Alt har verdi:
Formidabel økning i kildesortering
I 2020 ble 23% av avfallet sendt til materialgjenvinning, det vil si at det ble til nytt råstoff, i stedet for energi i en forbrenningsovn. Nå er det tilsvarende tallet 53%. Det er en formidabel økning!
Innbyggerne i de 17 kommunene som ReMidt jobber i, har gjort en stor innsats med kildesortering for å øke mengden avfall til materialgjenvinning, og samtidig redusere avfallsmengden som går til energigjenvinning – altså forbrenning. Det betyr at vi er på full fart mot de nasjonale - og internasjonale - gjenvinningsmålene, som er 60% i 2030, skriver Remidt IKS i en pressemelding torsdag.
Men selv om de aller fleste har blitt mye flinkere enn de var for noen år siden, er det spesielt en stor utfordring som gjenstår: Det er altfor mye i restavfallsdunken som ikke skulle vært der.
- Alt har verdi. Vi samler inn enorme mengder avfall hvert år. Mengdene kunne fylt Lerkendal stadion opp til takhøyde to ganger! Da sier det seg selv at det å få mest mulig av dette avfallet til å bli nytt råstoff i nye produkter, er verdifullt både samfunnsøkonomisk og for miljøet, sier Torbjørn Evjen, administrerende direktør i ReMidt. Han minner om at alt avfall har sin opprinnelse i naturressurser, og at vi har et stort ansvar i å ta vare på de ressursene vi forbruker.
Ikke så flinke som vi sier
Om lag 8 av 10 sier selv de kildesorterer det meste. Analyser av restavfallet viser imidlertid noe helt annet: 57% av innholdet i restavfallsdunken er avfall som kunne og burde vært sortert ut og levert til materialgjenvinning – altså at det gjenvinnes til nytt råstoff og nye produkter.
Lurer du på hva som kunne vært sortert bedre? Her er svaret:
- Det er matavfall, plastemballasje og papp/papir som fortsatt kastes i restavfallsdunken. I tillegg vet vi at det daglig kastes batterier i restavfallet. På nasjonal basis fører dette til ukentlige branner i renovasjonsbiler og på gjenvinningsanlegg, sier Evjen.
4,5 millioner kroner rett i ovnen
Og hvis du lurte enda mer: Bare i de 17 kommunene som ReMidt dekker, blir det kastet bokser og flasker for om lag 4,5 millioner kroner i pant direkte i restavfallet i løpet av et år. Siden restavfall sendes til forbrenning, har det sjelden vært mer passende å snakke om at penger går opp i røyk! Brukbare tekstiler, treverk, spraybokser, elektronikk og metall er også å finne i restavfallet. Og ingenting av dette hører hjemme der.
Kildesorter mer og spar penger
I ReMidt-kommunene er det størrelsen på restavfallsdunken som bestemmer størrelsen på gebyret hver husstand betaler. Det betyr at du kan fritt øke størrelsen på dunken for papp/papir og glass- og metallemballasje, eller du kan sette ut flere sekker med plastemballasje til hver henting – uten at dette påvirker gebyret ditt. Med andre ord: Kildesorterer du mer, kan du redusere størrelsen på restavfallsdunken og få lavere renovasjonsgebyr. Det er økonomisk lønnsomt å sortere riktig - og det er en fin miljøgevinst i samme slengen.