- Vi ble behandlet som alle andre, selv om vi var unge jenter

Hos Sollid Mek. Verksted i Surnadal finner vi to jenter som valgte å gå teknologi- og industrifag (TIP) på videregående skole i Surnadal.

Rindalingen Lise Christensen og surnadalingen Valeria Dannevig har begge fast jobb på Sollid Mek. etter å ha tatt fagbrev gjennom bedriften i oktober i fjor.

De forteller at interessen for mekking og motor var motivasjonen for å søke yrkesfag.

- Jeg ble ofte med pappa på jobb da jeg var yngre, og fikk prøve litt av hvert innenfor skruing og mekking. Etter hvert fant jeg ut at jeg hadde anlegg for å gjøre det bra innenfor fagfeltet, forteller Valeria.

Lise har tidligere gått studiespesialisering på videregående i Trondheim, men ble i ettertid interessert i bil og mekking gjennom kjæresten. Hun bestemte seg dermed for å begynne på TIP i Surnadal for å dyrke interessen videre.

Sammen begynte de skolegangen i Surnadal, og ble etter hvert godt kjent med hverandre.

- Klassen vår besto av veldig mange jenter, noe som var ekstra gøy, forteller Lise.

Begge benytter anledningen til å skryte av Linda Øye, som var en av lærerne de hadde på skolen. Jentene syntes det var både inspirerende og motiverende at både klassekamerater og lærere ikke bare besto av det motsatte kjønn.

Ingen forskjellsbehandling

Gjennom yrkesfag fikk elevene muligheten til å dra på utplassering til en lokal, relevant bedrift. Som lærebedrift tar Sollid Mek. imot både elever på utplassering, samt lærlinger.

Lise var på utplassering der da hun gikk vg1, mens Valeria var utplassert der i løpet av 2. året. De regner med at det var noe av grunnen til at de fikk lærlingplass på det mekaniske verkstedet i etterkant.

- Det hjalp nok helt sikkert at de kjente oss litt fra før, sier Valeria.

Begge synes at de ble godt mottatt av bedriften, både under utplasseringen og i lærlingtiden, og er spesielt fornøyd med at de ikke ble forskjellsbehandlet av de andre ansatte.

- De gjorde ikke forskjell på oss, og vi ble behandlet som alle andre, selv om vi var unge jenter. Det setter vi stor pris på, forteller Lise.

- Vi fikk det samme ansvaret som andre, og ingen så på oss som noe mindre kunnskapsrike, fortsetter Valeria.

Både under lærlingtiden og senere som ordinære arbeidstakere, synes de at arbeidsutfordringene har vært passe, og de har fått god støtte de gangene de har hatt behov for det. Alle de ansatte i bedriften har fungert som gode støttespillere.

- Det er spesielt fint å vite at de andre ikke går rundt og skryter av oss for hver minste ting vi gjør. Vi får skryt når vi fortjener det, og da blir det ekstra gøy og motiverende å få det, ler Valeria.

Fersk læremester

Under lærlingtiden hadde Lise og Valeria en bortimot fersk faglig leder. Simon Kattem hadde det meste av ansvaret for begge to under lærlingtiden.

- Det skal han ha mye skryt for. Han var en kjempeflink læremester, og håndterte godt å ha oss begge som lærlinger, selv om vi skulle ta fagbrev innenfor to forskjellige områder, forteller Valeria, og fortsetter:

- Han har mye tålmodighet, viser interesse og er veldig hjelpsom. Han skal ha mye av æren for at jeg klarte fagbrevet så godt som jeg gjorde.

Simon synes det var fint å ha så ivrige og engasjerte lærlinger å ha ansvaret for. Med tanke på at det var første gangen at han var ansvarlig læremester, syntes han det gikk mye bedre enn forventet.

- Det har vært gøy å se at lærlingene har tatt så store steg både faglig og praktisk på så kort tid. Og det er selvsagt veldig trivelig å høre at de begge er fornøyde med oppfølgingen de fikk, smiler han, og legger til:

- Gøy å vite at vi har gjort noe riktig!

Fantastiske resultater på fagprøvene

Det er mye nerver når en skal gjennomføre en fagprøve. Både Valeria og Lise syntes det var skummelt.

- Vi kan jo det vi skal ta fagprøven i, for det er ikke første gangen vi skal gjøre det vi får oppgave om. Likevel er det skummelt, spesielt siden det er noen som skal stå å observere og bedømme det vi gjør, forteller Lise.

Hun fikk i oppgave å lage en vinsj, samtidig som at hun maskinerte manifold-deler. Valeria sin prøve besto også av flere deler, men hovedoppgaven ble å sveise en NetOx Trommel som skulle leveres til selskapet Biomarine.

Begge fikk «meget godt bestått», som er det beste resultatet de kunne ha fått. Med det fikk Lise fagbrev innenfor industrimekanikerfaget, og Valeria fikk det innenfor sveisefaget.

