planene for etablering av datasenter, og de frammøtte fikk anledning å komme med innspill både før og etter presentasjonen.

Aasgård representerte eierselskapet FinansGruppen Eiendom AS, og Bjørnstad representerte eierselskapet Magnora Data Center ASA. Sweco er innleid for å utføre planarbeidet.

Den største eierandelen i Magnora Scale Surnadal AS har Magnora ASA, som eier 52 prosent av Magnora Data Center ASA, som igjen eier 60 prosent av Magnora Scale Surnadal AS. Magnora ASA og Magnora Data Center ASA er begge norske børsnoterte selskaper, det vil si at eierstukturen endres fortløpende. Magnora jobber med prosjektutvikling internasjonalt, og har ifølge Aasgård og Bjørnstad lyktes godt med det. Magnora Data Center ASA jobber med sol-, vind- og batteriprosjekter, samt utvikling av datasenter, i flere land. Selskapet eier og driver allerede to mindre datasenter i Norge.

Andre eiere i Magnora Scale Surnadal AS er altså FinansGruppen Eiendom AS fra Kristiansund med 32 prosent og Anders H. Schau & Co med 8 prosent. Aasgård fortalte at FinansGruppen Eiendom AS har mye erfaring med næringsutvikling fra flere store prosjekter i Norge tidligere. 

Kvalifisert til å stå i "strømkø"

Magnora Scale Surnadal AS er allerede kvalifisert av Statnett for å stå i kø for å få tildelt strøm til prosjektet. Det betyr blant annet at eierne av selskapet har dokumentert hvordan prosjektet skal finansieres, forklarte Aasgård. Forpliktelsene selskapet har inngått står fast selv om eierstrukturen i selskapet endrer seg, slo han fast.

Et av spørsmålene som ofte blir stilt er hvem som er brukerne av datasenter som dette. Bjørnstad forklarte at brukerne i stor grad er næringsliv, offentlig virksomhet og folk flest. Dette datasenteret vil mest sannsynlig bli brukt enten til skylagring eller til levering av kunstig intelligens. Eierne kan garantere at det ikke vil bli brukt til utvinning av kryptovaluta. 

70 arbeidsplasser eller mer

Magnora Scale Surnadal AS ser for seg at datasenteret vil skape omtrent 70 arbeidsplasser lokalt. Det kan også bli flere arbeidsplasser, avhengig av hva datasenteret blir brukt til. Det er snakk om flere forskjellige typer arbeidsplasser. Selskapet legger vekt på å bruke lokale leverandører i stor grad i byggefasen.

En lang og komplisert prosess

Håvard Stensønes, som er arealplanlegger i Surnadal kommune, fikk ordet for å fortelle om kommunens arbeid med saken. Han forklarte at planprosessen er ganske komplisert, med mange steg, så den er langvarig. I løpet av prosessen er det mange muligheter til komme med innspill. Den første muligheten er innspill til hva planprogrammet skal inneholde. Dersom noen har spørsmål om dette så kan de ta kontakt med de som jobber med plan i kommunen. 

Stensønes forklarte videre at det aktuelle området ved trafoen er definert som et LNFR-område, altså et landbruks-, natur- og friluftsområde med reindrift inkludert, i kommuneplanens arealdel. Tiltaket er altså i utgangspunktet til strid med formålet som er lagt i kommuneplanens arealdel. For å endre dette må man altså igjennom en svært omfattende prosess. Selv om man starter denne prosessen er det på ingen måte sikkert at formålet med området vil bli endret. Kommunestyret har fortsatt mulighet til å si nei.

Ønsker innspill om bruken av området

Sletten fra Sweco nevnte i sitt innlegg at regjeringen nylig har signalisert at man tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for datasentre. Det kan altså bli krav om konsesjon for å få tilknyttet strømkapasitet på den størrelsen som kreves her. Aasgård tilføyde at utbyggeren mener at dette er et så godt prosjekt at at det vil få konsesjon. Han er sikker på at man vil klare å oppfylle konsesjonsvilkårene.

Sletten orienterte om området, om hva som skal utredes, og hva som er kartlagt om bruken av området. I denne innspillsrunden ønsker man innspill til hva som bør utredes. Man ønsker også innspill om hva området brukes til i dag, når det gjelder for eksempel jakt og fritidsaktiviteter. Dette skal kartlegges nå, og det er ikke alt man kan søke seg fram til på nett. 

Ingen ekstra kostnader for kommunen

Aasgård forklarte at reguleringsprosessen ikke innebærer ekstra kostnader for kommunen, fordi utbyggeren betaler for de tjenestene kommunen utfører iht. kommunens gebyrregulativ. Dersom prosjektet blir realisert vil det derimot generere betydelige inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt.

