– Vi må ikke ta åpenhet og inkludering for gitt!

Surnadal Pride ble arrangert lørdag 28. juni, i forbindelse med Midtsommar i Surnadal. Yana Smelyk og Siv Torvik ved Surnadal frivilligsentral var primus motorer for arrangementet, og omtrent 60 personer var med og gikk i Pride-toget.

Heiste regnbueflagget 

Annett Ranes forteller at det var veldig flott å se så mange regnbueflagg på Skei, ikke minst ved de kommunale byggene. Hun forklarer at dette ble mulig etter at kommunes nye flaggreglement ble vedtatt i 2022. Da ble følgende formulering lagt til: "Det kan flaggast med arrangementsflagg og arrangementsbanner, dvs. flagg/ banner med arrangementsmotiv eller logo, der det er naturleg å profilere eit arrangement eller ein arrangør når dette er knytt til ei særskild hending. Vimplar og bannerar kan henge oppe utan tidsavgrensing, dvs. heile natta og i heile den aktuelle perioden. Det same gjeld for regnbueflagget, FN-flagget og eventuelle arrangementsflagg."¨

Etter dette har regnbueflagget vært heist ved kommunehuset i Surnadal når Pride har vært markert lokalt. Annett synes dette er en viktig symbolikk. 

– Det er helt supert! For meg er det viktig at vi viser at vi ikke bare som enkeltpersoner, men som kommune og samfunn som stiller oss bak at det er sånn vi skal ha det i Surnadal. Det skal være åpenhet og raushet rundt det. Å se regnbueflaggene heist på Skei, og ha mulighet til å gå i Pride-tog og delta på markeringa på Kulturhuset, det tror jeg er gull verdt for de som er redde, eller kjenner på at det er vanskelig å komme ut, sier hun.

– Det er bare tre år siden masseskytingen i Oslo, så dette er faktisk en sak som noen dreper for, legger hun ettertenksomt til.

Fine budskap på silkebånd

I forbindelse med årets Pride ble det hengt opp ei snor på Kulturhus-plassen, der folk kunne henge silkebånd med personlige, men anonyme, budskap på. Inne i Kulturhuset var det lagt fram bånd og skrivesaker som man kunne bruke, og det var det mange som benyttet seg av. 

Silkebåndene ble tatt ned denne uka, og varaordføreren har tatt dem med til kontoret sitt. Det er mange fine tanker som kommer fram her. Det er rørende, synes hun. Hun tenker også på at det er godt at ingen benyttet muligheten til å spy ut edder og galle. Det ser ut som disse budskapene er ektefølt, og at de som har hengt opp bånd har gjort det i tråd med intensjonen.

Noe få av båndene var så preget av vær og vind at man ikke lenger kunne tyde helt hva som sto på dem, men de fleste er fortsatt lesbare. Mange har skrevet oppmuntrende ord, som "Du er ikke alene", "Elsk deg selv", "Du er god nok", "Jeg er stolt av deg" og "Vær den du er - elsk den du vil". Så er det også noen som har skrevet "Jeg er redd", kanskje en påminnelse om at vi fortsatt har en vei igjen å gå.

Politikk er viktig!

Det er utrolig mange tema man kan ta opp og snakke om med Pride som utgangspunkt, påpeker Annett. Nå står vi foran et valg, og hun vil framheve politikkens betydning for åpenhet og inkludering i samfunnet. Hun forteller at hun nylig hadde en samtale med noen som tidligere har bodd i USA. Vedkommende hadde ikke turt å gått i et Pride-tog i USA, slik som situasjonen er nå. Det gjør inntrykk. Dette skjer faktisk nå, i vår tid, og det er tankevekkende, synes Annett. Norge er ett av de landene i verden som har best utviklet demokrati, og det er kjempeviktig å ta vare på! Vi skal ikke ta det for gitt, understreker hun. 

– Hvis vi ikke tar vare på demokratiet vårt, så kaster vi over bord noe som mange andre kjemper for, sier hun, og fortsetter:

– Jeg opplever at det å kunne si det man mener, det tar vi litt for gitt. Det å mene at det er greit å ha ulik seksualitet, det tar vi også litt for gitt. Men det er ikke en selvfølge!

Hun tar fram et av silkebåndene, med teksten som tyder på at dette gjelder surnadalinger også.

Krevende balansegang

Annett forteller at de folkevalgte i Surnadal nylig ble innkalt til et Teams-møte med politiet, der de fikk en gjennomgang av temaet netthets, og hva man bør være oppmerksomme på i forbindelse med valget, hva som er saklig, hva som er "innafor, og hva som er "utenfor". Hun forteller at de fikk høre om hets og trakassering som andre politikere i Møre og Romsdal har blitt utsatt for. 

Annett sier at hun selv ikke har opplevd annet enn uenighet, debatt og ordskifte i kommunestyret, men hun tror at vi har en tendens til å godta mer og mer, slik at strikken tøyer seg litt, og da har man til slutt et debattklima som ikke er greit.

