Gården som ressurs

 Lørdag 1. juni inviterte Surnadal og Sunndal kommune til mobiliseringsmøte på vakre Belavollan Gard i Bæverfjord. Mange hadde tatt turen fra både Surnadal, Sunndal, Ålvundfjord og Isfjorden for å la seg inspirere.

Surnadal kommune har sammen med Sunndal kommune mottatt støtte fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal for å gjennomføre prosjektet «Gården som ressurs». Prosjektet "Gården som ressurs" har som mål å stimulere til økt samarbeid og engasjement lokale gründere imellom. Prosjektet skal også bidra til å løfte frem de som enda bare går med tanker om å utvikle noe på egen gård og sørge for at de kommer inn i møte med støtteapparatet.

Næringssjef i Surnadal, Harald Bredesen ønsket velkommen sammen med sin kollega Tove Lise Torve, daglig leder i Sunndal Næringsselskap AS. De lar seg tydelig begeistre over satsningen, og håper det vil hjelpe dem som sitter på gode idéer til å utvikle tilleggsnæring på gården. For kort oppsummert: Har du en drøm og en idé for et av byggene på gården, er det bare å ta kontakt! For det å fortelle andre om en idé, kan være starten på et nytt eventyr. Her finnes det både rådgivning, nettverk, støtteorganisasjoner og midler å hente. 

 Mange drømmer

 Det var mange som hadde møtt opp til inspirasjonssamling denne lørdagen. Og etter en presentasjonsrunde rundt bordet, er det tydelig at Surnadal og Sunndal har mange visjonære bønder. Her var det alt fra dem som satser på lakseturisme, overnatting, unge jenter og fotball, alternativ eldreomsorg, sølvsmie, seterdrift og inn på tunet. Noen er godt i gang, mens for andre er det mest på drømmestadiet. Men felles for alle er en motivasjon og trang til å skape noe.

Harald Bredesen innleder med at dette er en satsning på initiativ fra landbruksnæringen og Statsforvalteren. For det er ikke til å stikke under en stol at landbruket er i endring, og det vil bli mange ledige bygninger rundt om på gårdene. Både som følge av nybygg, men også fordi tradisjonelle bygninger som stabbur, kvennhus og naust kommer ut av drift. Hva skal vi gjøre med alle disse bygningene, som på hvert sitt vis forteller sin egen historie om fortiden? 

 - Dere er viktigst

Den nasjonale landbruksstrategien ønsker å legge til rette for økt matproduksjon i et bærekraftsperspektiv. Men hvilke valg tar vi når produksjonen ikke lenger strekker til økonomisk? Kan det tenkes at vi kan skape noe mer innenfor det eksisterende gårdstunet? - Dere er viktigst, understreker Bredesen. - Dere har kraften til å skape, dere har kompetanse, nettverk og bygninger. Vi må kunne utfordre hverandre til å tenke: Hva er det vi allerede har, som kan bli noe nytt?

 Vi må selge følelser!

 Første innlegg ble holdt av May-Britt Roald fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Hun ga en engasjert presentasjon med flere gode poeng. Hun kunne vise til reiselivet i Vesterålen som har lært seg å selge følelser fremfor produkter. - Folk vil ha noe ekte, de vil oppleve og kjenne på gode stemninger, tror Roald. Hun spør: - Hvor finner vi det mest lykkelige folkeslaget? Jo, i Finland. Og hva har de der? SKOG! Og hva har dere her? SKOG, ro og stillhet i massevis. Dette er verdier for folkesjela. Det er mangfoldet i opplevelser som gjør oss attraktive, og vår egen inspirasjon er utgangspunktet, understreker hun. 

 Kunnskap, opplevelser og verdiskapning

 Neste presentasjon ut var Ragna Kvendset fra byggesakskontoret i Surnadal kommune. Ofte reklamerer landbruket med at vi nyttiggjør hele landskapet, fra fjord til fjell. Men vi kan også spørre oss: Hvilke bygninger har vi allerede? Møre og Romsdal har et omfattende register over våningshus, og dette viser at vi har den eldste bygningsmassen i landet. På nettsidene til SEFRAK er det mulig å se hva som er registrert på hvert enkelt gårdstun, og se vernegrad på de ulike bygningene. Kanskje det befinner seg en gammel skatt i det skakke stabburet eller i kvennhuset fullt av generasjoners rot? Vi må se det utenfra, dette har en verdi!