Et kraftknutepunkt

Videre påpekte Aasgård at Surnadal er et kraftknutepunkt i Norge. Hovedforbindelsen mellom nord og sør i strømnettet går gjennom kommunen. Han mener derfor at Surnadal er en svært god lokasjon for et datasenter. Det produseres også mye kraft i Surnadal, og bare en liten andel av den strømmen blir brukt i kommunen.

– Strømmen blir brukt uansett

Aasgård sa at dersom man velger å ikke bruke mer strøm lokalt, så vil strømmen i stedet gå til andre datasentre som nå planlegges i Midt-Norge. Når strømmen går videre til et annet datasenter innenfor samme strømprisområde, så vil det ha akkurat samme innvirkning på strømprisen lokalt, påpekte han. 

– Skal man sørge for å skape arbeidsplasser i Surnadal, eller skal man sende strømmen videre? Strømmen vil bli brukt, enten til datasenter eller noe annet, så Aasgård.

Krav om dieselaggregater

Det ble stilt en rekke kritiske spørsmål fra salen. Ett av spørsmålene var hva slags krav man har til backup på strømproduksjon. Bjørnstad svarte at det mest sannsynlig vil være krav om backup på omtrent 20 prosent av strømforbruket. Dette løses med dieselaggregater, og man må ha diesel på lager for drift i to døgn, i tillegg til batterier.

Avkjøles med vann i lukket krets

Datamaskinene skal kjøles ned med vann i en lukket krets. Verken Grytbekken eller Surna skal bli berørt. Målet er å få etablert næringsvirksomhet i området som kan benytte seg av overskuddsvarmen. Varmen må utnyttes ganske nært datasenteret, for det er ikke lønnsomt å sende vannet over avstander, ble det forklart. Dersom man ikke får utnyttet overskuddsvarmen så kan vannet avkjøles i et kjøletårn. 

Når det gjelder spørsmålet om støynivå, så kan ikke selskapet gi et klart svar enda. Planen om lukket vannavkjøling gir helt klart mindre støy enn vifter, men støynivået er en av faktorene som nå skal utredes. Det som er sikkert er at det er visse krav til støynivå i et slikt prosjekt, og dersom det beregnede støynivået blir for høyt så vil det sette en stopper for hele prosjektet.

Det ble stilt spørsmål om prioriteringsrekkefølgen når det gjelder tilgang på strøm i en eventuell situasjon der det blir mangel på strøm. Dette kunne heller ikke utbyggerne svare på.

Oppfordrer til en positiv holdning

Ordfører Hugo Pedersen fikk ordet mot slutten av møtet. Han slo fast at vi skal ha datasenter i Norge, så vi kommer ikke utenom utbygging. Vi trenger KI, og samfunnet effektiviseres stadig. Han påpekte at dette også er viktig av forsvarshensyn. Videre sa han at han som ordfører i utgangspunktet tar godt imot alle henvendelser fra ulike aktører som ser mot Surnadal.

– Kommunedirektøren og jeg starter med møter. Jeg legger vekt på seriøsitet, åpenhet og god dialog. Slik har det vært i denne prosessen, og kommunestyret har sagt ja til et reguleringsarbeid, sa ordføreren, og fortsatte:

– Det betyr ikke at vi politikere har sagt ja til prosjektet. Jeg har heller ikke sagt ja. Men vi ønsker å se nærmere på det, og i en slik reguleringsprosess vil vi få gode svar på alt det blir spurt om her i dag. Jeg setter stor pris på engasjementet. 

Pedersen påpekte at det blir opp til politikerne å ta den endelige avgjørelsen.

– Vi må huske at vi skal ha utvikling i Surnadal. Vi skal ha bosetting, vi skal ha levende grender. Det er viktig at vi har folk som har lyst til å komme hit og som har lyst til å skape noe. Det møter jeg med åpne armer.

Ordføreren tilføyde at han samtidig er litt kritisk, men at han egentlig ikke er redd for dette. Han viste til at det nå kommer nye nasjonale føringer, slik at det ikke blir enkelt å bygge datasenter. Det er et krav at det skal være til samfunnskritisk nytte.

– Det er ikke sikkert at jeg sier ja til datasenter, men jeg vil i alle fall oppfordre alle til å ha en positiv holdning og se muligheter, være åpne, spørrende og nysgjerrig på en positiv og god måte, sa Pedersen.

Direkte nyhetssending på NRK

NRK Møre og Romsdal sendte et TV-innslag direkte fra Sagatun helt mot slutten av møtet. Se innslaget ca. 5 minutter ut i nyhetssendinga fra NRK Møre og Romsdal.