– Heldige som bor i en kommune som satser på idretten

På årets siste kommunestyremøte skulle den etter hvert mye omtalte saken om bygging av fotballhall på Syltøran behandles. Det endte med positivt vedtak for alle som har gått og ventet på hallen.

Utgangspunktet for behandlingen var en positiv tilråding fra formannskapet, i tråd med kommunedirektørens opprinnelige innstilling, som behandlet saken i november.

HER og HER kan du lese at næringslivet har gått inn for hallen med brask og bram.
HER kan du lese om arbeidsgruppens plan for hallen, som ble presentert i oktober.

Det ble en lang diskusjon med mange innlegg, replikker og argumenter. Argumentene må i så måte kunne sies å være gode, både for og imot støtte til bygging av hallen. Det var derfor overraskende at bare fem representanter stemte mot økonomisk støtte da saken gikk til votering.

Det betyr at det ble overveldende støtte fra kommunestyret om å gå inn med økonomisk støtte til bygging av fotballhall. Totalt går kommunen inn med 7,5 millioner i investeringsmidler, der 4,8 millioner gis som aksjekapital fra investeringsfondet til det nye aksjeselskapet som skal opprettes, og 1,35 million hver for 2023 og 2024 fra næringsfondet.

– Lettet

Leder i arbeidsgruppen for fotballhallen, Anders Grimsmo, er naturligvis strålende fornøyd med kommunestyrets vedtak.

– Umiddelbart føler jeg en lettelse. Dette har vært være eller ikke være for hallen sin del, vi hadde ikke hatt sjans uten denne støtten.

– Nå er det arbeid som gjelder. Vi fortsetter nå arbeidet med tanke på innkjøp og anbudsprosessen. Vi har fortsatt et stramt skjema for å kunne åpne hallen i desember neste år, men det er det som er fremdriftsplanen. Vi er heldige som bor i en kommune som satser på idretten, sier Grimsmo.

Daglig leder i Surnadal Idrettslag, Juras Chachlauskas, uttaler følgende til Trollheimsporten: – Dagens vedtak legger virkelig til rette for at vi sammen skal få til dette lokale krafttaket. Både gjennom samtlige helsebringende fordeler som både en fotballhall og et idrettsanlegg har. Dette er også et krafttak som gjør Surnadal og omegn til en attraktiv plass å vokse opp i og en plass å flytte både til og tilbake til!

– Jeg vil også berømme både arbeidsgruppen, næringslivet, idrettsmiljøet og lokalsamfunnet i sin helhet, både for innsatsen og de positive tilbakemeldingene. Jeg er rett og slett utrolig stolt over å være daglig leder i Surnadal IL, og kribler virkelig i samtlige fingre med å fortsette prosessen. Nå blir det virkelig liv her på Syltøran, og sammen får vi det til, sier Chachlauskas.

Mange argumenter

Det var tydelig allerede før selve behandlingen at dette var en sak med et uvanlig nivå av engasjement rundt seg. En lang diskusjon rundt habiliteten til tidligere daglig leder i SIL, Sondre Ormset, satte standarden for resten av diskursen.

Å gjengi hvem som hva blir meningsløst langt og bortkastet tid, men det kan være greit å gi en oppsummering for ordens skyld. Behandlingen av saken er tilgjengelig på Kommune-TV for den som måtte ønske å vite hvem som sa hva.

Argumentene for å gi støtte gikk på å støtte engasjementet fra både private og næringslivsrepresentanter i grasrota. Hallen som et folkehelsetiltak ble også nevnt, samt at en fotballhall vil bidra til økt bolyst og et mer attraktivt Surnadalssamfunn.

Argumentene mot handlet i grunn bare om prioritering av midlene i en økonomisk vanskelig tid. Ingen argumenterte mot selve konseptet med en fotballhall, men det ble stilt spørsmål ved om dette er rett tid for kommunen å gå inn med slike summer. Det ble også nevnt bekymring for økte avgifter for brukerne av hallen, siden Idrettslaget tar opp et stort lån som skal nedbetales.

Det ble også stilt spørsmål rundt eierstruktur og måten pengene eventuelt kunne bli gitt på. I innstillingen, som nå er vedtatt, ble det fra kommunens side stilt krav til SIL om å opprette aksjeselskap, der kommunen ber om minimum én styrerepresentant. Flere av representantene i kommunestyret uttrykte bekymring for at kommunen, ved å gå inn på eiersiden, øker egen økonomisk risiko ved å kunne måtte stå ansvarlig for driftsmessig underskudd i fremtiden.

I Knut Haugens opprinnelige innstilling, som i all hovedsak er den som ble vedtatt i kommunestyret, ligger det til grunn at midlene som kommunen nå gir som aksjekapital i praksis er resirkulerte penger som i sin tid gikk fra næringsfondet til etableringen av gamle Trelastbygg for Talgø. Haugen presiserte overfor kommunestyret at kommunen nå har solgt sine aksjer i Trelastbygg og at det altså er pengene fra aksjesalget som nå går ut igjen til fotballhallen.

Haugen presiserte videre at disse pengene bare kunne gis som investeringsmidler. Enkelte representanter lurte på om det var mulig å gi pengene som tilskudd i stedet, men da sa Haugen at pengene i så fall ville gått ut over driften av andre tjenester. Tilsvarende kunne ikke penger fra aksjesalg brukes til noe annet enn nettopp investering, så pengene fra salget kan derfor ikke brukes til å åpne flere sykehjemsplasser, ta imot flere flyktninger eller dekke andre driftsutgifter.

Det eneste motargumentet til Haugens innstilling var derfor i praksis å bruke pengene til fotballhallen til å investere i andre bygg i stedet. Eller kommunens egne bygg for å være presis. Eli Vullum Kvande (MDG) sa i den forbindelse at pengene da heller kunne vært brukt til oppussingen av idrettshallen, og dermed minske kommunens lånegrad.

Men ønsket om fotballhall var altså større enn mange nok hadde trodd på forhånd. Da ordføreren tok saken til votering var det til slutt bare fem representanter som stemte mot støtte til fotballhallen.