Pressemelding fra Statsministerens kontor:

Fredag melder regjeringen at Norge går over til en normal hverdag med økt beredskap lørdag 25. september klokken 16.00.
Fredag melder regjeringen at Norge går over til en normal hverdag med økt beredskap lørdag 25. september klokken 16.00.

Norge går over til en normal hverdag med økt beredskap

Regjeringen har besluttet at Norge går over til en normal hverdag med økt beredskap lørdag 25. september klokken 16.00.

– Smittetallene synker. Sykehusinnleggelsene har flatet ut. I løpet av få uker forventer vi at store deler av den norske befolkningen er fullvaksinerte. Folkehelseinstituttet mener at det er liten risiko for at epidemien skal komme ut av kontroll, gi betydelig sykdomsbyrde eller true helsetjenestens kapasitet. Derfor kan vi gå tilbake til en normal hverdag. Vi vil fjerne de aller fleste smitteverntiltakene, sier statsminister Erna Solberg.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) har anbefalt å gå over til en normal hverdag med økt beredskap i månedsskiftet september/oktober. Etter å ha fulgt tett med på utviklingen denne uken, har regjeringen besluttet å gå over til en normal hverdag med økt beredskap lørdag 25. september kl. 16.

– Selv om hverdagen nå blir som normal for de fleste, er ikke pandemien over. Folk vil fremdeles bli syke og derfor er det viktig at alle vaksinerer seg. I tillegg vil samfunnet ha økt beredskap og raskt kunne iverksette tiltak hvis situasjonen tilsier det. Kommunene vil fortsatt ha en viktig rolle i å reagere hvis utbrudd fører til at kapasiteten i helsetjenesten utfordres, understreker Solberg.

Disse reglene og rådene gjelder i En normal hverdag med økt beredskap

Når vi går over til en normal hverdag, fjernes alle restriksjoner innenlands, med unntak av kravet om å gå i isolasjon hvis du er syk med covid-19. Dette gjelder fra og med lørdag 25. september kl. 16.

– Meteren gjelder ikke lenger. Vi kan da være sammen på samme måte som tidligere.

Vi opphever begrensningene på hvor mange som kan være sammen på arrangementer.

Det er slutt på krav om bordservering og innslippsstopp, sier Solberg.

Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon, bør du fremdeles teste deg. Det gjelder også vaksinerte.

Hvis du blir smittet med korona, må du isolere deg for å unngå å smitte andre. Det vil ikke være en anbefaling, men en regel som du kan få bot for å bryte.

Det anbefales at uvaksinerte som bor sammen med en som er blitt smittet, tester seg eller går i karantene. Det gjelder uavhengig av om man får symptomer eller ikke. Andre uvaksinerte nærkontakter trenger ikke å gå i karantene, men bør ta en test.

– Vi beholder også de rådene vi har blitt så godt kjent med: Om å vaske hendene ofte, hoste i et lommetørkle eller i albuekroken og holde oss hjemme hvis vi er syke, sier Solberg.

Selv om de aller fleste bransjestandarder og smittevernveiledere nå opphører, oppfordrer hun virksomhetene til å opprettholde gode smitteverntiltak, slik at kunder for eksempel har tilgang til håndsprit.

– Vi beholder trafikklysmodellen for skolene og barnehagene. Dersom den enkelte kommune mener at smittesituasjonen tilsier behov for å fatte vedtak om lokale tiltak, vil trafikklysmodellen gi god veiledning. Det er viktig for å gi elevene en mest mulig normal hverdag. Selv om stadig flere er vaksinerte, kan det fremdeles oppstå situasjoner hvor det er behov for lokale tiltak, påpeker statsministeren.

– Men kortversjonen er: Nå kan vi leve som normalt, understreker Solberg.

Justerer strategien

Regjeringens strategi har frem til nå hatt et overordnet mål om kontroll på pandemien. Men fordi så mange er vaksinerte, er det nå andre vurderinger av hva som er nødvendig for å ha pandemien under kontroll. Overgangen til en normal hverdag med økt beredskap, betyr at Norge går fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi.

