Hageprat med Siv Janne Rodal

Våren er godt i gang, og flere av oss bruker mange timer på å ordne i hus og hage. Vi har tatt en prat med noen hageentusiaster som villig deler av sine gleder, utfordringer og tips når det gjelder hageliv i vårt distrikt.

Denne gangen har vi besøkt Siv Janne Rodal, Vågland

Etter en fin kjøretur over marka, ankommer vi Vågland i Halsa kommune. Selv om dette vanligvis er utenfor Trollheimsportens nedslagsfelt, er vi invitert til Rodal på besøk. Hun er nemlig et aktivt medlem i Surnadal Hagelag, og vil gjerne dele noen tips med Trollheimsportens lesere. 

Bilen stanser ved et lite småbruk med hvitt hus og et rødt lite fjøs. Hagen er stor og går rundt hele huset. Like bak ligger en granskog, og foran er det flott utsikt mot åker og fjell. Selv om vinden blåser friskt, og værvarslet truer med kraftige regnbyger, tar Rodal godt i mot skribenten.

- Vær og vind er en stor del av det å holde på med hage, sier hun med et glis, mens vinden rusker henne i håret. 

Foran huset har et japansk kirkebærtre akkurat begynt å blomstre.

- Dette er helt klart en favoritt. Den skal egentlig ikke trives her, men i le for huset har den faktisk greid seg, forteller Rodal.

- Men hjorten har forsynt seg godt på den ene siden, så det ser litt skjevt ut. Sånn er det her ute, en må bare leve med det.

- Har hagen din noe tema?

- Nei, ikke egentlig, sier Siv Janne Rodal. 

- Men jeg er veldig glad i stauder, og rosa roser. Så det er noe som går igjen. Det gir en fin helhet til hagen når planter går igjen flere steder. Jeg er ikke så opptatt av å gjøre ting perfekt, eller ta gode bilder til instagram. Det viktigste her er at jeg har det gøy, og at det lukter godt. For det skal lukte blomster i en hage, synes jeg!

Hun forteller at hun kjøpte småbruket for 13 år siden. Den gangen var det planet 3000 juletrær på det lille jordet nærmest huset. Disse var ikke skjøttet, og det var i ferd med å bli en mørk og tett skog rundt hele tomta. Det ble mye arbeid med å rydde og få tilbake beitemarka. Tomta er stor og har en hel del dyrket eng.

-  Jeg pleier å si at jeg er en stolt eier av mye myr, sier hun med latter i stemmen. 

- Du må ta det du får når du flytter til et nytt hus. Og så må en bare begynne å arbeide med det ut fra egen lyst. Men jeg synes en skal ha respekt for det gamle, og de gamle plantene som stod i hagen her fra før. Selv om jeg ikke er så glad i røde tulipaner, får jeg meg ikke til å spa dem opp heller, sier hun og viser til noen røde løkblomster som står og lyser opp i bedet foran huset. 

- Hva er du mest fornøyd med i hagen?

- Jeg deler opp og flytter stauder, det har liksom blitt min greie. Det gir en fin helhet til hagen, og så er det så enkelt å skape nye bed. Her har jeg planter som er ferdig herdet og tilpasset klima i hagen min. Og så sparer jeg mye penger på det, tipser hun. 

- Det er veldig fint å dele stauder nå på våren. Jeg skal ha med flere avleggere på planteloppis, så folk kan gjerne få handle av meg! Kattemynte er en favoritt, den er så fin mot de rosa rosene. Den er veldig villig, lett å dele opp og den tuer seg raskt med små blå blomster. Peoner er også fine å dele og flytte på. 

- Man skal ikke være redd for å prøve seg frem. Det er mange måter å gjøre det på, og man lærer fort hva som fungerer, råder hun.

På vei inn i hagen passerer vi en bue med klatrerosen Lykkefund på. Disse gir rikelig med små hvite og velduftende blomster. Den ene har hun kjøpt, og den andre har hun laget selv av stiklinger fra morplanten.

Hun forteller:

- Jeg er veldig glad i å lage roser selv. Det er overraskende enkelt, men man må ha litt god tid. Fra jeg tar stiklingen om våren, lar jeg dem stå i potter med en hvit pose rundt i et halvt års tid. Deretter oppbevarer jeg dem innendørs den første vinteren. Mange av rosene i hagen har jeg laget selv, det er ekstra stas!

Ellers er hun fornøyd med hagestuen som gir god le mot vind og vær. Her står Pelargoniene på rekke og rad og gjør seg klar for sesongen. I kasser langs verandaen har hun plantet bambus og fargerikt siv. Til tross for både vind og takras, har de mer eksotiske plantene klart seg. Hun kan fortelle at bambusen bare reiser seg opp igjen når snøen smelter.

