Fouad med barna, Rim, Tasneem, Rasel og Nael.
Fouad med barna, Rim, Tasneem, Rasel og Nael.

Fouad vil jobbe

I 2015 flyktet Fouad Almousa til Norge. Nå bor han i Rindal med kone og fire barn. Han savner familien sin i Syria, men trives godt i trygge, rolige Rindal.

Publisert Sist oppdatert

Fouad er en allsidig mann med erfaring fra mange forskjellige yrker. Før krigen startet i Syria bodde han både i Qatar og Saudi Arabia, der jobbet han på hoteller som kokk. Han har også vært selger, og har solgt både boblebad og fliser.

Krig og militærtjeneste

Så kom krigen til Syria.

– Jeg ble redd, forteller Fouad. Jeg ville ikke være soldat i militæret og drepe mennesker. Jeg bestemte meg for å flykte til Libanon.

Hjemme i Syria satt Sanaa, kona til Fouad, igjen. Det var ikke mulig å ta henne med til Libanon, situasjonen til syriske flykninger er veldig vanskelig i Libanon. Fouad fikk seg jobb som murer, men hadde sjelden en skikkelig plass å sove. Ofte lå han på bygningsplassene han jobbet.

Han var hjemme i Syria i små perioder, men måtte passe seg så ingen visste at han var der. Det var veldig farlig, men han savnet familien sin og tok sjansen.

Norge er et trygt land

I Libanon fikk han mye hjelp av en libanesisk dame som hadde bodd flere år i USA, hun fortalte om Norge til Fouad.

– Flykt til Norge, der er det trygt, sa hun til meg.

Sanaa hadde nå fått tvillinger så det var et tøft valg, men Fouad følte at han måtte ta sjansen slik at han kunne skape et godt liv for familien.

Fouad kom seg til Norge og etter et år på asylmottak i Førde kom han til Rindal. Etter hvert fikk han godkjent familiegjenforening med Sanaa og barna fikk komme til Norge og Rindal. Barna hadde han ikke sett siden de var babyer, så det var veldig rart og veldig godt å endelig møte dem.

Hjelpsomme rindalinger

– Vi er så takknemlige for all hjelpa vi har fått i Norge og Rindal. Alle hjelper oss, smiler Fouad.

Han vil spesielt nevne Marvin Røen og Gunn Iren Grytbakk Røen.

– Da jeg kom til Rindal fikk jeg jobbe hos Marvin og Gunn, og de har hjulpet meg og Sanaa med veldig mye, forteller Fouad.

Da Rim og Nael kom til til Norge var de veldig forundret over været. Sanaa hadde lest om Norge og var forberedt, men barna fikk nesten sjokk.

– De spurte meg om hvor sola var, ler Fouad. Til slutt fant vi ut at vi måtte bare lage ei sol til barna. Så de tegnet en sol og hengte den opp i vinduet. Da kunne vi si "Der er sola!", forteller Fouad.

Ønsker å jobbe

Nå går barna i 1. klasse på Rindal skole og synes det er veldig gøy. Fouad og Sanaa har fått et tvillingpar til, de går i barnehagen. Sanaa som er utdannet lærer i historie og samfunnsfag lærer seg norsk fem dager i uka på Surnadal voksenopplæring.

Fire spreke barn
Fire spreke barn

– Jeg er ferdig på voksenopplæringa og ønsker nå mer enn noe annet å jobbe, sier Fouad. Jeg har søkt på mange jobber, men har dessverre ikke fått jobb ennå. Dersom noen har en jobb for meg er det bare å ta kontakt, sier Fouad.

Savner familien

Savner han Syria og hjembyen sin, tro? Fouad drar på det.

– Jeg trives så godt i Rindal og har blitt så vant med å bo her, men jeg savner familien min veldig mye. Jeg snakker med mora mi hver dag. Hun er syk og det er vanskelig å få tak i nok medisin. Det bekymrer meg. Hun bor heldigvis sammen med to av søstrene mine.

– Mor er redd for å dø uten at hun får møtt meg igjen. Far døde i fjor og det var veldig vondt. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt henne her hos meg, sier Fouad.

Fouad forteller at han bodde i en by utenfor Damaskus som heter Qatana. Huset han bodde i hadde bakgård med oliventrær og epletrær.

– Vi dyrket også druer og chili. Da været tillot det spiste vi middag i bakgården og ikke sjelden hadde vi gjester. Døra sto alltid åpen for både kjente og ukjente. Det er noe jeg savner, forteller Fouad.

Familien hadde et fjøs med både kyr og sau, så Fouad har mye erfaring med dyr og gårdsdrift.

Pynter til jul

– Qatana var en fin by å bo i. Det bor så mange forskjellige mennesker i byen. Byen har både moskeer og kirker. Vi hadde en nabo som var kristen og han brukte å invitere oss på julefeiring og så inviterte vi ham på ramadan, smiler Fouad. Vi hadde stor respekt for hverandres religion. Barna våre gleder seg til jul og vi bruker å kjøpe juletre og julepynt, forteller Fouad.

Nael, Rasel, Tasneem og Rim
Nael, Rasel, Tasneem og Rim

– Nå må jeg bare finne meg en jobb, sier Fouad. Det hadde vært en fin julepresang.