– Det nye målet i regjeringens strategi er å hindre at pandemien fører til betydelig sykdomsbyrde og belastning på kapasiteten i kommunene og sykehusene. Samtidig skal folk ha en mest mulig normal hverdag. Offentlige tjenester skal gis på et forsvarlig nivå, og økonomien skal beskyttes, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Disse fire indikatorene skal brukes når myndighetene skal vurdere hvor stor sykdomsbyrde vi skal håndtere:

  • Hvor mange som er innlagt på sykehus
  • Hvor mange som er på intensivavdelinger
  • Aldersfordelingen blant de innlagte
  • Kapasiteten i kommunene

Smittetallene for covid-19 blir derfor mindre viktige fremover, mens den samlede belastningen som også inkluderer influensa og RS-virus, blir mer avgjørende.

Beredskapen fremover

– Vi avvikler de fleste nasjonale smitteverntiltakene, og kommunene får hovedansvaret for å iverksette tiltak og vedta lokale forskrifter dersom situasjonen tilsier det. Ved uoversiktlige og store smitteutbrudd som truer kapasiteten i kommunene, kan det for eksempel være nødvendig å innføre tiltak for særlig utsatte grupper, som for eksempel gamle og syke. Vi har hatt god dialog med kommunene, og har varslet dem både muntlig og skriftlig om at de må være klare til å innføre lokale forskrifter om nødvendig, påpeker Høie.

Kommunene må ha testberedskap fremover. De må kunne dele ut hurtigtester til 10 prosent av befolkningen per uke, ha kapasitet til å teste 1 prosent av befolkningen per uke og på en ukes varsel kunne øke testkapasiteten til 5 prosent. De må også opprettholde en vaksinasjonskapasitet tilsvarende 200.000 doser ukentlig og ha en beredskap som gjør det mulig å øke kapasiteten betydelig i løpet av fire uker.

De regionale helseforetakene må ha planer for at mange pasienter kan bli innlagt med covid-19 og andre smittsomme sykdommer samtidig, og ha beredskap for god analysekapasitet i laboratoriene og økt sykefravær blant de ansatte.

– Nasjonalt skal vi ha gode overvåkingssystemer som raskt fanger opp utbrudd og nye virusvarianter, men kommunene må selvsagt også følge med lokalt. Alt dette for at vi skal ha beredskap for å håndtere situasjonen dersom den endrer seg. Regjeringen har slått fast at vi må opprettholde denne beredskapen i alle fall ut året. Vi anbefaler at strategien revideres mot slutten av året. Men alle må være forberedt på at det også blir økt beredskap gjennom vinteren 2022. Regjeringen har forsikret kommunesektoren om at deres utgifter til dette vil fortsatt bli kompensert av staten, sier Høie.

Nasjonale råd og regler som gjelder i en normal hverdag med økt beredskap

Når myndighetenes råd og regler i hovedsak forsvinner, kan den enkelte velge selv hvilken risiko hun vil ta og hvilke tiltak hun vil praktisere. Avvikling av tiltak som nasjonale råd eller regler står ikke i veien for at enkeltpersoner kan velge høyere beskyttelsesnivå for seg selv. For eksempel kan de som ønsker større beskyttelse mot luftveisinfeksjoner velge å holde mer avstand til andre og selv benytte munnbind.

Håndhygiene

Vask hendene ofte. Bruk såpe og vann eller alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.

Hostehygiene

Bruk papirlommetørkle eller albukroken når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet og vask hendene etterpå.

Råd ved luftveissymptomer

Råd ved nyoppståtte luftveissymptomer (feber, hoste, sår hals, tap av lukte- og smakssans, nedsatt almenntilstand):

  • Hold deg hjemme
  • Test deg for covid-19. Dette gjelder først og fremst ungdom og voksne. Testing av barn kan vurderes i samråd med foresatt, for eksempel dersom barnet får nyoppståtte symptomer etter nærkontakt med bekreftet tilfelle.

Når kan man vende tilbake til jobb, skole etc.:

  • Ungdom og voksne bør ha en negativ covid-19-test før de vender tilbake.
  • Hvis symptomene forsvinner helt etter én dag kan man vende tilbake til jobb og skole.
  • Ved vedvarende symptomer bør en bli hjemme til allmenntilstanden er god, symptomene er i tilbakegang og en har vært feberfri i 24 timer, uten bruk av febernedsettende preparater. I de fleste tilfellene bør en holde seg hjemme i et par dager.
  • Ved mer alvorlige eller vedvarende symptomer, kontakt lege for vurdering.

