Kan kanalprosjektet ved Rørvatnet bli et nasjonalt pilotprosjekt?
Restaureringsprosjektet i kanalen mellom Rørvatnet og Litjvatnet i Rørdalen i Rindal nærmer seg slutten. Det har vært en arbeidsom og kostbar prosess, men nå er den største delen av jobben gjort. Offisiell åpning planlegges i august neste år.
Prosjektleder Morten Muus Falck forteller at hovedarbeidet med restaureringen er gjennomført i år. Nå gjenstår bare et sluttarbeid, som vil foregå i juli 2024. Det er Rørvatnet Vel som står bak prosjektet, som nå er tilnærmet fullfinansiert med 700 000 kroner.
– Vi opplever stor interesse for prosjektet både lokalt og regionalt, sier Muus Falck.
Kanalprosjektet er knyttet til badeplassen ved Rørvatnet. Som del av prosjektet skal det merkes en sti over til Kanalen, og det skal opparbeides to fiskeplasser i Vaulen, som er ei lita tjønn inne i Kanalen.
– Dette er særlig med tanke på barnefamilier. Før området grodde igjen var det mye brukt av alle aldersgrupper, sier Muus Falck.
Vil invitere Miljø- og Klimadepartementet
Morten Muus Falck er biolog og jurist. Han har hytte ved Rørvatnet, og den har vært hans andre hjem helt siden barndommen. Det er derfor han engasjerer seg så sterkt i denne saken.
Han påpeker at vi nå er inne i FN sin 10-årige satsing på naturrestaurering, noe som også omfatter restaurering av vassdrag, og han har vært i kontakt med Miljø- og Klimadepartementet i håp om å få en representant fra departementet til å delta på åpningen av den nyrestaurerte kanalen i 2024. Rørvatnet Vel har også invitert Rindal kommune til å være med som vertskap for åpningen sammen med velforeninga.
Forsøkskommune?
Gjengroing av vassdrag er et kjent problem over hele landet, påpeker Muus Falck. Derfor foreslår Rørvatnet Vel at Rindal kommune kan vurdere å søke Miljø- og Klimadepartementet om å være en forsøkskommune for naturrestaurering, og gjennom et prosjekt utforme et forslag til hvordan slik restaurering kan bygges ut i hele landet. Han påpeker at Rindal kommune er ganske langt ned på lista når det gjelder kommunale miljøtiltak. Hvis man kunne få i gang et slikt prosjekt så ville Rindal bli mer synlig som en aktiv kommune innen miljøarbeid. Dette handler jo ikke om fredning av natur, men derimot om bruk av naturen, og det burde være veldig interessant i en utmarkskommune som Rindal, mener han.
Muus Falck ser for seg at man kan lage et opplegg for kartlegging av den type gjengroing, og sette kriterier for hva som oppfattes som restaureringsverdig, hva som skal bør få gå sin naturlige gang, og hva som bør restaureres. Han ser for seg at Rindal for eksempel kunne gå sammen med en kommune i et slikt miljøprosjekt. Da kunne man få gjennomført en del restaurering, og få kartlagt både kostnader tilknyttet dette, og konsekvensene av restaureringen. Over tid vil man kunne se hvor langt tid det tar før restaureringen blir effektiv, og hva slags oppfølging som kreves.
Videre kan man se på hva som skjer med insektlivet, fuglelivet, planter og dyr, når man gjenåpner vannspeil som har vært gjengrodd. Man vet at det blir et mye mer aktivt fugleliv i slike områder, og det kan kartlegges.
– Dette betyr mye for folk
Man kan også legge inn et element som har med friluftsliv å gjøre, om hvordan folk som bruker området opplever forandringen etter restaurering, og hva det betyr for bruken av området.
– Det kan ligge ganske mange elementer i en sånn pilot, som kan være veldig nyttig både som et regionalt, og gjerne også nasjonalt, program, sier Muus Falck.
Han tror at en kommune som tar tak i dette, og går foran som pilot, vil bli veldig positivt mottatt. Kanskje kan man få støtte til en prosjektstilling, en som jobber med dette på heltid i en periode.
– Jeg ser at dette har en veldig fin effekt i områder som brukes av folk. Vi opplever det rundt det lille prosjektet som vi driver med. Vi ser hvor entusiastiske folk blir, og hvor mye dette betyr for dem, sier Morten Muus Falck.
– Et kjempeløft for området!
Ordfører Mildrid Kattem Aune og flere representanter fra Rindal kommune var nylig på befaring ved Rørvatnet for å se på prosjektet. Ordføreren setter stor pris på engasjementet fra velforeninga.
– Vi er imponert over hva de har fått til. Dette har blitt et kjempeløft for området! En ting er å få det beskrevet med ord og bilder, men man skjønner ikke omfanget før man kommer dit og ser det med egne øyne. Det fine friluftsområdet som var der før er utvidet til å omfatte enda mye mer. Det blir veldig fint å dra på fisketur eller på kanotur der til sommeren, sier hun.
Hun bekrefter at hun gjerne vil være med på åpninga til sommeren. Hun påpeker at dette er et viktig tiltak i Rindal, som kommunen har vært med å støtte økonomisk. Hun håper at det kan bli et foregangsprosjekt som andre også kan dra nytte av, for gjengroing av vann er et økende problem mange steder. Det ser man også i Rindal, Igljønna er ett eksempel.
Kommunen vil følge opp saken
Mildrid Kattem Aune forteller at hun vil ta initiativ til et møte med Rørvatnet Vel for å diskutere om det er mulig å løfte dette prosjektet opp på departementsnivå, som et foregangsprosjekt innen naturrestaurering.
Hun synes det virker som et helhetlig godt gjennomført prosjekt, og påpeker at det var helt nytt for entreprenøren som utførte arbeidet også. Det er enorme mengder med vannplanter som er dratt opp med rot og lagt opp på land. Hun har merket seg at dette er en enklere og mer effektiv metode enn det som har vært gjort andre plasser tidligere.
– Rørvatnet Vel har lagt ned mye arbeid og gjort seg gode erfaringer. Det er bra at de kobler på kommunen, så vi får et innblikk i det og en forståelse for det, så dette skal vi følge opp, sier ordføreren.
Denne dronefilmen viser kanalen parallelle filmer fra kanalen, før og etter restaurering:
Mer om Vannmiljø AS:
