Heldigvis har vi brann- og redningsvesenet!

Brann- og redningsvesenet er en stadig viktigere del av beredskapen nær folk i hele Norge. Mange steder er de den eneste nødetaten i mils omkrets. Etter at regjeringa har gjennomført sentraliseringsreformer i stort sett alle mulige varianter, må lokale brann- og redningsfolk gjøre langt flere oppdrag enn det de egentlig har som hovedoppgave. Ifølge brannstatistikk.no er mannskap fra brann og redning stadig oftere første nødetat på stedet og de må utføre ordensoppdrag som er politiets hovedansvar.

Vi skal være sjeleglade for at brannvesenet er kommunalt. Denne organiseringa har bidratt til å bevare viktig hverdagsberedskap når statlige tjenester blir fjernere enten vi bor i en stor eller liten kommune.

Når politiet blir fjernere må kommunene ta større del av regninga gjennom sitt kommunale brannvesen. Som et eksempel: Salangen kommune i Troms mista lensmannskontoret sitt i nærpolitireforma, og dermed øka overtidsutgiftene til det lokale brannvesenet fra 20 000 i 2016 til over 400 000 i 2019. Det var ikke fordi det brant mye mer i 2019, men fordi lokale brannfolk nå må trå til når politiet har forsvunnet fra kommunen.

Der lensmannen og politiansatte som jobba og bodde i bygd og tettsteder tidligere hadde lokalkunnskap - både om hvem, hva og hvor - er det i økende grad blitt de lokale brannfolka og brannsjefen som fyller denne rollen.

Vi har fantastiske folk i brann- og redningstjenesten både i de minste og største kommunene, og det er en blanding av deltids- og heltidsansatte som utgjør det vi kjenner som brannvesenet. Tragedien på Gjerdrum viste at også profesjonelle heltidsbrannfolk behøver hjelp både fra andre lokale krefter og utlandet når de største katastrofene skjer. At katastrofen skjedde på det sentrale Østlandet gjorde at store brann- og redningsressurser fra Oslo og Lillestrøm raskt kunne bistå Øvre Romerike brannvesen. Det at politihelikoptre, Forsvarets helikoptre og redningshelikoptre hadde base kun få minutters flytur fra området, gjorde at overlevende kunne heises ut fra skredet etter kort tid.

Dersom en liknende katastrofe hadde skjedd lenger unna de store byene, ville situasjonen vært svært annerledes. I Norge er det bare politihelikoptre som har infrarødt og varmesøkende kamera som kan overføre bilder til operasjonssentralene med base på Østlandet. Dersom et politihelikopter skal til Nordland, Troms eller Finnmark vil det ta flere timer og mellomlandinger for å fylle drivstoff. Brannvesen med hundeekvipasjer som kan søke i skred fins bare i de største byene. Teknologi som roboter, droner og andre hjelpemidler, som er svært viktige for eksempel ved brann i industribygg, er svært ulikt fordelt - og det er kommunene som eventuelt må beslutte om de bygger opp denne kapasiteten.

Senterpartiet mener det er på høy tid at staten tar et større ansvar for utgiftene til brannvesenet og for å stille med spesialiserte kapasiteter som behøves ved større hendelser og ulykker. Senterpartiet vil stanse den tappinga av lokale beredskapsressurser som har skjedd under denne regjeringa. Styrking av alle nødetatene, både brann, ambulanse og politi både i by, tettsted og bygd er svært viktig for folks trygghet. Det koker ned til at folk må få den hjelp de behøver.

Jenny Klinge og Jan Bøhler, stortingsrepresentanter Senterpartiet