Bredt spekter på høstutstillingen Lauvfall

Selv om høstværet var strålende vakkert ute, klarte Surnadal Kunstforening å fylle det nye amfiet i foajeen da de åpnet høstutstillingen lørdag. Styremedlem i Surnadal Kunstforening, Mette Sæter Ormset, ønsket velkommen og introduserte Øystein Sandbukt som serverte vakker musikk med hver sin historie fra lokale trakter, og Jenny Klinge som snakket for de oppmøtte og erklærte Lauvfall 2026 for åpnet.

Gulrot

Åpningen foregikk på foajescenen hvor Øystein Sandbukt fremførte tre låter. En av de var en selvkomponert låt han har laget til et program, og han kunne fortelle at det handlet om en surnadaling som blir lyst fredlaus fra bygda, og at han og familien måtte flytte, og bosette seg i Folldalen.

Etter Sandbukt hadde gitt de oppmøtte en nydelig musikkopplevelse, var det Jenny Klinge sin tur.

Den tidligere stortingsrepresentanten kunne fortelle at hun selv har vært utstiller i Lauvfall tidligere, og at det ene kunstverket henger på Stortinget og at et annet ble kjøpt av Christian Ringnes. Hun ville med dette gi kunstnerne en ekstra oppmuntring og "en gulrot":

–Man vet ikke hvor de havner de kunstverkene som blir antatt på Lauvfall, sa hun med et smil.

Juryert høstutstilling

Surnadal kunstforening arrangerer utstillinga "Lauvfall" i galleri Finstuå for 16. gang. Ormset kan fortelle at de leverer bidragene anonymt til juryen, så alle stiller likt.

Det er tydelig det er mange som har interesse for å delta på kunstutstillingen. Både profesjonelle kunstnere og amatørkunstnere har sendt inn verk. 21 kunstnere har fått ett eller flere av sine verk valgt ut til å bli med på utstillingen, med 31 arbeider tilsammen.

Det er viktig for kunstforeningen å ha profesjonelle til å foreta juryeringen. Årets jury består av Astrid Narvestad Wærdahl, Gry Hege Johansen og Knut Løvås, alle med faglig bakgrunn fra ulike kunstretninger.

Se listen over de profesjonelle kunstnerne og dyktige amatørkunstnerne som har verk utstilt på Lauvfall i år, på plakaten som du finner i annonsen i Trollheimsporten ved å trykke på denne linken.

Bredt spekter og mange lokale

Surnadal Kunstforening og Olav Karlstad ordnet med å henge opp og dandere kunsten i galleriet, som gav et fint helhetsinntrykk. Og her er det kunst fra både fjern og nær.

Det er forskjellige kunstuttrykk av flere typer materiale. Det er både av figurativ og abstrakt kunst. De bringer til sammen frem mange uttrykk gjennom ulike teknikker, og gir god plass til bruk av fantasi for både kunstner og publikum. Det er variert og gir inntrykk som vekker frem ulike stemninger og følelser.

Fra Surnadal har Rannveig Brøske, Anne Marie Rognskog, Anne Grete Kvendset og Sissel Halset Storslett alle fått med ett eller flere verk. Og som Trollheimsporten har skrevet i en tidligere sak fra 2020, har Brit Dyrnes "delvis gjort surndaling av seg. Hun har hytte i Stangvika, og har etablert eget atelier i de tidligere lokalene til Stangvik Sparebank på Kvanne." I årets Lauvfall finner vi hele tre av hennes verk.

Se flere bilder blant annet av lokale kunstnere lenger ned i saken.

Juryprisvinner

På øverste bildet ser vi alle stå med hver sin rose. Ei som skiller seg ut er Cathrine Yksnøy som står med en bukett. Hun vant Juryens pris og 5.000,- kroner.

Yksnøy kommer fra Ørsta, som innflytter fra Lørenskog.

–Jeg er en materialnerd. Tekstil er hjertebarnet, og jeg vender stadig tilbake til det, smilte hun da Trollheimsporten tok en prat med henne under åpningen.

Hun kunne fortelle at hun har master i kunst og håndverk, og underviser på bachelor i design, kunst og håndverk på høyskolen i Volda. Dermed får hun bruke utdanningen både når hun underviser og i eget virke.

Om vi igjen ser på øverste bildet, ser vi kunsten i midten av rommet "Ein song for ei grøft - ei vandring langs kjende stiar". Her har hun brukt farging og veving. Hun hadde også med enda et vevd kunstverk, og et hvor hun har brukt farging og broderi.

Dette er første gang Yksnøy er her. Hun har visst om utstillingen i åresvis, men søkte først i år. Det resulterte til tre verk i utstillingen og at hun vant juryprisen.

Les hva juryen har å si om prisvinneren nederst i saken.

Arrangørene

Lauvfall er en arena hvor kunstnerne får se de andres verk, møte kunstinteresserte og andre kunstnere, og arrangørene er veldig fornøyde med utstillingen.

–Vi er veldig fornøyde. Jeg synes juryen har gjort en kjempejobb. Det er mye bra som ble innsendt, og det ble veldig bra når det kom opp, smilte Ormset.

Utstillingen arrangeres med støtte fra Norske Kunstforeninger og Sparebankstiftelsen SMN.

Surnadal Kunstforening er medlem av Trollheimsporten. Ved å trykke på taggen "Surnadal Kunstforening" nederst i saken, får du opp flere saker om de. Stikk også gjerne innom dem på Instagram og Facebook.

Flere bilder fra åpningen:

Juryens begrunnelse

Her ser vi hva juryen har bemerket seg med prisvinneren.

Det ene jurymedlemmet skriver følgende:

Kunstneren har et poetisk og lekent uttrykk, der materialer, form, farge og tematikk står i et tett samspill. Titlene åpner en dør på gløtt – nok til at publikum selv kan gå på oppdagelsesreise videre inn i de tre verkene.

Den andre:

Solide arbeider med aktuelle tema med asketrær som dør og naturens rikdom fra grøftekanten.

Og det siste jurymedlemmet:

Arbeidene trer tydelig frem - det er noe med titlene som er med på å gi muligheter til betrakteren for å gå inn i materialet, i fargen og lage en egen historie av det. Tittelen inneholder grøft og garnet er farget med grøfteblomster. 

Den andre tittelen lyder; Eit dekke for Fraxinus exelsior - som er det latinske navnet for Ask - tekstilene er farget med materialer fra syke Asketrær. Vi har lært fra vi var små at Ask/Yggdrasil var verdenstreet i norrøn mytologi og som hadde grener som strakte seg mot himmelen og røtter ned til underverdenen. Det er kontrast mellom en duk som fargede stoffer er sydd i striper farget med materialer fra Ask. 

Det tredje arbeidet bærer tittelen: Å vandre barbeint i besta sin hage - Narcissus poeticus, Bellis perennis og Paeonia. Det er en spennende og litt uvant kobling mellom barndom, latinske plantenavn og barneføtter i bestemor sitt gress. 

Det er noe lett og samtidig noe som gir assossiasjoner til at både mennesket og naturen strir med store spørsmål, vi er vevd sammen og går over og under hverandre. Det er mange lag i disse arbeidene. Samtidig kan man fornemme at de er sprunget ut fra en kultur kunstneren kjenner fra sin egen barndom. Det er noe som er solid i det som er vanskelig.