Diabetessykepleieren som selv fikk diabetes

Torhild Kleven Bæverfjord ble pårørende som barn da en nær omsorgsperson fikk påvist diabetes. Sykdommen føltes fremmed og skremmende, og hun var redd for å miste vedkommende. Etter hvert ble hun kjent med sykdommen og veldig interessert i hvordan den påvirket hverdagen for de med diabetes. Da Torhild som ungdom stod klar for å velge linje på videregående, kjente hun allerede godt at hun ønsket å jobbe i et yrke hvor hun får hjelpe andre, og har senere videreutdannet seg som diabetessykepleier.

Stå-på-vilje

Torhild er veldig interessert i mennesker og helse, og har jobbet både med barn og eldre med diabetes. Hun liker å fordype seg i det hun holder på med for å kunne yte best mulig, noe som har resultert i mange studier. Men helsen spilte ikke på lag på flere vis, og etter mange år med kjemping, og tre møter med veggen, måtte hun motvillig innse at å søke uføre var den mest riktige veien å gå.

Men når man trosser helsen og hele tiden går inn med fullt mot for å komme seg tilbake til jobb, hvordan er det da å få beskjeden om at man bør søke om uføre? Og hvordan kan det å falle utenfor arbeidslivet påvirke hverdagen?

Pasient og pårørende

Allerede som 16-åring fant Torhild mannen i sitt liv, så neste år har de 30-årsjubileum som kjærester og 20-årsjubileum som ektepar, og de har fått hele tre barn sammen.

Da minstemannen var bare åtte måneder, fikk ektemannen påvist kreft. Han har til nå hatt tre runder med operasjoner i hodet. Han må fortsette å ha regelmessige kontroller, og lever med vissheten om at det vil komme nye runder uten å vite når.

Torhild hadde svangerskapsdiabetes under ett av svangerskapene, ble frisk etter fødselen, men fikk senere diabetes. Det viste seg etter hvert å være en annen type enn først antatt, noe som førte til to døgn på intensiven for Torhild.

Begge har følt på kroppen både det å være pasient og nærmeste pårørende, samtidig som de snakker åpent med barna for å gi de mest mulig trygghet i det uforutsigbare.

Hvordan forholder ekteparet seg til å leve i konstant uvisshet om når kreften kan dukke opp igjen, og hvordan synes de det er å være pårørende kontra det å være den som er syk?

Åpenhet

Familien er vant til å snakke om det som foregår. Torhild poengterer at hun synes det er viktig å snakke godt med barna, og at det er viktig å være åpen med de selv om det som er vanskelig.

-Vi legger ikke noe skjul på ting. Det kan skape historier og fantasier som ikke er en realitet og så kan det bare gjøre vondt verre, forklarer hun, og fortsetter:

-Selv om virkeligheten gjør vondt, så er det faktisk det som er virkeligheten. Og det kan du ikke skånes for, fordi at fantasien kan være vesentlig mye verre.

Kirkefotografering

Trebarnsmoren ser bedre de små hverdagsøyeblikkene nå, og setter mer pris på de:

- De store festene er absolutt verdt å ta med seg, men det å ta med de små øyeblikkene i hverdagen er viktig, sier hun, med en tone som understreker at hun tydelig vet hva hun snakker om.

Bæverfjordingen er veldig glad i å ta bilder, og har bestemt seg for å gjennomføre et stort og interessant prosjekt, nemlig å ta bilde av alle kirkene i landet. Hun har startet på oppgaven, og prøver gjerne å ta bilde av kirkene fra andre vinkler enn vi er vante til å se dem fra, så det er ikke alltid like lett å se hvilken kirke det er selv om det er en kirke som er kjent for en.

Se gjerne Instagram-kontoen hennes "kirker_i_norge" hvor hun deler opp kirkene kommunevis. Hun har allerede lagt ut noen bilder der, og det vil komme mange flere etter høysesongen for bildetaking er over. Det er mange fotografi som skal sorteres, en stor jobb som er fin å pusle med utover høsten og vinteren.

Valgt ut til utstilling i USA

Torhild er bruker av appen "GuruShots: Photography Game". For et par ukers tid siden sendte hun inn naturbilder til en konkurranse der. Mandag denne uken - 19 dager etter podkasten ble spilt inn - fikk hun mail om at et av hennes bilder har blitt valgt ut til å bli vist digitalt under en utstilling i Los Angeles i mars. Bildet ble tatt i juli i år, da hun var på tur rundt om i Hustadvik kommune for å ta bilde av kirkene der. Les mer om det og se bilder hun har tatt i denne saken fra Trollheimsporten.

Hør mer om Torhild og hennes historie i ukens episode av Trollheimspodden.

Hør gjerne de siste podkastene:

trollheimspodden

• Hør Lena fortelle om kampen mot kreften, og hvordan livet er med protese etter amputasjon

  Lena Bye Halgunset har ikke rukket å bli 30 år enda, men har allerede kraftig fått erfare at helse er ferskvare. Det startet med en vond legg for snart seks år siden. Hun trosset smertene i lengre tid, og fikk vite det var kreft etter et røntgenbilde. Verden raste, men hun gikk på med godt mot.

• Ellen med åtte nye utgivelser

  Ellen Svendsen Fiske har alltid likt å stå på scenen og begynte tidlig å skrive sanger. Trass sin unge alder - Ellen blir 21 nå på lørdag - har hun blitt lagt merke til med sine opptredener. Hun er god til å formidle og imponerer både med innlevelse og stemmeprakt. Nå gir hun ut nye låter fra juni til september.

• Gir sangundervisning for barn og voksne i Surnadal og Rindal

  Med lang utdanning og jobberfaring som operasanger, har Sigmund Aasjord masse å bidra med som sangpedagog ved Surnadal og Rindal kulturskole. I tillegg tar han også på sangoppdrag til blant annet begravelser, bryllup og andre arrangement og begivenheter.

• – Livet er artig, livet er mangfoldig, livet er interessant; bare hopp uti det og vær med å delta!

  Dagens gjest kommer fra Glærum i Surnadal. Med sine 81 år har hun lang farstid både innen arbeidsliv og kulturliv, og er ekstremt interessert i historie. Nå er hun ute med ny bok «Den tause generasjonen».

• Om livet som eiendoms­megler og rockemusiker

  Trollheimspodden har vært så heldige å få en samtale med Trond Gyldenskog Nedal der han fortalte litt om jobben som eiendomsmegler som vi fleste kjenner han som, og mer om hans litt ukjente side som vokalist, låtskriver og gitarist i det nordmørske rockebandet "Kultmakaran".