Stor og spektakulær måneformørkelse tidlig på morgenen fredag 28. august!

Den berømte måne-illusjonen får fullmånen til å virke spesielt stor når den står lavt på himmelen, noe vi virkelig vil få oppleve under denne formørkelsen!

Hva skjer under en måneformørkelse?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved fullmåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje.

Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang iblant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen.

Det kan være flere år på rad uten måneformørkelser, men deretter kan det inntreffe flere slike fenomen i løpet av relativt kort tid. Den forrige måneformørkelsen som var synlig i Norge inntraff 7. september i fjor.

Den neste totale måneformørkelsen får nyttårsaften 2028.

Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Under totaliteten blir Månen normalt ikke helt mørk fordi sollys spres gjennom Jordens atmosfære og når Månens overflate. Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der Solen enten er i ferd med å gå opp eller ned – dette er et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler alle Jordens soloppganger og solnedganger!

Måneformørkelser går gjennom flere faser og tar flere timer – mye lengre enn solformørkelser. Formørkelsen begynner kl. 03.22 norsk tid når Månen kommer inn i halvskyggen til Jorden, men dette vil ikke være mulig å se for oss. Først en halvtimes tid senere, rundt kl. 04, vil vi kunne ane at «noe» har skjedd med Månen og dens lysstyrke.

Månen vil begynne å bevege seg inn i helskyggen til Jorden 04.34, og vi vil da kunne se hvordan den runde jordskyggen gradvis brer seg innover måneskiven. Formørkelsen vil bli størst kl. 06.13, og 93,2 % av måneskiven vil da befinne seg i helskyggen. Den mørke delen av Månen vil trolig være rød eller blodrød.

I deler av Norge (hovedsakelig i nord) vil Månen gå ned før maksimal fase, men i størstedelen av Sør-Norge vil man kunne få med seg formørkelsen til den igjen begynner å avta. Hele landet unntatt Finnmark vil få se noe av den delvise fasen. Under de flotteste delene av formørkelsen vil Månen stå lavt på himmelen mot sydvest til vest, og det er viktig å oppleve fenomenet fra et sted med bra sikt i denne retningen.

I Oslo går Månen ned kl. 06.11 (kun 2 min før maksimal fase), i Trondheim kl. 06.01 (kun 12 min. før maksimal fase). I Tromsø derimot vil Månen gå ned kl. 04.52, dvs. ca. 20 min. etter at helskyggefasen har startet, og i Øst-Finnmark vil den forsvinne under horisonten allerede før den har kommet inn i helskyggen.

Tider for formørkelsens ulike faser:

Start halvskyggefase: 03.23.55 (ikke synlig selv om Månen er oppe)
Start delvis fase: 04.33.48 (synlig i hele landet unntatt lengst nord)
Maksimal fase: 06.12.49 (synlig fra størstedelen av Sør-Norge)
Slutt delvis fase: 07.51.55 (ikke synlig fra Norge)
Slutt halvskyggefase: 09.01.41 (ikke synlig fra Norge)

For lokale forhold se tabell på astrovents.no.

Månens farge og lysstyrke varierer imidlertid ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære.

En sjelden gang blir Månen grå og spesielt lyssvak under formørkelsen.

Dette skyldes støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen.

Når formørkelsen er delvis, befinner bare deler av Månen seg inne i helskyggen fra Jorden. Vi kan da se den krumme randen av jordskyggen som beveger seg inn over måneoverflaten, og den mørke delen av Månen får ofte et rødlig preg.

Blå måne eller blodmåne?

Som nevnt er det forholdene i jordatmosfæren som bestemmer hvilken farge og lysstyrke Månen får under formørkelser. I tillegg til den vanlige, men svært iøynefallende rødfargen, og i sjeldnere tilfeller gråtoner, kan man i kortere perioder observere blåfarge som følge av sollys som passerer gjennom Jordens ozon-lag. Det varierer hvor synlig dette er, men oftest kommer det lettest frem på bilder når kontrastene justeres.

Fenomenet forekommer rett før og rett etter totaliteten og vil denne gangen kanskje kunne observeres rundt den maksimale fasen.

Rødfargen skyldes lyset fra alle Jordens solnedganger og soloppganger, mens blåfargen skyldes ozon som befinner seg høyere opp i atmosfæren.

Ozon absorberer mer rødt enn blått lys.

Hvordan opplever du best fenomenet?

Selv om alle faser av formørkelsen blir fantastisk flotte å se uten hjelpemidler, gjør en kikkert det mulig å følge fenomenet i enda større detalj, og man kan se hvordan landskapstrekkene på Månen gradvis forsvinner inn i jordskyggen. Opplevelsen vil bli enda flottere dersom man befinner seg på et mørkt sted uten kunstig belysning. Fordi jordskyggen er buet, vil man under den delvise fasen ha en unik mulighet for å se at Jorden er rund!

Siden Månen står ganske lavt på sydvest – vesthimmelen under deler av formørkelsen, er det viktig å ha fri sikt i denne retningen uten åser, fjell, vegetasjon eller bygninger som sperrer utsikten.

Se astroevents.no for mer informasjon og den vitenskapelige betydningen av måneformørkelser.