Trollheimspodden
-Så lenge man behandler hverandre med respekt og forståelse, tror jeg man kommer ganske langt
Trollheimspodden var så heldig å få en innholdsrik prat med Sigrid Vetlesæter Bøe under Operafestukene. Her ble det prat både om samfunnet før og nå, hva hun mener er viktigst av sangkvalitet og skuespill i ulike settinger, og hva som skjer både bak scenen og mellom forestillingene for at utøverne skal kunne gi publikum den beste opplevelsen under hver gjennomføring.
Sigrid Vetleseter Bøe har hatt hovedrollen som Anne Pedersdotter i operastykket med samme navn, i Normoria i Kristiansund under operafestukene. Operastykket har en sterk historie om medmenneskelighet og hvordan samfunnet kan påvirke det enkelte mennesket.
Podkastepisoden ligger lenger ned i saken.
Respekt
-Man må jo bare prøve å henge med så godt det går når livet kommer med slike moralske pannkaker rett i tryne på en, ler hovedrolleinnehaveren.
For å spille rollen så bra som mulig, prøver Sigrid å finne frem til følelsen av å føle seg annerledes, som da hun som jente i en liten bygd var mest opptatt av å synge i kirken. Det var det ikke stort miljø for i omgangskretsen.
Folk er ulike og det er mange måter å leve et liv på. Selv om Norge og Sverige er to ganske like naboland, fikk Sigrid kjenne litt på det å skille seg ut fra flertallet da hun flyttet fra Bøfjorden til Stockholm. Kanskje er det ikke det de andre gjør som er feil; kanskje kan man lære av hverandre, og kanskje er begge måter like riktige.
Annonse
–Det er bare forskjell, smiler hun.
-Så lenge man behandler hverandre med respekt og forståelse, tror jeg man kommer ganske langt.
Balansegang
-Grensen er jo ikke konstant, den flytter seg hele tiden. Dette er evig jakt for meg å prøve å finne den perfekte balansegangen.
Å synge opera i alle sinnsstemninger kan by på en balansegang mellom hvor mye man skal spille ut rollen og hvor bra man ønsker kvaliteten på sangteknikken skal være. Hva er viktigst? Og hvor går grensen?
-Hvor langt kan vi dra den for at det skal bli betydningsfullt, men ikke så betydningsfullt at det blir stygt?
Sigrid forklarer at de har prøvd å tøye grensene på hva de synes er lov å gjøre på en operascene. Angående sin rolle har hun vurdert og tenkt på hvor mye hun kan spille til enhver tid, hvor mye hun skal prøve å synge fint i ulike sammenhenger, og hvor mye hun skal prøve å gjøre det til en troverdig historie.
Annonse
–Jeg får nok ikke til å gå inn i dette her halvveis, jeg får ikke til å spille litt, eller ha litt ansiktsuttrykk med meg og bare prøve å synge fint.
Lagspill
Sigrid poengterer at hun får masse hjelp for at hun kan gjøre sin oppgave så bra som mulig på scenen. I podkasten får vi høre noe av det som skjer som publikum ikke ser.
Og Trollheimspodden har mange spørsmål etter å ha sett oppsetningen:
Får de være med å tolke rollene sine selv? Hva er en båreprøve? Kommer Sigrid til å savne luksusen med å ha en rolle som innebærer å ha ei som springer etter henne på scenen for å tørke svette? Og hvordan er det å synge klårt og tydelig med korsett?
Storfornøyd nordmøring
Den utflyttede bøfjordingen er veldig fornøyd med Normoria og roser plassen på mange vis. Hun synes de har bygd huset veldig smart med god akustikk og flotte fasiliteter som gjør at publikum skal ha det så behagelig som mulig, og at utøverne har så gode forutsetninger som mulig for å lage en god forestilling for de som sitter i salen.
Annonse
-Gratulerer til oss alle som holder til på Nordmøre med at dette huset her finnes, smiler hun takknemlig.
Samtalen med Sigrid er delt i to. Første del kom ut forrige uke. Her er ukens episode av Trollheimspodden med siste del av samtalen - og litt av telefonmøtet som førte til den spontane podkastinnspillingen med den sportye orerasangerinnen.
Vil du høre første del, finner du den i denne linken fra Trollheimsporten.
