Trøndelag må ta grep for skolehelse­tjenesten

I forslaget til statsbudsjett for 2026 avvikler regjeringen den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 472,2 millioner kroner flyttes til en ny, tverrsektoriell ordning under Barne- og familiedepartementet. Midlene skal nå gå til «forebyggende tiltak for barn og unge» – ikke spesifikt til skolehelsetjenesten. Det betyr at ansvaret for å prioritere, styrke og støtte skolehelsetjenesten nå ligger helt hos fylkeskommunene og kommunene. 

– Når staten trekker seg tilbake, er det fylket som må ta ansvar. Elever må få et helsetilbud på skolen som faktisk fungerer. Det hjelper lite å snakke om forebygging dersom ingen helsesykepleier er til stede når elever trenger hjelp, sier Carina Romundstad, fylkesleder i Elevorganisasjonen i Trøndelag.

Mange skoler i Trøndelag har i dag én helsesykepleier per 600 elever, og mange elever opplever at skolehelsetjenesten bare er tilgjengelig noen timer i uka. Romundstad påpeker at flere videregående skoler, som for eksempel Orkland vgs, avdeling Løkken, har færre enn 600 elver. Da er det ikke helsesykepleier til stede ved skolen hver dag.

– Det er helt urealistisk å tro at én helsesykepleier kan følge opp så mange elever. Hvis fylket mener alvor med psykisk helse og trivsel, må de stille krav til kommunene og sette av midler til skolehelsetjenesten, sier Romundstad.

Den nye ordningen betyr at fylkeskommunene og kommunene får mer frihet, men også mer ansvar. Uten øremerking er det ingen garanti for at pengene faktisk går til skolehelsetjenesten. Romundstad frykter at dette kan føre til at det blir veldig stor forskjell på helsetilbudet på skolene i de forskjellige fylkene.

– Elevene skal kunne snakke med en helsesykepleier når de trenger det – ikke bare når kommunen har råd. Nå må fylkespolitikerne vise at de prioriterer elevenes helse, avslutter hun.