- Gledeleg med meir støtte til straum

Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet i Møre og Romsdal, meiner det er gledeleg med ei auke i stønadsgraden frå 55 til 80 prosent i tiltakspakka for straum. Regjeringa la laurdag 8. januar fram ei oppdatert tiltakspakke der stønadsgraden aukar for månadene januar til mars, som er ut den perioden tilskotet skal gjelde for.

- Dette er eit veldig godt grep frå regjeringa i ei tid der altfor mange slit økonomisk på grunn av dei usedvanleg høge straumprisane, seier Klinge. Det er bra for hushaldningane, og eg vil trekkje fram kor viktig det er at også gardsbruk no er heilt inkluderte i ordninga. For no skal både driftsbygning og hushaldning omfattast. Dette tek heldigvis bort problemet med at somme har felles straummålar for hus og fjøs medan andre ikkje har det. Denne siste gruppa ville falle utanfor dersom driftsbygninga ikkje var inkludert i ordninga. Den nye innretninga på ordninga vil bidra til at mange bønder får verdifull hjelp med straumrekninga no i vintermånadene, og det treng dei.

Senterpartiet skriv følgjande i ei pressemelding 8. januar:

– Strømkrisen vi har i Norge er akutt og vanskelig situasjon for mange. Selv om vi har gjort mye, ser og hører vi at mange har behov for mer hjelp. Derfor utvider regjeringen nå ordningen så en større del av strømregningen kompenseres. Strømkrisen rammer sosialt urettferdig, derfor jobber regjeringen med rettferdige løsninger for å lette situasjonen for vanlige folk, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Sikringsordningen regjeringen la fram i desember og som et samlet storting stemte for denne uken går ut på at når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere en del av regningen. Dette kompensasjonsnivået oppjusterer nå regjeringen fra 55 til 80 prosent. Den delen staten betaler blir trukket direkte fra på regningen fra nettselskapet eller strømleverandøren. Folk trenger altså ikke foreta seg noe for å få støtten.

– Strøm er et fellesgode som alle i et mørkt og kaldt land som Norge er avhengige av. Målet til regjeringen er å redusere forskjeller og gjøre hverdagen for vanlige folk i hele landet enklere. Vi får nå tilbakemelding fra folk om at de høye regningene er krevende å håndtere. Da ønsker vi å gjøre hverdagen litt mindre vanskelig. Vi har et mål om en lav strømpris, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Husholdningene får støtte til et strømforbruk opp til 5000 kilowattimer av sitt månedlige forbruk. Gårdsbruk, både driftsbygninger og husholdningsamt fellesmålt forbruk i boligselskap skal omfattes av ordningen. Ordningen gjelder fra og med desember 2021 til og med mars 2022, og vil administreres gjennom nettselskapene. Kompensasjonsnivået på 80 prosent gjelder for januar, februar og mars. For desember, der regningene allerede er sendt ut, gjelder et kompensasjonsnivå på 55 prosent.

– Vi har lyttet til folks tilbakemeldinger og sørger nå for at ordningen blir styrket. Det er viktig for oss at folk skal kunne leve vanlige liv, selv om vi nå opplever helt uvanlige strømpriser. I Norge stiller vi opp for hverandre når det røyner på, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Eksempler på hva dette vil bety:

• En enebolig med årlig forbruk på 27 000 kWh vil få 2 463 kroner i stønad for januar, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.
• En leilighet med årlig forbruk på 11 000 kWh forbruk vil få 1 004 kroner i stønad for januar, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.
• Dersom kompensasjonsnivået hadde blitt stående uendret på 55 prosent, ville støtten for januar vært på henholdsvis 1 694 kr og 690 kroner, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.

Oversikt over de viktigste tiltakene i regjeringens strømpakke

• Direktestøtte til strømkundene over nettleien (med støtteandel på 55 prosent i desember og 80 prosent i januar, februar og mars): 8,9 milliarder kroner (inkl. merverdiavgift)
• Redusert el-avgift: 2,9 milliarder kroner.
• Økt bostøtte: 1,2 milliarder kroner.
• Økt støtte til studenter: 196 millioner kroner.
• Økt støtte til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp: 400 millioner kroner.
• Støtte til ENØK-tiltak gjennom Enova: 100 millioner kroner.
• Midlertidig tilskudd til veksthusnæringen: 170 millioner kroner.