Hageprat med Elin og Ola Helgetun

Sommeren er på hell, men fremdeles blomstrer det like frodig i enkelte hager. Hva skal til for å lykkes med en fin høsthage? Vi har tatt en prat med noen hageentusiaster som villig deler av sine gleder, utfordringer og tips når det gjelder hageliv i vårt distrikt.

Vi har vært på hagebesøk hos Elin og Ola Helgetun på Mo i Øvre Surnadal

Det startet med et enkelt lite hus som de kom over i 2002. Til tross for enkel standard, likte de stedet og slo til. Huset blir kalt Fjellset, selv om tomta er totalt blottet for høydeforskjeller. Den gangen var det tilrettelagt for hundeoppdrett på tomta, og det hadde gått hester på beiter her. Dermed måtte de bruke mye tid på å dra netting for å rydde opp. De begynte med å anlegge en gårdsplass, og så for seg at den flate plena skulle deles inn i ulike rom. 

- Det er tydelig at det er veldig næringsrik jord her, for plantene vokser villig, sier Ola Helgetun. 

Han er agronom, og har drevet med dyrking av både poteter og korn. Fremdeles dyrker han korn på 93 mål på gården på Skei. Paret har arbeidet med foredling av potet i flere år, og var vant til lange dager med mye arbeid. Dermed var det nærliggende å se for seg å bruke hagen til å dyrke grønnsaker og annen mat, i tillegg til at den skulle gi rekreasjon i en hektisk hverdag. 

- Det er noe med å så slik at man kan høste noe, sier Elin.

Hagen blir til underveis

- Mange tror at det skal være på stell i hagen med en gang man kjøper huset. Men man må ta det trinn for trinn, råder Ola. 

- Det er veldig værhardt her, med mye snø og iskald vind. Derfor må plantene ha en herdighet på H6 eller H7 for å kunne trives, legger Elin til. 

Dermed har det vært litt prøving og feiling for å finne ut hva som trives. 

- Ola er så glad i å sitte ute, og her er det så kaldt bestandig, smiler Elin.

Dermed var det å bygge et hagehus i forbindelse med huset, noe av det første de valgte å gjøre. Hagehuset har glass fra gamle Surnadal hotell, en murt utepeis av naturstein og er laget av gjenbruksmaterialer etter et gammelt fjøs. 

- Vi har alltid lagt det meste av pengene våre i bedriften, så det har vært en forholdsvis laber økonomi. Gjenbruk om å gjøre!

- Hagehuset har vært en suksess, smiler Elin.

- Vi bryr oss ikke om hva andre synes

Hagehuset har en trivelig atmosfære, med planter og gamle gjenstander. Elin forteller at hun elsker å blande nytt og gammelt, og at hun synes det blir mye koseligere da. 

- Det er ingen oppskrift på hva som er en fin hage, mener Elin. 

- Vi bryr oss ikke så hardt om hva andre synes, vi gjør bare det vi selv liker. Det er leit om folk ikke tør å utforme hagen som de selv vil, i frykt for å skille seg ut. 

Ingen av dem er snekkere, men begge er tydeligvis veldig kreative og ikke redd for å sette idéene ut i livet. I hagen finnes det både utsmykninger på hus, en brønn med innlagt vannslange, et fossefall, en hagedam, blomstertårn med integrert vanning og fuglematere som ser ut som en landsby i miniatyr. Over alt er det stoler, dekorasjoner og figurer, ofte malt i friske farger. 

- Vi er ikke redde for å pynte, og liker å dra til med stikksaga, sier de unisont. 

Elin forteller at hun lar seg inspirere av sveitservillaens snekkergleder, og at hun er uredd for å prøve seg på nye prosjekter. Ofte ligger hun om natten og tenker, og så må hun finne frem skisseblokka når hun står opp om morgenen. 

- Og Ola er positiv, sier hun og smiler fornøyd mot ektemannen. 

Elin forteller at hun ønsket seg huskors under mønet på huset. Hun skisserte et med både bue og dråpe. Og Ola finner frem saga og ordner huskors.

Men de har også forsøkt prosjekter som har vært mindre vellykket. Som da den store hagedammen med gullfisk frøs til is da ei vannpumpe sviktet ei kald vinternatt. Eller badmintonbanen som ble lite brukt fordi det alltid er for sterk vind. 

- Det viktigste er at hagen passer deg og dine interesser. Det er viktigere å tilpasse seg til klima på stedet, råder Ola. 

