Hageprat med Ingrid Engtrø og Magne Fiske

Sommeren er godt i gang, og flere av oss bruker mange timer på å ordne i hus og hage. Vi har tatt en prat med noen hageentusiaster som villig deler av sine gleder, utfordringer og tips når det gjelder hageliv i vårt distrikt.

Denne gangen har vi besøkt Ingrid Synnøve Engtrø og Magne Fiske, Syltøra i Surnadal

Det er en varm lørdag formiddag i juni når Trollheimsporten besøker hagen til Ingrid og Magne på Syltøran. Adressen viser riktig sted, men ingen hage er å se. Helt til vi runder hushjørnet! Det er nesten som å stige inn i en hemmelig verden. En oase av farger og frodige planter, midt nede på flatlandet. Gjennom nærmere 40 år har ekteparet utviklet hagen sin, og nå bærer den bokstavelig talt frukter av alt arbeidet som er lagt ned. 

- Vi prøver og feiler

Magne har bodd i huset "Haugtun" i store deler av sitt liv. Da han og kona Ingrid overtok barndomshjemmet, begynte de tidlig å drømme om noe mer enn en gressplen. 

- Vi begynte med å kjøpe noen frukttrær, forteller Magne. 

De rådførte seg med den gamle gartneren på Sætra, Olav Heggem, og han ga dem hjelp til å velge ut sorter som kunne trives i dalføret vårt. De startet med epletrær av sorten Gravenstein og Opal plommer.  Det tok riktignok ti år før de ga frukt, men til gjengjeld har de båret frukt i snart 30 år.

- Det var nok ikke alle råd vi hørte på, smiler Magne Fiske. 

De første epletrærne plantet de i husveggen, og der trivdes de godt, til tross for litt lav herdighetsgrad. For har trærne le for vinden, er det utrolig hva de tåler. Paret forteller at de har lært gjennom å prøve og feile. 

- Vi har vel aldri oppsøkt så mye kunnskap hos andre. Det meste er selvlært, og vi planter det vi selv har lyst til. Noe klarer seg, andre ting må man prøve igjen før det lykkes, forteller han. 

Ikke alt har lykkes heller, kan de avsløre. Men likevel har de et 20- talls frukttrær i hagen. Både gamle og nyere eplesorter, pærer, moreller og plommer i alle farger. Hver høst har de en stor jobb med å høste, safte og sylte. De har aldri kjøpt et eneste glass med verken syltetøy eller saft, forteller Ingrid.

Fargefest

Blomstrende busker og staudebed skinner om kapp i det fine sommerværet. Det er i øyenfallende mange glade farger i hagen til ekteparet på Syltøran. 

- Vi er gift altså, men hun ville ikke ha navnet mitt, sier Magne lurt. 

Likevel er det tydelig at de det meste andre til felles, i form av interesse for hage, frukt og grønnsaker. De forteller at de hadde lite penger til hage i starten, og at de har utvidet litt for hvert år. I starten fikk de stiklinger og avleggere hos venner og bekjente. Et av trærne som går igjen i hagen, fant Magne ute i naturen da han arbeidet som linjerydder for Svorka i mange år. 

- Det gjelder å ha tålmodighet når en skal etablere en hage, tror Magne. 

- For det er ikke alt som vokser seg stort det første året. Det er fort å glemme at plantene skal ha plass og lys, og plante for tett, sier den erfarne hobbygartneren. De driver stadig og flytter rundt på både busker og frukttrær. 

- Men gjødsel er viktig for å få det til!

Ingen tvil om at plantene trives i denne hagen. Ingrids favoritt er Azalea, en bladfellende slektning av Rododendron. De er også veldig glade i at det skal være frodig, det skal vokse noe over alt. Derfor har de plantet ulike klatreplanter som klematis, klatrehortensia og flere klatreroser langs gjerder, vegger og ved trestammer.

- Det er så fint at de blomstrer til ulike tider, forteller Ingrid og viser oss et epletre. Når det er ferdig blomstret, tar klematisen over frem til eplene kommer. Da er det noe fint å se på hele sesongen.

