Mykkje græt fær pengan!

At dette var formidling av musikk på høyeste plan var det ingen tvil om. Rammen var satt om temaene kjærlighet, ulykkelig sådan, men også satirisk og sprudlende. Og så måtte selvsagt det maritime også være et tema da Bøfjorden er kjent for ramsalt kultur, med det fine museet som bakgrunn.

Klokken sju slo Sigrid Vetleseter Bøe seks glass på skipsklokken i Bøfjorden Grendahus, som markerte åpningen av årets Stangvikfestival. Cathrine Winnes starter med å fortelle om hva som skal formidles under de forskjellige konsertene utover i uken under årets festival, og etter hva hun hadde å fortelle kan publikum glede seg over fine temaer og ikke minst god variert musikk, formidlet av musikere på høyt plan, og som kan å by på seg selv.

Gioia startet og rammen var satt

Gioia startet den musikalske delen av konserten med å fremføre en av strykekvartettene i Ludvig Van Beethovens Opus 18. Du verden av en formidling av dette mesterverket. Gioia med Alex Robson på fiolin, Anne Våg Aaknes på bratsj og nøkkelharpe, Ola Lindset på fiolin og Live Sunniva Smidt på Cello viste formidlingsevne på særdeles høyt plan. Live formidlet senere med stor innlevelse en armensk klagesang arrangert for cello. Fantastisk formidlig til velfortjent applaus fra salen.

Trygve Brøske på Pleyel-piano

Trygve forteller at nå skal han bevege seg cirka tretti-førti år frem i tid fra Beethoven skrev sine strykekvartetter og til Frederic Chopin sin tid i Paris. Han fremførte så nydelig et lite stykke av Chopin. Trygve forteller at han lenge har ønsket seg å spille Chopin på et Pleyel-piano, noe som var favorittinstrumentet til Chopin, men har ikke fått sjansen til det, men så plutselig, står det altså et i Bøfjorden, som blir flittig brukt denne kvelden.

Håvard Lund formidlet den maritime delen

Håvard Lund, en fargeklatt av en nordlending, forteller om samarbeidet mellom Erik Bye og Evert Taube, og fremførte blant annet en tolkning av visen «Så lenge skutan kan gå». Håvard deltar ellers gjennom konserten med sin klarinett og saksofon på eminent vis.

Erlend Smalås og Maija Skille

Erlend og Maija fremfører hver sine sanger. Erlend synger og spiller kontrabass, mens Maija, som er halvt finsk, synger en sang om sine røtter fra Karelen, med «løvens røst» på finsk. Hun avslutter med en sang om ulykkelig kjærlighet, fordi som hun sa, det finnes flere variasjoner om og av kjærlighet som alle vet og opplever. Fine fremføringer altså. Erlend deltar under konserten både med sin kontrabass og sin tuba.

Sigrid Vetleseter Bøe

Sigrid fortalte om sine fine barndomsminner om da de dorget etter sei på fjorden og det gode måltidet om kvelden med nykokt sei med poteter, smør og flatbrød. Det er vel flere som kjenner seg igjen her. Sigrid avsluttet første del av konserten med en sang av Petter Dass fra «Nordlands trompet», «Du spralande sei», her med arrangement fra sin far Bernt G. Bøe. En fin fremføring. Sigrid leder også kveldens allsang, etter det vi forstår er Nordmøres fineste bygdesang, «Bøfjordsongen» med tekst og tone av Per Kallset. Konserten ble avsluttet på eminent vis av Håvard og Sigrids tolkning av en kjent Beatles-låt. «Lætt det færra, lætt det færra» som selvsagt må være «Let it be». En verdig låt, av en fantastisk fin åpningskonsert av årets Stangvikfestival med fantastisk dyktige musikere.

Litt om Pleyel pianoet

Museet har lenge hatt behov for piano, både til koserter slik som denne og mer tilfeldig. Sigrid søkte på vegne av historielaget Sparebankstiftelsen om midler til nytt piao, og fikk innvilget trettitusen kroner til dette. Trygve ble satt på oppgaven etter instrument. Han fant et, og plutselig var historielaget eier av et Pleyel piano fra 1861. - Klangen er myk og dus (litt grå kanskje) i forhold til et moderne piano, som er noe hardere, men det passer jo særlig bra til eldre attenhundretallsmusikk, slik som i kveld, sier Bernt G. Bøe.

Oppsummering

Og som en fra publikum sa det, «Ta va mykkje græt fær pængan»!

Gled dere til de kommende konserter denne uken folkens. Vi takker for vidunderlige musikalske opplevelser!