Tiltak krever godt samspill

Pernille Dorthea Bruun, seniorrådgiver i seksjon for miljøtilsyn vassdragsanlegg i NVE, innledet møtet. Hun sa at det har vært utarbeidet flere skjøtselsplaner for hele eller deler av Surna-vassdraget tidligere. Hun påpekte at kunnskapsgrunnlaget er godt, og at det blir stadig bedre. 

Det ble gjort en grundig kartlegging av sidelver/bekker i 2009. Denne må trolig oppdateres, men den gir likevel et godt grunnlag for videre arbeid, sa Bruun. 

Skjøtselsplan og tiltaksplaner

NVE har gitt Statkraft pålegg om kartlegging og undersøkelser etter utslippet av slam i 2022. Etter pålegg fra NVE har Statkraft fått utarbeidet en skjøtselsplan for Surna. I tillegg har Statkraft utarbeidet en tiltaksplan for videreføring av fjerning av slam etter hendelsen i 2022, og tiltak for å bedre forholdene for elvemuslingbestanden. De to planene ligger nå ute på høring fram til 1. desember. 

Bruun forklarte også at Miljødirektoratet har gitt Statkraft pålegg om å gjennomføre ferskvannsbiologiske undersøkelser, samt utarbeide en reguleringsspesifikk flaskehalsanalyse, i perioden 2022 - 2026. Dersom flaskehalsanalysen tilsier det skal det utarbeides forslag til en helthetlig tiltaksplan for vassdraget.

Viktig med godt samarbeid

Det er Norconsult som har utarbeidet skjøtselsplanen, på oppdrag fra Statkraft. Audun Brekke Skrindo, seniorrådgiver naturmiljø hos Norconsult, fortalte litt om grunnlaget for, og arbeidet med, skjøtselsplanen. Skrindo påpekte blant annet at forvalteransvaret ligger hos ulike etater og instanser, og det er derfor ønskelig med et godt samarbeid mellom disse aktørene. Det er viktig å tenke helhetlig, presiserte han. 

Vil ikke vil påta seg ansvar for "alt"

Magnus Snøtun, miljørådgiver Statkraft, region midt, gikk gjennom hovedpunkter i skjøtselsplanen. Han kom også inn på effekten av reguleringen, hvordan den påvirker elva. Det har blitt mindre vannføring i Rinna og den midtre delen av Surna, mens den nedre delen av Surna har fått en flatere vannføring, altså med mindre variasjon i vannføringen. Flomtoppene er mindre, og elva er stort sett er isfri nedstrøms Trollheim kraftverk. Hydrologi er endret, og dette samspiller med andre endringer. 

Snøtun snakket også litt om hva man kan gjøre for å rette opp eller kompensere for reguleringseffekten. Han sa at Statkraft ikke vil påta seg ansvar for "alt", og påpekte at eventuelle tiltak kan ha både positive og negative konsekvenser. Det er en risiko for endringer over tid som kan være negative, og det må man ta hensyn til. Man må tenke seg godt om for å finne de rette tiltakene, understreket han. For at Statkraft skal kunne gjennomføre tiltak, så må de også ha med seg lokalsamfunnet, sa han. For å gjøre tiltak i kantsona må man ha tillatelse fra Statsforvalteren, og for å gjøre tiltak i vassdraget må man ha tillatelse fra NVE. Så dette er en prosess som krever samspill mellom flere aktører.

Anbefaler å opprette et lokalt råd

Snøtun sa at Statkraft i skjøtselsplanen anbefaler å opprette et lokalt råd for Surna. Dette rådet kan være en arena for planlegging og koordinering, med et rådgivende mandat. Medlemmer i dette rådet kan være kommunen(e), regulanten, elveierlaget, og eventuelt flere relevante aktører. Statkraft foreslår at rådet kan ha faglig støtte av fiskekompetanse, hydrologi/vassdragssikring og biologikompetanse. Stakraft ønsker å delta aktivt i et slikt lokalt råd, med mål om å finne de rette tiltakene for vassdraget.

Mindre flomfare fører til større flomfare?

Snøtun fikk spørsmål om det er riktig at mindre flomaktivitet og mindre isgang, som følge av reguleringen, kan føre til større gjengroing, som igjen kan føre til større flomfare når det kommer veldig store flommer som man ikke klare rå regulere, og elva fylles opp og flommer over mer og på nye plasser. Da vil den reduserte flomfaren, som framstår som positiv i utgangspunktet, i gitte tilfeller gi negative konsekvenser, fordi den forårsaker en ny og hittil ukjent flomfare. Det ble også nevnt at elva graver seg under de gamle hundre år gamle elveforbyggingene. Snøtun sa seg enig i at dette er mulige konsekvenser av reguleringen, men han påpekte også at dette er veldig komplekst.

Har ikke ansvar for sikring av dyrket mark

Jan B. Flore, sjefingeniør i NVE, snakket om NVEs flom- og skredforvaltingsansvar. Han påpekte blant annet at NVE ikke har ansvar for sikring av dyrket mark, men de hjelper kommunene med å sikrer eksisterende bebyggelse. 