- Og så er vi ikke redde for å ta en diskusjon om hvordan vi skal gjøre ting. Det er ofte kompromissløsningene som blir de beste, sier Elin etter mange års erfaring med samarbeid i hagen. 

Eviggrønt

- Vi er ikke så ivrige på å luke ugress, så vi liker godt grønne planter og eviggrønt som dekker godt, forteller Ola. 

I hagen finnes det mye av staudene hosta, bronseblad og ulike liljer, rododendron og forskjellige typer tuja og krypeiner. For å skape rom i hagen, har de lagt opp hauger med jord og plantet i flere høyder. Her vokser staudene tett og dekker bedene godt. Slik blir det minimalt med ugras gjennom sommeren. Villvinen trives godt i solveggen på huset på Fjellset. Så mye at de må klippe løs soverromsvinduet hver høst når de skal begynne å lukke det for natten.

- Det blir til mens vi går, mimrer Elin. 

Hun forteller om da hun satt hos frisøren for noen år siden, og ble spurt om hun ikke var interessert i avleggere av pil? Joda, bilen ble fylt med avskåret pil. Disse plantet hun i kryss, direkte i plena. Når bladene faller på høsten, blir det et dekorativt mønster i hekken.  

- Vi vil bevare utsynet, det skal være litt luft i mellom alt også, forteller Ola. 

Derfor har de arbeidet aktivt for å få til fine, grønne plener. Etter at robotklipperen kom i hus, har det blitt mye mer lettvint. 

Og selv om paret har arbeidet med hagen i 23 år, er de ennå fulle av nye idéer. 

- Jeg ser hele tiden potensiale for hva vi kan gjøre, sier Elin.

Den neste planen er å anlegge en bålplass der det tidligere var badmintonbane. Her skal det plantes for å gi ly for vinden, de skal snekre benker og felle ned en stor bålpanne.

- Vi har kost oss veldig med å lage de ulike rommene i hagen, og det er stas å høre at andre liker det også.

- Vi har ikke stresset en ting! Det vi ikke rekker i år, skjuler snøen frem til neste vår, sier Ola klokt.

Aldri bygg et lite drivhus

Elin forteller at hun tidlig drømte om å sette opp et lite drivhus, så hun kunne dyrke tomater og agurk. Da hadde Ola fort meldt inn at et hjemmesnekret et ville være både bedre og rimeligere. 

- Vi hadde mange gamle vinduer. Og da er det enkelt å smekke sammen et lite hus!

Og drivhus, det ble det. Det ble isolert, fikk plater i taket for rikelig lysinnslipp og frostvakt på vinteren. Sist sommer ble det bygget på, så det ble dobbelt så stort. 

- En må aldri bygge et så lite drivhus!

Elin må le litt av det bugnende drivhuset, som fortsatt er fylt til randen til tross for dobling av arealet. Men her inne står tomatplantene på rekker med store klaser av flere slag. En stor chiliplante er full av frukt, og agurkene er imponerende store. Søt paprika og vanlig paprika, og oppunder taket slynger frodige vindruer seg. 

- I år fikk vi høste 3 kilo druer, og det ble til en kjempegod gelé, forteller hun. 

- Vi lager det vi liker selv, og selger overskuddet. Her kommer alt til nytte på et eller annet vis. 

- Jeg tror folk har det for travelt i dagens samfunn. Derfor går det mye syltetøy og hjemmelagede geléer i utsalget. Og så forsøker jeg å lære folk at honning er et mye bedre søtningsmiddel i maten enn sukker. Det jobber sammen med tarmbakteriene våre, og er faktisk bra for kroppen på mange måter, opplyser Elin. 

- Vi er selvforsynte med salat, chili, jordbær, tomat, paprika, agurk, urter og potet, fortsetter Elin. I hagen har de også plommer, solbær og rips. I tillegg er de ivrige bærplukkere, og høster aktivt av naturen.

- I år begynte jeg å lage tomatsaus av alle tomatene, og det er jo så enkelt og godt! Og urtene tørker jeg og lager deilig kryddersalt av. 

Hun er mest fornøyd med salatkassene hun har snekret ute i hagen. Etter et inspirerende foredrag med Hagelaget i fjor, anla hun varmkompost i benken og snekret et lokk av kanalplast for lysinnslipp. Hun forteller at hun gikk til knes i snø i hagen i mars og sådde ut de første salatspirene. 

