Hør Lena fortelle om kampen mot kreften, og hvordan livet er med protese etter amputasjon

Behandlingen var i utgangspunktet hard i seg selv. Det var mye reising og dårlig form av ulikt slag. Det toppet seg da hun fikk Stevens-Johnson syndrom under en av behandlingene. Den tiden husker hun svært lite av.

Amputasjon

Det var tidlig sagt at det trolig kunne bli amputasjon av leggen. Etter hvert som kulen minket viste det seg at kreften hadde ødelagt leggen så mye at den dessverre ikke kunne reddes. Lena hadde da amputasjon ble aktuelt allerede lest seg opp om proteser og var mentalt godt forberedt.

-Da var jeg såppas innstilt på det at "Nå blir jeg amputert, nå blir jeg kvitt svineriet".

Forandringer

Det har gått vél 4,5 år siden Lena ble utskrevet. Hun forteller at det har skjedd veldig mye både fysisk og psykisk gjennom denne reisen. Ikke alt er som før, men hun har lært seg å leve på et annet vis og setter mye mer pris på det dagligdagse:

-Alle hverdagsøyeblikk og småting er så undervurdert. I det store bildet er det så mye som ikke har noe betydning. Hvorfor skal du bry deg om alt? Heller sette pris på det man har. Livet blir noe annet etter du har vært gjennom noe sånt.

Etter behandlingen var ferdig og hun og samboeren var klar for barn, oppdaget hun at det ble en utfordring å bli gravid. Det ble en ny påkjenning. Heldigvis løste det seg i en uventet vending, og nå har de en frisk og rask ettåring i hus.

Positiv

Lena har fremdeles sine utfordringer, men har kommet seg godt etter kampene og påkjenningene hun har vært igjennom. Hun roser helsevesenet mens det pågikk, og setter stor pris på familie og venner som har vært tilstede og støttet hele veien. Hun ser lyst på fremtiden og synes hverdagen igjen er veldig bra:

- Sånn sum sumarum så er livet egentlig ganske herlig!

I dagens episode av Trollheimspodden forteller den realistiske og positive damen om kreften, behandlingen, amputasjonen og hennes nye hverdag.