Jesus gråt

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. 2 Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. 3 Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» 4 Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» 5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

6 Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var. 7 Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.» 8 «Rabbi, jødene prøvde nettopp å steine deg, og nå drar du dit igjen?» sa disiplene. 9 Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys. 10 Men den som vandrer om natten, snubler. For han har ikke lyset i seg.»

11 Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet, men jeg går og vekker ham.» 12 Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.» 13 Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han hadde talt om vanlig søvn. 14 Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død. 15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» 16 Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.»

17 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. 18 Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, 19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. 20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. 21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. 22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» 23 «Din bror skal stå opp», sier Jesus. 24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. 25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Den salvede, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»

28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» 29 Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. 30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. 31 Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.

32 Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» 33 Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, 34 og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. 35 Jesus gråt. 36 «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. 37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» 38 Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. 39 Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» 40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» 41 Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. 42 Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» 43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» 44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» 

45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. 46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

Her har vi med øyenvitneopplevelser hvor både de som trodde og de som tvilte, fikk oppleve å se underet. De må vitne om hva de har sett og hørt.

Jesus har makt til å helbrede og gi nytt liv.

Som Jesu selv sier: «Jeg er oppstandelsen og livet». Jesus er selve livet.

Vi leser også om Jesu oppstandelse påskemorgen, - det var kvinner som kom til den tomme graven og som seinere fikk møte den oppstandne Jesus, disippelflokken fikk møte Jesus hvor Thomas tvilte, men som fikk stikke fingeren sin i naglesårene på Jesus etter korsfestelsen. I tillegg møtte Jesus om lag 500 mennesker som bekrefter oppstandelsen.

Jo, det er troverdig og sant.

Da Lasarus ble syk, sendte de bud til Jesus: «Herre, se, han som du er så glad i, er syk.» De hadde håpet at Jesus skulle komme. De visste at han kunne hjelpe. Men Jesus kom ikke med en gang.

Da han endelig kom til Betania, hadde Lasarus ligget fire dager i graven. Fire dager. Det var ikke lenger noe håp om at Lasarus skulle bli frisk. Han var død, og det hadde begynt å lukte av liket.

Kanskje tenkte de:

-         Hvorfor kom ikke Jesus før?
-         Kunne han ikke ha kommet tidligere?
-         Kunne han ikke ha hindret at Lasarus døde?

Det er spørsmål vi også kan kjenne oss igjen i.

-         Hvorfor grep ikke Gud inn da vi ba?
-         Hvor er du Gud??
-         Hvorfor kom ikke hjelpen da vi trengte den?
-         Hvorfor måtte dette skje?

Slike spørsmål har mennesker båret med seg gjennom alle tider.

Og midt i sorgen møter vi Jesus.

Marta møter Jesus.

Marta går Jesus i møte og sier:
«Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.»

Det ligger mye i disse ordene. Her er både smerte og tro. Hun vet at Jesus kunne ha hjulpet, men nå er broren hennes død.

Likevel går hun Jesus i møte.

Det kan vi lære noe av. Vi trenger ikke å komme til Jesus med alle svarene på plass. Vi kan komme med sorgen, spørsmålene og det som gjør vondt.

Jesus tåler at vi kommer med hele livet vårt.

Marta sier videre:
«Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.
Da sier Jesus: «Din bror skal stå opp.»

Marta svarer at hun vet at han skal stå opp på den siste dagen.

Hun tenker på oppstandelsen som skal komme. Men Jesus vil vise henne noe mer. Han vil vise henne hvem han selv er.

Og så sier han:
«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.»

Og Jesus spør: «Tror du dette?»

Jesus er oppstandelsen og livet.
Jesus sier ikke bare at han kan gi oppstandelse.

Han sier:
«Jeg er oppstandelsen og livet.»

Oppstandelsen er knyttet til Jesus selv. Han er livet. Han er den som har makt over døden.

Dette er selve kjernen i den kristne tro.

Vi tror på Jesus Kristus, Guds Sønn, som kom til verden for å frelse oss. Han som selv skulle gå gjennom døden, men som døden ikke kunne holde fast på.

Men før vi kommer til påskens store budskap, skal vi få være med Jesus til graven.

Jesus gråter

Maria kommer også til Jesus. Hun faller ned for føttene hans og sier:
«Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.»

Jesus ser at Maria gråter, og at menneskene rundt henne gråter.
Da står det: «Jesus gråt.»