– Jeg tenker at vi skal være bevisst, hver og en av oss, som politikere, på hva vi gjør, hva vi skriver og hvordan vi formulerer oss. Vi er jo valgt av folket, for folket, og vi skal jo snakke slik at vi gjør oss forstått. Man blir jo også kritisert for det "politisk korrekte", at vi pakker inn det vi mener så mye at ingen skal bli støtt, og dermed får vi nesten ikke fram hva vi mener. Det handler om å finne balansegangen, opp mot å være oppmerksom på at det ordskiftet vi har, det setter sine spor, sier hun.

Videre påpeker hun at det er viktig for demokratiet, for partiene og for den enkelte folkevalgte, at man får stemmer. Da er det også viktig å være oppmerksom på hva som blir slått opp i media, hvilke utsagn som får mest klikk. Det er en krevende balansegang å være både saklig og tydelig på hva man mener, uten å bruke ord og begrep som setter det på spissen. For man vet at det er det som får mest oppmerksomhet i media. 

– Dette er veldig viktig, også for at folk skal tørre å skrive hva de mener på disse silkebåndene, påpeker hun.

Hvor lett er det å mene noe?

Annett vil også oppfordre innbyggere flest til å tenke over hvordan man omtaler andre og andres meninger, både muntlig og skriftlig. Hvor lett er det å stå fram med noe, hvor lett er det å mene noe, med tanke på hvordan det blir omtalt av andre?

En ting er hvordan politikk og politikere omtales i media, men det er også viktig å tenke på hvordan man som politiker ordlegger seg i kommunestyret og i andre sammenhenger. Det er mye å ta tak i og mye å være bevisst på, påpeker hun.

– Vi må alle være klar over den muligheten vi har til å bruke stemmen vår i sosiale medier, og være bevisst på det. Vi må også være bevisst på at vi faktisk skal bruke den stemmen vi har, at vi skal si hva vi mener. Den muligheten vi har, når vi lever i et demokrati, den skal vi ta vare på.

– Bruk stemmeretten!

I et demokrati skal man fritt kunne vise hvem man er, si hva man mener, og ha rom for mangfold. Det er viktig å bruke den muligheten vi har til for eksempel å gå i Pride-tog, og til å bruke stemmeretten vår til høsten.

Anett forteller at hun har to sønner, og at det er første gang de begge har stemmerett ved et valg. Den yngste skal stemme for første gang, og den eldste skal for første gang stemme i et Stortingsvalg. Hun er bevisst på at sønnene skal finne sin egen vei når det gjelder politikk, men hun har en forventning til dem. De må bruke stemmeretten!

– Jeg har sagt til dem at det er greit om de så stemmer blankt, men de skal ikke sitte hjemme i sofaen! Jeg synes det er det minste vi kan forlange av innbyggerne i Norge, at de faktisk går og stemmer. Man har mulighet til å finne det partiet man er mest enig med, og man har mulighet til å stemme blankt. Ikke sitt i sofaen, sier hun, og fortsetter:

– Jeg husker ikke hva valgdeltakelsen var ved forrige Storytingsvalg, men hva er det som gjør at noen velger å sitte hjemme? Hvis man tror at et Pride-tog, og det å tørre å si det man mener, kommer av seg sjøl? Det gjør jo ikke det!

Alle må bidra

Hun er oppmerksom på at politikk ikke alltid åpner opp i samfunnet. Noen ganger kan virkningen være motsatt. Selv representerer hun Arbeiderpartiet, og hun er klar over at hennes mening er en politisk mening, men hvis man ser på USA så har man jo en politisk valgt president der. Utviklingen i USA har ikke løftet fram de samfunnsverdiene som Annett mener er de viktigste i et demokrati, som ytringsfrihet, inkludering, og det å sette pris på ulikheter. 

– Det er ingen tvil om at man kan oppleve at politikk fører i feil retning, etter sin egen mening. Men det er derfor du skal gå og stemme! For at vi skal ha et Pride-arrangement, og at alle skal få si det vi mener, må vi alle bidra til at disse verdiene skal bestå.

Ungene skal ha et godt samfunn å vokse opp i

Annett ser utover Kalkstranda. Værmeldingene er bra, så utover dagen vi det komme mye folk hit for å bade og kose seg i sola.

– Det er framtida vår, de som har begynt å komme hit nå. De ungene som vokser opp her i Surnadal skal ha et godt samfunn å vokse opp i. Det er viktig, slår hun fast.

Hun gjentar et godt sitat som hun plukket opp under Pride-arrangementet: "Vær forsiktig med hvem du hater! Det kan være en du elsker". SSB anslår at omtrent sju prosent av Norges befolkning er ikke-heterofile, så det sier seg sjøl at det gjelder mange i Surnadal.

– Hvem av dine barnebarn, hvem av dine venner, hvem av dine nærmeste gjelder dette? Etter hvert som stranda fylles opp her så vil det alltids være noen her også, som synes kanskje synes dette er vanskelig, eller som er redd. Da må vi ta ansvar for at de skal ha det bra, lyder oppfordringen fra varaordføreren.