– Ordfører er man hele tiden

Det er under ett år til kommunestyrevalget neste år, og tidligere i høst annonserte nåværende Surnadals-ordfører Margrethe Svinvik at hun ikke stiller til gjenvalg. Mesteparten av «skylden» får Todalsfjordsprosjektet, men Svinvik velger å rette blikket fremover mot en litt mer strukturert hverdag.

For den som måtte lure, som undertegnede, så er det altså spørsmålet om habilitet vedrørende Todalsfjordsprosjektet som gjør at Svinvik ikke bare gir seg som ordfører, men går helt ut av politikken når hennes periode avsluttes neste år.

– Det er ingen hemmelighet. Hytta til svigerfar ligger sånn cirka der bruen «lander», så spørsmålet om habilitet har hengt ved meg siden det ble bestemt hvor bruen skulle gå. Da jeg gikk til valg var ikke dette avklart, så i spørsmålet angående prosjektet vil jeg forbli inhabil.

– Det er mange meninger om prosjektet, som vil påvirke både næringsliv, kulturliv og turområde i Svinvika. Det står til og med i kommunedelplanen at dette vil få negative konsekvenser, slik enkelte mener, men så er det andre som mener det vil påvirke positivt. Jeg hadde diskusjoner med KS-advokater etter vedtaket i 2020, og svaret var at «ordfører er man hele tiden».

Svinvik velger derfor å ikke stille på noen liste ved neste års valg, hverken i kommunen eller på fylket. – Det er jo en fylkesvei dette, så det ville blitt samme problemstilling der også.

– Jeg opplever forståelse for min vurdering, at folk skjønner at dette er vanskelig. Det blir sikkert rart å gå helt ut av politikken, men sånn er det, smiler hun.

– Hva skal du gjøre når du er ferdig som ordfører?

– Da er det tilbake til dagjobben min som enhetsleder i Hjemmetjenesten, det er i hvert fall plan A.

– Det blir kanskje godt med litt mer fritid?

– Jeg gleder meg i hvert fall til en litt mer strukturert hverdag både med tanke på jobb og fritid, men joda, mer fritid er noe å glede seg til. Som ordfører dukker det gjerne opp noe man ikke kan si nei til eller må være med på, så man vet liksom aldri helt hvordan en uke eller en dag blir. Det ble sagt at man har stor frihet til å styre tiden sin som ordfører, men man må jo bare bli med på det som foregår og dukker opp.

– Så jeg har tenkt at dersom jeg skulle tatt på en ny runde så hadde det vært snakk om å binde seg i nesten fem nye år. Det er ganske lenge. Jeg tror mange ordførere teller på knappene om de vil fortsette.

– Hva motiverer deg som ordfører?

– Jeg motiveres av både små og store ting. Det kan være møter med enkeltpersoner eller små bedrifter, eller folk som har opplevd møtet med kommunen som vanskelig, eller noen som bare vil fortelle hva som foregår. Det være seg vanskelige ting eller ting de er stolte av. Det er givende og noe jeg opplever som en stor tillitserklæring.

– Ordførerrollen skal være denne litt overbyggende figuren som skal se alle og se ut på vegne av alle. Det er en spennende ting å reflektere rundt, både nå og helt sikkert når perioden er ferdig.

– Og så motiveres jeg av møter med folk, og å se sammenhenger i lokalsamfunnet og samfunnet for øvrig, hvor mange brikker som skal passe sammen og hvor viktig det er at vi legger til rette for at folk kan utvikle seg her.

– Slik snakker en som brenner for bygda si..?

– Jeg er veldig glad i og stolt av Surnadal og innbyggerne her. Det er så mye bra her, selv om vi kanskje ikke helt vet det selv alltid. Vi tar kanskje ting for gitt av og til. Men man ønsker jo hele tiden å bli bedre på alt, så da må man se på det som kan forbedres og i det ligger det å ikke være fornøyd. Men jevnt over tror jeg vi har det bra her, det får jeg ofte tilbakemelding om også.

– Hvilke høydepunkter vil du trekke frem fra tiden som ordfører så langt?

Svinvik trekker litt på spørsmålet. «Ingen nevnt, ingen glemt», tenker jeg, og nevner at hennes kollega i Rindal, Vibeke Langli som gjør det samme i Rindal, trakk fram dette med vigsling som noe positivt.