NVE har oversikt over sikringsanlegg/­flomsikring/­elveforbygging i Surna fra tidlig på 1900-tallet og oppover til tidlig på 2000-tallet. Det er mange slike anlegg i vassdraget. Oversikten finnes i NVE Atlas.

NVE gir ikke lenger tilskudd til miljøtiltak i vassdrag. Denne oppgaven er overført til Miljødirektoratet, så nå må slike søknader rettes dit. En del ordninger har søknadsfrist 15. januar. Private kan ikke lenger søke om støtte fra NVE. 

Kommunene har mulighet til å søke NVE om støtte til sikring mot skred, erosjon eller flom, og det tildeles tilskudd etter en nytte/kost-vurdering. NVE har to ulike støtteordninger, de kan gi økonomisk tilskudd til sikring eller bistand til sikring. 

Mange tilskuddsordninger til miljøtiltak

Det kom tips fra tilhørerne om at det finnes en rekke tilskuddsordninger der man kan søke om tilskudd. Miljødirektoratet har blant annet en ordning med tilskudd til vannmiljøtiltak, også spesielt for laksefisk, samt tilskudd til tiltak mot fremmede organismer. Miljødirektoratet har også andre tilskuddsordninger, og dette er typer av tiltak som ikke faller naturlig under Statkraft sitt ansvar, som åpning av gjengrodde sideløp, blant annet. Søknadsfristen for de fleste av Miljødirektoratets tilskuddsordninger er 15. januar. 

Det finnes også andre typer tilskuddsordninger som kan være relevante. Fylkeskommunen har en liten pott som går til mindre miljøtiltak. En annen mulighet er Natursats- programmet, der kommunen(e) kan søke om tilskudd for å ivareta naturmangfoldet.

Lite samspill og medvirkning

Gøran Bolme fra Surna elveierlag påpekte at det har vært lite samspill og medvirkning i utarbeidinga i den skjøtselsplana som er lagt fram. Han påpekte viktigheten av lokal medvirkning framover, og flere av møtedeltakerne støttet dette.

Bolme gjentok det elveierlaget har tatt opp flere ganger tidligere: det som for dem er hovedutfordringa, og intensjonen med skjøtselsplanen for elveierlaget sin del, er hvordan reguleringa hindrer naturlig vårflom, som fører til gjengroing av elveører på grunnsida, og innsnevring av elveløpet med påfølgende erosjon på djupsida. Dette er et alvorlig problem for elva, og for de som bor ved elva, slo Bolme fast. Elveierlaget mener at det står alt for lite i skjøtselsplana om dette problemet. 

Bolme var tydelig på at det er et godt stykke igjen til en fullverdig tiltaksplan, og enda lenger før man faktisk kan begynne å gjennomføre tiltak. Pernille Dorthea Bruun svarte at hun er veldig enig i disse betraktningene, og bekreftet at det gjenstår mye arbeid med tiltaksplanen.

Savner konkrete tiltak

Håvard Stensønes, som er enhetsleder for areal- og naturforvaltning i Surnadal kommune, støttet elveierlagets innspill. Han påpekte at det har tatt lang tid fra skjøtselsplanen ble bestilt til den nå blir lagt fram, og mente at den ikke helt svarer til forventningene, da den framstår mer som et forprosjekt enn en plan for framtida. I motsetning til tidligere skjøtselsplaner, så inneholder ikke denne noen konkrete tiltak, påpekte han. Videre sa han at kommunen forventer at NVE stiller krav til Statkraft framover, slik at de leverer det som NVE har bestilt. 

Frykter at elvebunnen kan bli dekket av leire

Arne O. Sæter fra elveierlaget påpekte at det er viktig å utrede konsekvensene av tiltak grundig før de gjennomføres. I Surna er det mange plasser bare et tynt lag med grus, med leire under. Sæter sa at han redd for at hvis man begynner å røre for mye på dette, så kan hele elvebunnen bli dekket av leire. Elveløpet er nå smalere enn det noen gang har vært, og elva har fortsatt voldsom kraft, sa han. Han mente at elva har senket seg nærmere en meter på enkelte plasser etter reguleringa. Da må man få inn ekspertise med nok erfaring og kompetanse til å ta tak i den problematikken. Sæter påpekte at en slik mulig utvikling er godt beskrevet i en tidligere skjøtselsplan fra NVE.  

Sikringstiltak er også habitattiltak

Sæter påpekte også at i ei regulert elv som Surna, med mye finstofff og få hulrom i hovedvassdraget, så er elveforbygginger/sikringstiltak også habitattiltak. Elveforbyggingene gir skjul og mat for fiskeyngel, og her unngår man også stranding. Det går altså an å lage sikring som er egnet som habitat, og det kan være verdt å ta med seg videre i prosessen, påpekte han. 

Oppretter et råd for Surna-vassdraget

Det ble diskutert hvordan man oppretter et råd/samarbeidsorgan for å jobbe med planen framover. Et slikt råd skal ha lokal forankring. Det ble foreslått at NVE bør definere mandatet til rådet. NVE anbefalte at arbeidet bør koordineres av kommunen.

Det blir altså en videre arbeidsprosess fram mot en helhetlig tiltaksplan, og skjøtselsplanen vil da være et kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.

NVE vil gjerne ha skriftlige innspill, og oppfordret de som har meninger om å sende inn høringsuttalelse.