Turid fant sitt fristed på småbruket

For Turid har småbruket blitt langt mer enn bare et sted å bo. Her har barna vokst opp, dyrene har blitt stadig flere og Instagram-kontoen "smaabruket" utviklet seg fra noe hun holdt på med litt av og på, til å bli en viktig del av hverdagen. 

Turid Næss Aune er 32 år, samboer med Lars Martin og mamma til to jenter, Emilie på snart 10 år og Tuva på 5 år. Hun beskriver seg selv som over gjennomsnittet glad i dyr og interiør, og interessen for småbrukslivet har fulgt henne lenge. 

Bestemte seg da huset kom på Finn

Turid hadde egentlig ingen spesiell tilhørighet til stedet småbruket hennes ligger. Hun vokste selv opp på et småbruk og visste at hun en dag ønsket seg sitt eget. Bestevenninna hennes vokste opp i nabohuset til småbruket Turid bor på i dag, og gjennom besøk hos henne ble Turid godt kjent med området. Hun syntes alltid huset var så sjarmerende og hadde lenge likt plassen. Da huset en dag dukket opp på Finn, tok det derfor ikke lang tid før hun bestemte seg.  

– Da bestemte jeg meg for at dette skulle jeg ha.

Det er 12 år siden hun kjøpte småbruket, og i dag ser hun ikke for seg å bo noe annet sted. 

– Her trives vi kjempegodt. 

En stor del av hverdagen handler også om menneskene rundt dem. Turid trekker fram naboskapet som noe helt spesielt. 

– Vi er på middag hos hverandre og hjelper hverandre så godt vi kan. Det er noe alle skulle hatt.

Startet Instagram-kontoen for ni år siden. 

Instagram-kontoen "smaabruket" startet Turid for over ni år siden. 

I begynnelsen var det noe hun holdt på med sporadisk, men etter hvert skulle kontoen få en langt større betydning i livet hennes.  

Da Turid ble syk og fikk diagnosen ME/CFS, ble Instagram en viktigere del av hverdagen.  

– Det har blitt litt av redningen min. Jeg har hatt noe å holde på med, og nå er kontoen oppe og går for fullt. Jeg er aktiv hver dag, sier Turid. 

Hun forteller at hun ikke tenker så mye over antallet følgere eller hva andre måtte mene om det hun deler.  

– Jeg gir litt faen i hva andre synes og tenker. Det er selvfølgelig noen som har sine meninger, men jo eldre man blir, jo tryggere blir man i seg selv. Så får folk synes det de synes, smiler Turid.  

Samtidig merker hun godt at det hun deler faktisk påvirker andre. 

– Det er litt rart å se. Folk spør om råd, hvor ting er kjøpt, hvilken veggfarge jeg har brukt og hvilken glans det er. Nå er jeg ganske vant til det, men det er fortsatt litt rart. 

Ikke alt vises på Instagram 

Selv om Turid deler mye fra hjemmet og hverdagen på Instagram, er hun tydelig på at langt fra alt får plass der. 

Barna deler hun lite av. 

– Folk spør jo om barnerommene, men det sier jeg nei til. Jeg gjorde det da Emilie var liten, men nå vil barna gjøre rommene til sine egne. Når så mye annet her hjemme er offentlig, synes jeg de skal få ha en privat plass og få utfolde seg selv. 

Hun ler av at heller ikke støv og rot nødvendigvis havner på Instagram.  

– Jeg tar jo ikke bilder av alt støvet mitt og alt rotet mitt. Det er ikke plettfritt her hos meg heller, ler Turid.  

For bak bildene og innleggene ligger også en hverdag som ofte ser helt annerledes ut. 

Turid forteller at hun på gode dager prøver å produsere mye innhold, slik at hun har noe å jobbe med når formen er dårligere. 

– Har jeg en god dag, samler jeg opp, og så kan jeg ligge og pusle med det når jeg ikke er i form.  

Hun forteller at mange gjerne ser at hun holder på med mye, uten nødvendigvis å se hvor mye hvile som ligger mellom aktivitetene.  

– Mye av tiden ligger jeg. Hvis jeg skal på butikken en dag, planlegges det nøye. Jeg må hvile både før og etter, det gjelder så å si alt jeg gjør. Store deler av dagen ligger jeg, blir fort liggende flere uker i strekk. 

Et fellesskap på nett 

Instagram-kontoen har også gitt Turid noe hun setter stor pris på, et fellesskap. 

Gjennom kontoen har hun blitt kjent med mange som driver med det samme, og også flere som lever med samme diagnose. 

– Jeg føler at jeg er en del av noe. Det er veldig godt. 

Hun forteller at det sosiale livet har blitt annerledes etter at hun ble syk. 

– Jeg har jo ikke akkurat det mest sosiale livet, jeg har rett og slett ikke overskudd. Mye av det sosiale jeg gjør er sammen med barna. Jeg gjør alt jeg kan for å dekke deres behov. 

Dyrene ble en viktig del av hverdagen 

Dyreinteressen har vært der helt siden Turid var liten. 

Hun har hatt kaniner siden barndommen, og etter hvert som hun ble dårligere, fikk dyrene stadig større plass i livet hennes. 

– En stund etter at jeg ble sykmeldt skaffet vi oss hund. Det var så godt. 

Hun ler når hun forteller om hvordan dyreholdet gradvis vokste. 

– Vi skulle bare ha fem høner, men så var det jo så koselig med disse hønene. Det har ballet på seg siden da. 

I dag har familien høner, kyllinger, ender, kaniner, kalkuner, hund og katter.  

– Det er jo så koselig. 

Vil satse på kaniner 

Familien ønsker etter hvert å begynne med kaninoppdrett, og de har tenkt å gjøre om låven for å legge til rette for det. 

– Vi tenker å skaffe flere kaniner og ordne med stamtavler. 

Med planer om flere dyr og videre utvikling av småbruket, ser det ikke ut som at familien kommer til å gå tom for prosjekter med det første.  

– Jeg ser ikke for meg å bo noen annen plass.