- Hvilke utfordringer har du?

- Hjort og rådyr! Noen ganger blir jeg litt når jeg kommer ut om morgenen og så har de forsynt seg med både roseknopper og småtrær. Men jeg prøver å tenke positivt, de var jo her først. Jeg har alltid ei saks i lomma, og klipper av der de har bitt av. For hva kan man gjøre, jeg kan ikke akkurat gjerde inne den store hagen heller.

Rodal forteller at hun har prøvd alle triks i boka, både å henge opp CD-plater, hundehår og solcellelys. De holder seg unna et par dager, men så skjønner de at forandringen ikke er farlig. Det hun har hatt mest suksess med er å strø blodmel på plantene. Utfordringen er at det vaskes ut med vær og vind, så hun må stadig gjenta prosessen. Heldigvis er blodmel fin gjødsel for plantene. 

- Hva er neste prosjekt?

- Årets prosjekt er å lage mer le for vinden. Før ga grantrærne god beskyttelse, men nå må jeg finne på noe annet. Slik er det stadig, det handler om tankegangen. Det gjelder å snu seg om og se etter muligheter. Spørsmålet er bare om jeg skal gå for å lage lune soner, eller om jeg skal sette opp levegg langs en stor del av hagen? Jeg liker å skape nye ting, så det er viktig med ulike rom og plass til nye idéer. Og så tror jeg det er viktig å fokusere på det som gir energi. 

- Hva er ditt tips til andre som vil lykkes med egen hage?

- Alle kan holde på med hage, mener Rodal. 

Hun tror det er noe for enhver smak, og man legger lista selv. 

- Det skal ikke være et pes og stress. Gjør litt om gangen, og fokuser på det som gir energi, råder hun.

- Prøv det du har lyst til selv, ikke la deg stoppe av hva som er vanlig i ditt område. Det er veldig artig og spennende å prøve nye typer.

Hun nevner det japanske kirsebærtreet som hun kjøpte bare fordi det er fint. Til tross for både sterk vind og hjort, ser det ut til å klare seg. 

- Jeg mener det er viktig å prøve å være i takt med naturen rundt. Målet må være å holde eiendom og hage på en slik måte at det ikke blir verre for neste generasjon. Hadde jeg visst at plasten på jordbærene skulle begynne å smuldre etter noen år, hadde jeg aldri begynt med det. Nå må jeg ta ansvar og rydde opp, forteller hun oppgitt.

- Et annet tips er å ikke være så nøye på å klippe gresset for ofte. Jeg leste nylig om at biene sliter ekstra i år, siden våren kom så tidlig. Da var det lite mat å finne en lang periode, og blomstene i hage og plen blir ekstra viktig. Løvetann er super mat for biene, selv om de færreste ønsker seg det i plenen. Og det å la gresset komme godt i gang på våren, gir bare en god beskyttelse om temperaturen skal synke igjen. Sånn som på søndag, da vi våknet til hvit plen. Da var jeg glad jeg ikke hadde rukket å klippen den likevel. 

Og så har jeg forsøkt å unngå å ha noen giftige planter i hagen.

Les de andre hagepratene her:

hageprat

• 

  Hageprat med Rønnaug Skjermo

• 

  Hageprat med Ildri Skuggevik

Bli med i hagelaget!

Rodal trives godt som medlem i Surnadal hagelag. Hun forteller at hun først ble med på noen åpne kvelder om ulike tema. Disse arrangementene er åpne for alle, og en fin mulighet til å bli kjent med hagelagets aktiviteter. 

- Det er veldig kjekt å treffes. Vi har en viktig felles interesse i hagelaget, selv om vi har ulike stilarter. Det er artig å diskutere og høre andres historier bak de ulike plantene de har lyktes med. Hage er en hobby hele året, det! Vår og sommer er det full fart, og så kan man bruke vinteren til å spekulere og legge planer. 

Hun oppfordrer til å ta turen til hagelagets planteloppemarked på Åsen bygdemuseum den 25. mai. Da stiller Surnadal hagelag opp sammen med  museumsgartner Stefan Patric Nilsen fra arboretet. Her vil det bli planter og stiklinger å få kjøpt, og kanskje stiller Siv Janne med noen av sine planter denne dagen.

- Vi ønsker oss stadig nye medlemmer. Så velkommen på planteloppis og til å slå av en prat. Det er skikkelig gøytt med loppis, avslutter hun.

Se arrangementet ved å klikke her.