Når du har testet negativt for covid-19, og symptomene er milde og allmenntilstanden ikke er påvirket, behøver du ikke holde deg hjemme. Ungdom og voksne kan gå tilbake til skole/jobb når de er i bedring eller samme dag som testen tas dersom indikasjon for testing var milde og vage symptomer. Du kan gå tilbake til skole/jobb selv om du har restsymptomer som rennende nese eller lett hoste.

Det kan gjelde egne råd for helsepersonell og enkelte andre yrkesgrupper.

Særskilt for barn i barnehage og barneskolealder:

Barn som kun er snørrete eller har tett nese eller kroniske luftveissymptomer, trenger ikke holde seg hjemme. Barn med nyoppståtte symptomer som feber, hoste, sår hals og nedsatt allmenntilstand, bør være hjemme, men kan gå i barnehage/skole når de er i bedring. Dette gjelder selv om barnet fremdeles har noen symptomer, slik som rennende nese eller lett hoste.

Testing

Det anbefales test for:

  • Alle med nyoppståtte luftveissymptomer eller andre symptomer på covid-19, uavhengig av vaksinasjonsstatus
  • Uvaksinerte hustandsmedlemmer eller tilsvarende nære til en som er smittet
  • Øvrige uvaksinerte nærkontakter

Utvidet jevnlig testing fases ut. Bruk av tidsbegrenset jevnlig testing kan vurderes i utbruddssituasjoner. Dersom det er større utbrudd, kan jevnlig testing i henhold til FHIs faglige veiledning være hensiktsmessig. Til dette formålet er selvtester anbefalt testmetode.

Dersom du tester positiv på en selvtest, anbefales det å ta en PCR-test for å bekrefte testresultatet.

Isolering ved smitte

Det er et krav om at personer som er bekreftet smittet av covid-19 skal isolere seg. Dette gjelder også for vaksinerte. Å isolere seg innebærer å oppholde seg i eget hjem eller på et annet egnet oppholdssted, isolert fra andre, så langt som mulig også fra andre i samme husstand.

Personer som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen 5 døgn etter symptomdebut og de har vært feberfri i minst 24 timer uten bruk av febernedsettende preparater.

Dersom den som tester positivt ikke er fullvaksinert og heller ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, teller man 5 døgn fra testdato.

Fullvaksinerte personer uten symptomer på luftveissykdom anbefales ikke testing. Dersom de likevel skulle teste positivt, bør de holde seg isolert i 2 døgn med tanke på eventuell symptomutvikling.

Smittesporing

Kommunenes rutinemessige smittesporing bør kun omfatte husstandsmedlemmer og tilsvarende nære, slik som kjærester.

Dersom du er smittet, eller foresatte til en som er smittet oppfordres du til å varsle øvrige nærkontakter og oppfordre til testing.

I helse- og omsorgsinstitusjoner og hjemmetjenester bør det gjennomføres smittesporing i henhold til egne beskrivelser.

Råd til nærkontakter

Uvaksinerte hustandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter til en smittet anbefales å avstå fra kontakt med andre i 7 dager eller teste seg.

Dersom du ikke utsettes for videre eksponering, kan du i stedet for å avstå fra kontakt med andre, velge å teste deg regelmessig. Det kan enten skje ved:

1. Daglig selvtesting i 7 dager

2. PCR-test annenhver dag i 7 dager

Vaksinerte husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære anbefales ikke å avstå fra kontakt med andre, men bør teste seg ved symptomer.

Personer som er nærkontakter, men som ikke er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære oppfordres til å:

  • Teste seg så snart de er informert om at de er nærkontakter
  • Begrense sosial omgang inntil negativt testsvar foreligger
  • Følge godt med på eventuelle symptomer i 10 dager etter nærkontakten
  • Ha lav terskel for å teste seg på nytt ved symptomer

Kommunelegen kan gjøre vurderinger rundt bruk av og anbefalinger om karantene.

Munnbind

Anbefaling/påbud om bruk av munnbind kan brukes som et lokalt tiltak ved behov. I helsetjenesten er munnbind et viktig smittevernstiltak.