Ragna Kvendset viser oss bilder av en rekke eksempler på kulturskatter, alt fra høyløer til bryggene i Bergen. En gang var det noen som ville rive bryggene, da de ikke syntes å ha noen nytteverdi lenger. Men tenk for en uerstattelig verdi disse viste seg å ha! Kvendset sier det så fint: - For hvert hus som forfaller, blir forbindelsen vår til fortida svakere. For disse gamle husene er fortellingen om vår felles fortid, de gir kunnskap som er til felles interesse. Nettopp denne historien har en enorm verdi for samfunnet, det handler bare om å gjøre den tilgjengelig. Hun kommer med et siste eksempel: - Hva er det flere tusen mennesker står og venter på å få se på åpningen av Rørosmartnan? Jo, lasskjørere med hest og slede. Folk vil ha det som er autentisk, slik det var før. 

Kvendset oppfordrer til vern gjennom bruk. For det er lettere å vedlikeholde noe man har bruk for, enn hus som "bare står der". - Det er mange tomme bygg som bør omdisponeres, mener hun. Hun nevner låven på Kårvatn som har blitt til en enestående sportsbutikk og restauranten i tømmerfjøset på Svinvik Gård som gode eksempler. Her har man lyktes med å dra inn historien i det nye som blir skapt, slik at man kan vise frem historien på nye måter. Kvendset tror alternativet for disse byggene ofte er rivning eller forfall. Hun avslutter: - Vi trenger energien deres for å ta vare på alle de fantastiske bygningene! Velkommen på kontoret mitt for en prat, smiler hun. 

 Inn på tunet, lakseturisme og glamping

Etter en bedre lunsj, fikk vi høre presentasjoner fra tre ulike aktører som har skapt noe på gårdstunet. Først ut var Solveig Haglund som i mange år har drevet Inn på Tunet på gården på Øie, Surnadal. Hun synes det er meningsfylt og artig å ha folk på tunet, og oppfordrer andre til å åpne gården. - Ta alltid utgangspunkt i dine egne interesser, og tilpass det til hva folk vil betale for, råder hun.

Deretter var det Jon Gunnar Opsal fra Nygarden Lodge sin tur til å fortelle om veien fra "fjøs til lodge". - Så lenge vi har en laskeelv som fungerer, så er det muligheter for å gjøre penger, mener Opsal. Han har selv bakgrunn fra oljebransjen og har drevet med laksefiske i mange år. - Dette har gitt meg innblikk i en tung kultur som få forstår, sier han. Sammen med kona leier han ut overnatting, elverettigheter og legger til rette for 5-stjernes laksefiske med gourmetmåltider. - Dette burde flere drive med, sier en fornøyd Opsal.

Til sist får vertskapet ved Magne Sollid ordet. - Gården som ressurs til å lage mat, først og fremst, poengterer han. For på Belavollan er det melk- og kjøttproduksjon som er grunnlaget for gårdsdrifta. Dette med selskapslokale og glamping har kommet med tiden. Når kona har interesse for interiør og mat, og begge synes det er kjekt med folk rundt seg, var dette i utgangspunktet artig for egen del. Men så har det balet på seg, og nå har de rikelig med bestillinger fra både inn- og utland hele sommeren. Det er de veldig glade for, og synes det er stas at noen fra Minnesota kan legge bryllupsreisen til et telt i Bæverfjord. Han konkluderer med at god atmosfære, lukta av nyslått gras og stillhet er salgsvare, langt utover landegrensene våre. - Og så er det fantastisk å treffe noen å prate med på tunet, i tillegg til kyrne da, ler han. 

 Surnadal som turistmål

 -Det er ofte det som starter som en hobby, som deretter videreutvikler seg, som blir de beste prosjektene, oppsummerer Bredesen etter de tre innleggene. - Det er dere som er historiefortellerne, det er dere som må gjøre det dere brenner for. 

Ordfører Hugo Pedersen var også til stede på samlingen. Han tror Surnadal har et stort potensiale. - Målet er at folk skal legge merke til Surnadal, og at folk vil bli her litt lengre. Kanskje noen også på sikt vil flytte hit? Da er det summen av flere små aktører som kan gjøre oss attraktive, tror Pedersen. 

Så da er det bare å drømme videre, og kanskje våge å sette ord på tankene? Kanskje du har en gründer i magen som venter på å realisere et prosjekt? Harald Bredesen har i hvert fall lovet å lytte til alle som vil lufte tankene..