Nominerte til Årets lærling og Årets lærebedrift

Med de gode resultatene på fagprøvene og den gode oppfølgingen de har fått gjennom lærlingtiden, er både Lise og Valeria nominerte til å bli Årets lærling i Møre og Romsdal. Sollid Mek. har sjansen til å bli kåret til Årets lærebedrift. Nominasjonene hadde verken Valeria eller Lise forventet å få.

- Det kom veldig plutselig. Ingen av oss tenkte at de e-postene vi fikk med informasjon om dette tidlig i lærlingtiden ville være relevante, ler Valeria, og Lise sier seg enig.

Begge forteller at de ikke har noen store forventninger om å vinne, men at det er veldig kult å i det heletatt bli nominert.

- Om en av oss vinner blir det i så fall bare en bonus.

Hvem som blir kåret, får vi vite i løpet av februar.

Yrkesfag som den riktige veien

Verken Valeria eller Lise angrer på at de valgte å gå yrkesfag. De forstår at mange synes det kan være skummelt å velge yrkesfag, og at det kan føles som et valg en aldri får endret på.

- Jeg er jo et godt eksempel på at det er lov å angre seg, smiler Lise, med to videregående utdanninger under beltet.

Valeria poengterer at det aldri er for sent å enten begynne på noe nytt, eller angre på et valg en har tatt.

- Glade for å ha begge to

Daglig leder i Sollid Mek., Steinar Skrøvseth, er godt fornøyd med innsatsen fra de tidligere lærlingene, som nå er ansatt i fulltid hos bedriften.

- Vi er veldig glade for å ha begge to hos oss i fulltids arbeid, selv om lærlingtiden sikket var tøff, sier han.

Sollid Mek. har vært lærebedrift i flere år. De fem siste fagbrevene som har blitt tatt hos bedriften, har fått toppresultater, noe bedriften er stolte av.

- Vi strekker oss konsekvent etter å få de beste resultatene. Det er viktig for oss skape dyktige fagfolk som vil komme bedriften og resten av næringslivet til nytte, sier han.

Steinar forteller samtidig om den store mangelen på lærlinger i kommunen, og at dette er første året siden 2010 de ikke har lærling. Han håper det blir flere søkere fremover, da det er mange lokale bedrifter som gjerne vil ta imot lærlinger med åpne armer.

Det lokale næringslivet er avhengig av lokale fagarbeidere

På Surnadal videregående skole finner vi leder for Indre Nordmøre Opplæringskontor, Marit Drøpping.

Hun kan fortelle at det er en stadig økning i elever som velge yrkesfag, og i Møre og Romsdal er det per nå et flertall som søker yrkesfaglige studieretninger.

- Næringslivet i Surnadal er avhengig av at elever søker seg til yrkesfag. De fleste av næringene vi har i Surnadal og Rindal, baserer seg på fagarbeidere, så det er veldig gledelig at mange søker yrkesfag på Surnadal videregående, sier hun.

I år er det et stort kull som går ut fra 10. klasse, og dette er gode nyheter for lærebedriftene. I likhet med Steinar Skrøvseth, viser også Marit til at det i de senere årene har vært problemer med å få tak i nok lærlinger.

Både Surnadal og Rindal er avhengige av at flertallet av de som tar fagbrev, også blir værende og jobbe i dalføret.

- Det er ikke så mange som kommer utenfra for å finne seg arbeid her, og de som kommer for å ta fagbrev, drar ofte så fort de er ferdige, sier Marit.

Ofte er det slik at bedriftene som tar imot lærlinger, har et ønske om at de skal bli værende på arbeidsplassen, også etter fagbrevet er bestått.

- Dette er fordi det er ressurskrevende å ha lærlinger, forteller Marit.

Hun forteller også at det ofte er en garanti for å få fortsette i fast arbeid etter lærlingtiden, så lenge en gjør jobben sin og «oppfører seg som folk».

Oppfordrer til å søke yrkesfag

Hva unge velger å søke på videregående skole, er som regel påvirket av flere faktorer. Mange søker på det vennene søker, eller hva foreldrene mener en skal søke på, mens andre ganger kan det være rene tilfeldigheter hva man ender opp med å søke.

Marit benytter anledningen til å oppfordre unge til å søke yrkesfag.

- Fagarbeiderutdanningen er fireårig, og man får veldig gode garantier for å finne seg fast arbeid, samt at yrkene en kan få etter bestått fagbrev, begynner å bli godt betalt, forteller hun.

Det er også viktig å påpeke at med en yrkesfaglig utdanning og bestått en eller flere fagprøver, er det likevel mulig å søke på høyere utdanning. Her finnes det flere muligheter, for eksempel å ta ingeniørutdanning gjennom y-veien, søke på flere av de gode fagskoletilbudene vi har her til lands, eller du kan ta Mesterbrev.