Ida Julie fant sin plass i Oslo

Navn: Ida Julie Løset
Alder: 26
Fra: Rindal
Bor: Lambertseter, Oslo
Yrke / Studerer: Barnepsykiatri Miljøterapaut på Oslo Universitetssykehus, og studerer tiltak mot seksuelle overgrep mot barn.

– Jeg flyttet først til Trondheim for å studere og tok en bachelor der, jeg ville ta en master i etterkant og da endte jeg opp her i Oslo. Jeg har virkelig funnet meg til rette i Oslo med jobb og venner, og nå har jeg begynt å ta en videreutdanning som bygger på det jeg jobber med.

Hvordan var det å vokse opp i Rindal?

– Jeg hadde en fin oppvekst, ganske sosial og trygg. Da jeg var liten var jeg mye med venner og lekte ute. Etter hvert begynte jeg med idrett, håndball og fotball. Selv om tilbudene var få på den tiden, var det det som passet meg.

Hvorfor flyttet du til Oslo?

– Jeg flyttet for å studere. Studietiden min startet i Trondheim da jeg tenkte jeg skulle holde meg litt i nærheten. Jeg endte sakte men sikkert opp i Oslo for å ta en master. Oslo ble det rette valget, da det eneste studiet som appellerte til meg var der. Planen hele veien var at jeg skulle rett hjem. Det var grunnen til at jeg først studerte i Trondheim, men her er jeg.

Hvordan var overgangen til storbyen, største kontrasten?

– Den største kontrasten er alle menneskene. I starten føltes Oslo veldig folksomt – det var mye støy, og alt var nytt og ukjent. Jeg gikk fra å kjenne til det meste, vite hvor ting var og kjenne mange av menneskene rundt meg, til at plutselig nesten alt var nytt. Kontrasten mellom Trondheim og Oslo er også ganske stor. Jeg syntes fort at Trondheim ble litt lite, men nå synes jeg nesten Oslo begynner å føles litt lite.

Hva savner du mest hjemmefra?

– Det jeg savner mest er venner og familie, jeg kjenner mye på det savnet. Så kjenner jeg at jeg går glipp av ting hjemme, venner som har fått barn, det å være så langt unna da, når de opplever noe så stort mens jeg sitter på sidelinja. Familie, og spesielt mine småsøsken, som jeg ikke er like tilgjengelig for som jeg skulle ønsket. Jeg har ikke fått sett dem vokse opp. Jeg er så heldig å ha alle mine besteforeldre og skulle ønske jeg kunne bruke mer tid sammen med dem. Av og til kan jeg komme på å savne roen hjemme.

Hva savner du minst?

– Det jeg savner minst er kanskje at det er færre muligheter og ting å velge mellom. Jeg er veldig glad i Rindal, og alt det fine jeg har med meg fra min oppvekst på en liten plass, men etter at jeg flyttet til Oslo har jeg blitt skikkelig vant til å ha mange alternativer. Her er det alltid noe som skjer, og hvis jeg har lyst til å være sosial, møte folk eller finne på noe spontant, er det som regel bare å gå ut døra. I Rindal er det selvfølgelig også mye å finne på, og det er et fantastisk sted for natur, friluftsliv og et godt fellesskap, men tilbudene blir naturlig nok litt annerledes når man sammenligner med en storby. Og været ikke et så stort savn heller.

Føler du deg fortsatt som rindaling?

– Ja, det gjør jeg. Jeg føler at i Oslo blir jeg skikkelig "bøgda", mens hjemme er jeg ikke så "bøgda" som byfolket tror. Når jeg snakker så hører man at jeg ikke er herfra, selv om jeg har lagt om litt fordi jeg ikke blir forstått. Det jeg føler mest på er at jeg ikke vet hvordan det er å være rindaling i dag, fordi jeg har flyttet og ikke har bodd der på en stund. Jeg har bare min oppvekst der og har ikke opplevd Rindal som voksen. Når jeg er i Oslo synes jeg det er viktig å ta vare på den siden av meg, man blir formet av å vokse opp på bygda, det er en stor del av hvem jeg er og min identitet.

Kunne du tenkt deg å flytte tilbake en dag?

– Nei. Akkurat det har jeg tenkt veldig mye på de siste to årene etter jeg ble ferdig med masteren min og fikk jobb. Jeg har landet på at jeg ikke vil flytte tilbake. Aldri si aldri, men akkurat nå kan jeg ikke se for meg å bo i Rindal, det føles ikke riktig.

Ville du anbefalt andre å flytte?

– Det kommer an på hva som er viktig for deg. Jeg synes Oslo er en kjempefin by hvor det er plass til alle sammen. Oslo er en by hvor de aller fleste kan finne sin plass og  hvor det er muligheter alle. Men er du en som trives på et sted med ro og ikke liker folk, støy og kaos, ville jeg ikke anbefalt det.