Slik rigger vi Norge for ukrainske flyktninger

Antall flyktninger som kan komme til Norge i tiden framover, kan bli høyere enn vi noen gang har sett her i landet. Selv om nabolandene håndterer situasjonen på nåværende tidspunkt, vil den videre utviklingen også avhenge av hva som skjer i Ukraina de neste dagene og ukene. Mye er usikkert.

Regjeringen planlegger for ulike scenarier, og vurderer fortløpende hvordan vi kan bistå på best mulig måte. Norge har nå gitt to milliarder til humanitær bistand i Ukraina og naboland. Vi bistår også gjennom EUs ordning for sivil beredskap, og vurderer hvordan vi ellers kan bistå Ukraina og nabolandene.

Like viktig er hvordan vi forbereder oss på å ta imot de flyktningene som kommer til Norge. Vi vet at det kan bli veldig mange. Vi vet ikke når de kommer eller hvor lenge de blir.

Regjeringen har gjort viktige grep for å kunne registrere mange ankomster i løpet av kort tid på en måte som både sikrer kontroll og som møter flyktningenes behov.

Regjeringen har gitt midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger. Det betyr at ukrainere som omfattes av ordningen vil kunne få oppholdstillatelse svært raskt, slik at de kan bosettes tidligere. Ordningen gjør også at man får arbeidstillatelse, og barn får rett og plikt til å gå på skole etter en tid i Norge.

Videre må vi sørge for at det er nok mottaksplasser. Regjeringen har bedt UDI om å oppskalere mottakskapasiteten kraftig.

Regjeringen ser også på hensiktsmessige løsninger for ukrainske borgere som får midlertidig kollektiv beskyttelse og som bor i privat regi frem til de bosettes i en kommune, inkludert mulige ordninger for ytelser.

Politiet har fått på plass gode rutiner, bemanning, utstyr og fasiliteter på Nasjonalt ankomstsenter på Råde. Det gjøres nå ytterligere grep, med blant annet styrking av Politiets utlendingsenhet med om lag 100 stillinger.

Vi ønsker å gjøre det lettere for ukrainere å søke asyl der de er i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt politiet i oppdrag om å sørge for at ukrainere som allerede er i Norge, vil kunne registrere seg nærmere der de befinner seg.

En desentralisering av registreringen vil redusere presset på Råde – og gjøre det lettere for de ukrainerne som allerede oppholder seg andre steder enn på Østlandet å få registrert seg. Fra og med 16.mars kan asylsøkere registrere seg på flere steder i Agder, Sør-Vest, Vest, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark politidistrikt.

Regjeringen skal få på plass en midlertidig lov som gjør at de som kommer til Norge kan komme i gang med å lære seg norsk og lære om det norske samfunnet.

Alle landets kommuner har vurdert sin kapasitet til å bosette flere flyktninger. Kommunene har meldt at de kan bosette 22 000 flyktninger innen kort tid. Dette er en god start. Integrerings- og mangfolddirektoratet vil sende ny anmodning til hver enkelt kommune hvor de blir bedt om å bosette et antall flyktninger.

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar særskilte tilskudd fra staten. Det viktigste er integreringstilskudd som utbetales til kommunene i fem år for å dekke kommunenes utgifter til bosetting og integrering.

Det er viktig at både barn og voksne får gjenoppta livene sine på en så god måte som mulig.

Staten vil sammen med kommunene legge til rette for at barn får gå i barnehage og på skole, og at voksne kan gjenoppta studier eller begynne i jobb. Derfor er det viktig at flyktningene blir kartlagt før bosetting. Mange av flyktningene fra Ukraina vil få tilbud om et hurtigspor i introduksjonsprogrammet, slik at de raskt kan komme i jobb og utdanning.

Det norske samfunnet har vist en formidabel vilje til å stille opp for det ukrainske folk. Samtidig må vi huske på at dette ikke er en sprint. Det kan komme til å bli et maraton.

Regjeringen rigger Norge for at vi skal klare dette sammen. Vi må vi ha kontroll, samtidig som vi skal møte flyktningene med varme og omsorg.