– Det med vigsling trodde jeg skulle være et oppdrag langt utenfor komfortsonen. Skal en ordfører vie folk? Men jeg har gjort det og det har vært noe av det mest positive jeg har vært med på. Det blir plutselig et veldig fint øyeblikk når noen kommer på kontoret, helt enkelt, og så blir det et lite ritual, noe veldig personlig og intimt, og en så viktig hendelse i livet til dem det gjelder. Det er stort å få oppleve.

– Ellers vil jeg trekke frem kulturarrangementer. 70-årsmarkeringen av Henning, Vårsøghelg, Stangvikfestival og nå sist Leirfivellandet. Det var en veldig fin forestilling.

– Jeg er takknemlig for det politiske arbeidet, og samarbeidet. I starten var det en del fokus på ytringsklima, trakassering og sosiale medier, og mye før pandemien. Jeg har prøvd å legge til rette for at vi har skulle ha et godt samarbeidsklima og arbeidsmiljø i kommunestyret. Temaet har vært oppe flere ganger, med disputter og uheldige meldinger.

– Noen har opplevd harde tak, og da har jeg prøvd å ta vare på den det har gått ut over og ta diskusjonen rundt hvordan vi skulle håndtere det. I tillegg har jeg hatt et ønske om å ta godt vare på de nye som har kommet inn i kommunestyret. Det kan være tøft når man tror at alle de andre kan mye mer og ordlegger seg så mye bedre. Det vil jeg kalle et langsiktig høydepunkt, og noe jeg føler vi har lykkes med.

– Apropos pandemi. Hvordan opplevde du den som ordfører?

– Det ble plutselig en veldig annerledes hverdag, og et veldig stort ansvar. Heldigvis har jeg hatt mange gode kolleger og gode folk i administrasjonen sammen med sindige surnadalinger. Så jeg synes vi klarte oss godt, selv om det var en del fra dag til dag og uke til uke.

– Det var veldig store spørsmål i begynnelsen, og vi måtte tenke i verste fall. Det var prosenter på hvor fort smitten steg, antall døde og diskusjon om kapasitet. Det var det det handlet om hele tiden, det var mye frykt og usikkerhet. I ettertid har jeg kjent på at det var en tung periode, både da det var nedstengt, men også disse «mellomperiodene» der det gikk litt for halv maskin. Ting ble planlagt, men så ble det gjerne ikke noe av.

– Du fikk kanskje bruk for din bakgrunn innen helse da det sto på?

– Personlig fikk jeg brukt den kompetansen jeg har, både med oversikt over offentlige tjenester som var i skuddet og dette med helse. Men alle har ulike styrker, også som ordfører, så jeg dro nytte av min bakgrunn (som sykepleier red.anm.), men dette influerte hele samfunnet. Alle har med seg noe inn i en stilling, så jeg tilegnet meg kanskje kunnskap lettere.

– I ettertid ser jeg noen interessante og positive effekter, som hvor fort vi kom oss over på Teams og digital kommunikasjon. Jeg tror både offentlige tjenester og bedrifter fikk seg en vekker. Så har jeg registrert diskusjonen om hjemmekontor kontra et arbeidsmiljø på jobben. Det er ikke bare-bare å sitte hjemme med småbarn på grunn av stengt barnehage og skulle jobbe.

– Hva tenker du om fremtiden i Surnadal?

– Jeg er veldig optimistisk! Vi har alle gode forutsetninger for å klare oss bra. Vi er heldige som har et sterkt sentrum, samtidig som vi er avhengig av bygdene våre. Det er viktig for all politisk utforming å være bevisst at det ene avhenger av det andre gjensidig.

– Så har vi en del sentrumsrelaterte prosjekter som blir viktige. Sentrumsplan og sentrumsutvikling er noe jeg har ønsket å få fart på. Farten er der, selv om mye tar tid. Men det var en milepæl at den første rapporten om strukturering av sentrumsplanarbeidet kom, sånn at vi kan sette i gang. Jeg er veldig glad for at vi har eldre bebyggelse som ligger klart for å skape noe nytt.

– Ikke minst er jeg glad for avtalene er på plass i Øygardslia, et kjempefint og attraktivt boligområde. Det er ikke mange kommuner som har et slikt sentrumsnært område klart.

– Det begynner å bli langt dette intervjuet… Er det noe du vil si avslutningsvis?

– Jeg vil understreke at jeg trives som ordfører og fortsetter for fullt ut perioden. Jeg er takknemlig for jobben. Og det er et godt arbeidsstykke igjen, smiler Margrethe Svinvik idet opptakeren slås av.