Roser og humler

 Etter en runde i den frodige hagen, fortsetter vi omvisningen i grønnsakshagen. Også her blomstrer det i mange vakre farger, og store rosebusker dekker gjerder og garasjeveggen. De forteller at de gleder seg til rosene begynner å blomstre om et par uker. De har både Lykkefund som vokser vilt og vakkert over en bue ved uteplassen og videre opp på garasjetaket, Hurdalsrose og mange andre sorter i alle farger. Favoritten er en dyprød rose ved navn Flammentanz. 

Langs kantene av hagen vokser Skogskjegg og en lang hekk av Sibirsk ertebusk. Her er det rikelig med mat for humlene når den blomstrer i mai. 

- Det er litt av en jobb å gå og klippe av alle de avblomstrede Skogskjeggene, sier Ingrid. De kan fortelle at de har omtrent hundre meter av sorten, så det blir noen timer med saks i hånden.

- Men det gjør meg ingenting! Heller ikke luking, det har jeg alltid likt. Ingrid tror hagearbeidet er med på å forlenge livet, og bidrar til god mosjon og motivasjon for å komme seg ut av huset.

Selvforsynte på grønt

Grønnsakshagen er ikke mindre imponerende enn blomsterhagen. Her står det tomater, chili, agurk og paprika i sirlige rader inne i det lille drivhuset. Det kan være værhardt nede på Syltøra, og Magne forteller at han har måttet snekre en plankevegg som ekstra forsterkning og skiftet takplater mer enn én gang. 

I kasser står ulike sorter kål som sommerkål, rosenkål, palmekål og grønnkål, og i en liten åker står squash, brekkbønner og prydbønner. Ertene har fått en helt egen åker, og disse bruker Ingrid å forvelle og fryse ned slik at de er selvforsynte med erter hele vinteren. Snart må de få noe å klatre på, og pålene står klare.

- Det blir så fin ertestuing av det, helt knallgrønn, skryter Magne.

Innimellom alle åkerlappene med poteter, erter og bønner, blomstrer det over alt. Ulike sorter jordbær og markjordbær titter frem fra rosebedene.

- Jeg synes en hage skal være sånn jeg, forteller Ingrid. Hun elsker å gå rundt i hagen og oppdage små jordbær og planter som titter opp på nye steder. 

Bærbuskene står stramt og fint på rekker, og her finnes både rips, solbær og rød stikkelsbær. I hjørnet av hagen står det nok rabarbra til et helt nabolag. 

- Det blir alt for mye for oss to, så vi deler ut til venner og kjente, forteller Ingrid. 

Og sannelig fikk skribenten også med en stor bunke rabarbra og småplanter av ulike kålsorter med hjem. Luksus!  

På nabotomta står det huset Magnes mor vokste opp i, kalt Søsterheimen. Det var de så heldige å få kjøpe for flere år siden, og nå leier de det ut til en hyggelig mann. Også her blomstrer det, og hagen har både bringbær og et stort epletre i husveggen.

- Han hjelper oss med de tyngste takene i hagen, og brøter snø for oss. Det er så kjekt med en ungdom som kan hjelpe til!

Ferie i hagen

- Blir det så dere får reist på noe ferie, når dere har så mye å passe på her hjemme?

- Nei, det har vi ikke behov for. Jeg var en tur på Grand Canaria for førti år siden, og det fristet ikke til gjentakelse, sier Magne bestemt.

Også Ingrid er enig. 

- Vi er fryktelig hjemkjære begge to. Så lenge jeg får besøkt døtre og barnebarnet mitt i Oslo en gang i løpet av sommeren, er det mer enn nok. 

De forteller at hagen har blitt deres fristed. Begge har hatt utfordringer med helsa, og det har vært nære på noen ganger. Gode dager i hagen er det som er målet, og de er glade for hver dag. 

- Jeg trives best med en spade i neven. Så lenge jeg kan spa i jorda, er jeg fornøyd, sier en erfaren linjerydder med lang fartstid i Svorka. Det var den gang de gravde ned nye påler med spade og håndmakt. 

Nå gleder paret seg til en sommer i hagen, og håper på passe med sol og regn og at helsa holder ei stund til. 

Kjenner du noen som fortjener litt oppmerksomhet for hagen sin? Send ditt tips til maria@trollheimsporten.no