- Man skulle ikke tro det ville vokse noe på den tiden, men allerede i april var vi selvforsynte på salat. Så salatkassene er kanskje det jeg er mest fornøyd med, med tanke på hvor mye mat det blir på såpass liten innsats. 

Det meste av den frodige hagen gjødsles med vann iblandet hønsegjødsel. Paret forteller at de stort sett har høner for å få gratis gjødsel. Egg er bare en bonus.

Sommerblomster

Elin er ivrig på å dyrke frem sommerblomster av frø. Og hun høster frø av de fleste sorter blomster og grønnsaker selv. 

- Jeg er livredd for brunsnegler, derfor tør jeg nesten ikke kjøpe noe, forteller hun.

Intensjonen hennes er å være selvforsynt med sommerblomster, og hun varierer fra år til år hva hun satser mest på.

- Jeg sår litt forskjellige ting, og ser hva som trives. Alltid blir det for mye av noe, og da selger jeg overskuddet. Ekstra artig er det med ting som er litt vanskelig å få til. Som blodbeger. De har bittesmå frø som ikke er særlig voksevillige. Det tar fire uker før de spirer i det hele tatt, sier hun.

På trappa står det to små tårn med blodbeger som klatrer oppover og lager stilige oppsatser. 

- I tillegg er jeg ei sånn geranium-kjerring!

Ola forteller at de er heldige som har jordkjeller under huset. Der er det passe mørkt og stabilt lav temperatur hele året. Her overvintrer både planter og poteter.

- På våren klipper jeg av vinterskuddene, skifter jorda og gjødsler dem. Inne i den kjølige luften i drivhuset får de en fin start, mens det ennå er vinter ute, sier Elin.

- Åh, det er den beste følelsen tidlig på våren når jeg kan sette meg ut og så frø til et glass med vin.

Et urinstinkt

Paret blir litt filosofiske, og er enige om at det må være et slags iboende urinstinkt. Det å dyrke i jorden og høste inn det naturen gir oss. 

- Det er noe større enn oss selv. Jeg har kjøle respekt for naturen, forteller Ola. 

Han synes vi er inne i en bekymringsfull tid:

- Det er ei vanskelig tid. Vi vet at vi forurenser så mye. Likevel må vi tilbake til 1987 for å finne siste gang klima var toppsak på agendaen i det politiske Norge. Skal vi ikke tenke fremover? Hva med de som skal leve etter oss? Kanskje er det vi som blir klimaflyktninger om noen år, om Golfstrømmen snur, undrer han. 

Elin tror hagearbeid gir oss noe jordnært, noe vi kan koble av med i hverdagen. 

 - Det er som balsam for sjela å kveldsrunde med vannkanna! Det blir ikke noe selvvanningsanlegg i hagen til ekteparet Helgetun.

- Det er viktig for psyken vår, tror hun og sier det var slik de begynte med birøkting.

- Vi opplevde noen endringer i arbeidslivet og med helsa vår i 2012, som gjorde at vi plutselig ble mye mer hjemme enn før. Det var da vi begynte å tenke på birøkting. Det er mye arbeid, men det er utrolig givende og fint.

Ola legger til: - Og så er det godt med en hobby som ikke er en økonomisk utgift!

Biene har også satt sitt preg på hagen, og Elin velger blomster som biene liker godt. 

- Kattemynte, steppesalvie og jakobsstige er eksempler på planter som insektene elsker. Og rundt eiendommen er det mye geitrams og bringebær som får stå i fred, nettopp fordi det er viktig næring til bier og humler, forteller Elin.

Ola peker på et område av hagen som er litt mer viltvoksende enn resten. Her har graset fått gro, og det vokser bringebær og andre ville planter.

- Enhver hage skal ha litt villnis, så insektene har et sted å være, sier han. 

Hagen er for øvrig omgitt av kornåkrer, så haget på Fjellset er nok en kjærkommen oase for summende insekter.

- Vi er veldig fasinert av samspillet i naturen. Derfor gjør vi valg som er godt for insektene. Det viktigste er å ta vare på de ville artene, avslutter Ola. 

Mer fra Bians honning:

Bians honning

• 

  Honningbua, Vindøla

• 

  Høst-tilbud på 1 kg lynghonning, kr 200,- pr boks!

• 

  Påsketid hos Bians Honning!

• 

  Julehonning fra Bians

• 

  Høst-tilbud hos Bians!