– Alt var så nærme hjemme - gåavstand til venner, familie og naturen

Navn: Karen Gåsvand
Alder: 24 år
Fra: Rindal
Bor: Skillebekk på Solli
Studerer: Master i Samfunnsøkonomi

– Hvordan var det å vokse opp i Rindal?

– Å vokse opp i Rindal var koselig. Forutsetningene var gode. Vi fikk en klasse som man hadde ut ungdomsskolen, jeg var så heldig at jeg fikk en ganske stor klasse på 32. Jeg er oppvokst på Saga, hvor vi har en stor hage, mye skog og natur rett utenfor huset. Det var mye lekeplass og alltid noe gøy å gjøre. Det var ikke slik at mamma og pappa måtte følge med på oss mens vi lekte, det var frie tøyler i forhold til hvordan jeg ser for meg barn i Oslo er vokst opp. Det er veldig korte avstander mellom slektninger, venner og sentrum, ofte syklet vi til tjønna. Det var alt i alt en fin barndom, med gode venner, fine folk og på et fint sted.

– Hvorfor flyttet du til Oslo?

– Først og fremst var det studiet, jeg fant noe jeg likte godt. Jeg flyttet rett etter ungdomsskolen for å gå på videregående skole i Trondheim. Etter det gikk jeg et årsstudium i medisinske og biologiske fag i Ålesund. Jeg følte at de byene jeg hadde bodd i var litt for små og jeg var ikke klar for å flytte hjem enda, da ble Oslo det naturlige neste steget.

– Hvordan var overgangen til storbyen, største kontrasten?

Siden jeg bodde i by før, så var ikke overgangen så stor, men overgangen fra Rindal til Norges største by var ganske stor. Oslo er ganske mye lenger unna Rindal enn Trondheim er, du blir litt overlatt til deg selv, du må klare deg på en helt annen måte. Du blir en liten del av en stor folkemengde. Det er mange studenter som kommer fra Oslo og dermed allerede har et nettverk og ikke alltid er interessert i å ta inn nye. I Oslo er det så mange ulike mennesker man kan bli venn med, og folk som kommer fra ulike bakgrunner enn seg selv - det har virkelig vært et pluss i livet mitt! Likevel må man by veldig på seg selv for å bli kjent med folk i en såpass stor by. Byen er veldig stor og har mange "sentrum", som er en ganske stor kontrast fra Trondheim. Det tok lang tid før jeg følte at jeg kjente Oslo.

– Hva savner du mest hjemmefra?

– Jeg savner såklart familie, mamma, pappa og bestemor, de som er i Rindal. Det er godt å komme hjem og ha så stor plass. Jeg synes det er veldig godt å ligge i hagen og være alene uten at noen kan se meg. Jeg savner barndomsplassen min, og å ha god plass å bo på.

– Hva savner du minst?

– Det jeg savner minst er at det er lite folk å se ute. Det er litt tomt, ingen cafeer eller restauranter, ikke like mange alternativer som det er i Oslo. Noe jeg synes er veldig rart nå, er å gå på butikken og kjenne igjen alle fjesene, det er overraskende å se kjentfolk overalt.

– Føler du deg fortsatt som rindaling?

– Jeg føler meg mindre som en rindaling når jeg er hjemme, fordi jeg har mistet mye av dialekta mi, og har endret meg etter jeg flyttet. Ofte når det er snakk om kjenninger av familie og lignende, så vet jeg ikke hvem det er snakk om. Når jeg er i Oslo derimot føler jeg meg skikkelig som en rindaling, jeg introduserer meg selv som rindaling, jeg føler meg hvertfall ikke som en fra Oslo.

– Kunne du tenkt deg å flytte tilbake en dag?

– I fjern fremtid, kanskje, men ikke i dag. Jeg liker meg godt i Oslo nå som student og ung voksen. Jeg kunne tenkt meg å bo et sted utenfor Oslo med familie en dag. Men jeg kommer alltid til å vende hjem til hytte, jul og andre hendelser for å være med familie, men jeg kan ikke se for meg å flytte hjem igjen før jeg er gammel.