To korte ord. Men de forteller oss noe viktig.

Jesus er ikke en fjern Gud som står utenfor menneskenes smerte. Han ser tårene. Han kjenner sorgen.
Jesus visste at Lasarus skulle bli vekket opp. Likevel gråt han sammen med dem som sørget.

Det forteller oss at Gud ikke er likegyldig til det som skjer med oss.

Når vi står ved en grav, når vi mister noen vi er glad i, eller når vi kjenner på sorg og savn, er Jesus nær.

Han har ikke lovet oss et liv uten smerte og død. Men han har lovet å være med oss.
Og han har gitt oss et håp som går gjennom døden.

Lasarus, kom ut!

Jesus kommer til graven. En stein er lagt foran åpningen.

Han sier: «Ta bort steinen!»

Marta reagerer. Lasarus har vært død i fire dager. Det lukter allerede av liket.
Det er ikke noe menneske kan gjøre for å forandre situasjonen. Døden er et faktum.

Men Jesus står foran graven.
Først vender han seg til sin Far i himmelen. Han takker Gud og viser at han handler i tillit og lydighet til Faderen.

Så roper han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
Og den døde kommer ut.
Lasarus får livet tilbake.

Jesus viser at han har myndighet over både liv og død. Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

Jesu oppstandelse – for deg og meg

Underet i Betania er stort. Men det peker også fram mot noe enda større.
Lasarus blir vekket opp, men han skal senere dø igjen. 
Jesus derimot, da han står opp fra graven påskemorgen, seirer han over døden for alltid.

Jesus Kristus døde for våre synder og stod opp igjen fra de døde.
Påskemorgen sprengte han dødens lenker. Graven kunne ikke holde ham fast.

Og det Jesus gjorde, gjorde han for deg og meg. Jesu død og oppstandelse er ikke bare en fortelling om noe som skjedde for lenge siden. Det er evangeliet som gjelder oss i dag.

Jesus kom til verden for å frelse oss. Han gav sitt liv på korset. Han bar vår synd og skyld. Han stod opp igjen for å åpne veien til Gud og det evige livet.

Det er Guds gave til oss, gitt av nåde.

Det som virkelig gjelder

Vi mennesker drømmer om mye forskjellig. Vi kan snakke om lottogevinst. Tenk om vi kunne vinne de store pengene! Da ville livet kanskje bli enklere. Det er ikke noe galt i å glede seg over gode ting i livet. Men penger kan ikke kjøpe oss fred i hjertet. De kan ikke holde døden borte. Og de kan ikke gi oss evig liv.

Men i Jesus får vi noe som virkelig gjelder.

Vi får nåde.
Vi får syndenes forlatelse.
Vi får fred med Gud.
Vi får en som går med oss gjennom livet.
Og vi får løftet om det evige livet.

Det er gaver som ikke kan kjøpes for penger. De gis oss av Gud, av kjærlighet og nåde.

Jesus er den gode hyrden. Han kjenner oss og går med oss. Han forlater oss ikke når livet blir vanskelig. Han er nær i glede og sorg, i liv og død.

Dåpen – en nistepakke for livet og døden

Og her kommer dåpen inn på en særlig vakker måte. I dåpen møter Gud oss med sin nåde. Vi kommer ikke til dåpen fordi vi har fått alt på plass, eller fordi vi er sterke nok i troen. Vi kommer fordi Gud vil gi oss sine gaver.

I dåpen tar Gud imot oss som sine barn.

Der får vi løftet om syndenes forlatelse. Der får vi høre at vi tilhører Jesus Kristus.

Dåpen er Guds gave til oss.

Jeg liker å tenke på dåpen som en nistepakke for livet og for døden. Livet er en reise. Vi vet ikke alt som ligger foran oss. Vi vet ikke hvilke gleder vi skal møte, eller hvilke prøvelser vi skal gå gjennom. Men i dåpen har Gud gitt oss et løfte som vi kan holde fast ved:

Vi tilhører Jesus Kristus.
Hans nåde gjelder oss.
Hans kjærlighet følger oss.
Og når vår livsreise en dag tar slutt, er ikke Gud ferdig med oss.

For Jesus sier:
«Jeg er oppstandelsen og livet.»

Dette er håpet vi får leve og dø på.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og være skal, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen