– Hvis dere mener det dere sier så må pengene settes av

Ordene tilhører Knut Haugen og ble rettet til politikerne i forkant av høstens budsjettarbeid. Etter at årets budsjettkonferanse i Surnadal kommune, ble formannskapet sittende igjen på Todalshytta for ordinært formannskapsmøte.

Siste punkt på det møtet var en innstilling fra kommunedirektøren om et vedtak med overordnede føringer for de videre budsjettdiskusjonene. Innstillingen endte nærmest opp som en politisk idémyldring fra representantene – muligens med rester av valgflesk fra dagens «baill»?

Eli Vullum Kvande (MDG) var først ute:
– Vi må ta innover oss klimaendringene. Både eksisterende og ønsket om mer næringsareal i Røtet ligger i et sårbart område for stormflo og annet uvær som vi vet det blir mer av. Vi burde se etter alternative områder til Røtet.

– Og så vil jeg ta opp dette med idrettshallen. Der gjorde vi et vedtak basert på eksisterende problemer, men planene som senere ble presentert ble langt større «bare» fordi tettingen av hallen ble billigere enn antatt.

– Vi må prioritere kvaliteten på eksisterende tilbud, og vi må få sammenlignbare priser. Hva koster det aller nødvendigste?

– Jeg ønsker å få til et samarbeid med lokalt næringsliv om todalsskolen og mulighetene for et kontorfellesskap der, sa Kvande med referanse til oppfordring fra innbyggerinnlegget til Anne Berit Flo Halle tidligere på dagen.

– Jeg lurer også på hva som skal til for at svømmehallen kan åpent oftere. Og om kommunen kan være med å sponse skoleskyss for i hvert fall noen. Vi vet at flyktninger har store utgifter her.

Kommunedirektør Haugen svarte for øvrig i tur og orden på spørsmål og innspill fra den enkelte politiker. Denne saken blir alt for lang om hver replikk skulle blitt med, men Haugens generelle oppfordring til hele formannskapet var at det blir opp til politikerne selv å gjøre de økonomiske prioriteringene i neste års budsjett.

– Når det gjelder alternativer til Røtet som næringsareal må det i så fall inn i arealplana. Det er et kjempestort spørsmål, sa Haugen.

Neste taler var varaordfører Hugo Pedersen (SP):

– Næringsarealet i Røtet blir utrolig viktig. Vi må ha arealet og vi må hente masser fra Folldalen. Vi kommer aldri til å bygge ut raskere enn at vi ødelegger biomangfoldet uansett. Kanskje finnes det alternativ til røtet på Holtamoan?

– Og så har vi havna som er viktig for næringsutviklingen vår, men som skulle vært brukt mye mer. Kunne kommunen kanskje gjort noe for å bidra til mer bruk?

– Kompetanseheving innad i kommunen blir viktig i tiden fremover. Og så har det vært mye snakk om et sterkt sentrum, men vi må ikke glemme grendene, sa Pedersen.

Helge Røv (AP):

– Jeg har to kjepphester: Todalsskolen og fredagssvømming. Jeg har hatt møter angående skolen, og der har jeg lyst til å få til noe positivt, siden jeg som politiker har vært med på å legge den ned. Fredagssvømmingen er et folkehelsetiltak med små kostnader.

– Så er jeg enig med Eli angående klimaendringene. Det må vi ta innover oss. Og når det gjelder næringsareal så finner vi vel ut at vi ikke har så mye areal i Røtet som vi lenge har gått rundt og trodd. Men arealet må vi få til, for da kommer det aktører etter hvert. Vi må få næringsareal og havna opp og gå, sa Røv.

Ole Joar Bruset (H):

– Med tanke på stor usikkerhet rundt prisøkning det siste året, samt merforbruk i avdelingene de siste årene, så håper jeg vi klarer å lage realistiske og gode budsjetter slik at vi ikke havner på etterskudd igjen neste år.

– Jeg synes vi har mange gode planer for investeringsbudsjettet med barnehage, boligfelt og så videre, og jeg synes kommunestyret har gjort veldig mye bra med planene som ligger. Jeg håper vi får til et driftsbudsjett som er godt gjennomarbeidet og som vi klarer å følge de neste årene.

Bernt Venås (SP):

– Bærekraft går igjen i alle politiske prosesser, og det er et viktig perspektiv og en høy målsetting. Men jeg synes det går inflasjon i ordet. Vi lever ikke bærekraftig som fellesskap. VI er hele tiden langt på minussiden, så de tiltakene vi gjør som kalles bærekraftige gjøres med et håp om å bremse mangelen på bærekraft.

– Dagen der vi globalt bruker opp klodens ressurser for et år var på juli, men i Norge passerte vi det punktet på april. Vi må ikke tro her til lands at vi lever bærekraftig. Verden bærer ikke vårt forbruk, det er det store alvoret. Jeg vil si at MDG har en viktig røst i befolkningen. Alle ønsker økt kjøpekraft, men det er det ikke rom for. Verden tåler det ikke.

– Dette er et budskap veldig få etterlever; de fleste av oss lever ikke bærekraftig. Så da blir spørsmålet: hva skal vi gjøre for å fatte gode vedtak? Jo, vi må ta utgangspunkt i det realistiske.

– Vi må også ta innbyggerrøsten på alvor. Dette med eiendom, byggetillatelser og så videre. Det er viktig at innbyggerne får et inntrykk av at de blir tatt på alvor og møter en ja-kommune. Jeg vil at de som ønsker å få til noe, om det gjelder bolig eller industri, opplever at de på den andre siden av bordet er løsningsorienterte og ikke problemorienterte, avsluttet Venås sitt innlegg.

Knut Haugen adresserte dette med næringsarealet i Røtet, som har blitt en het potet den siste tiden.

– Jeg skal gi dere et eksempel på kostnadene her. La oss si at vi skal fylle ut 100 mål med nytt areal, og vi trenger seks meter i høyden – én ekstra meter for å ta høyde for storfloa – så blir det 600.000 kubikk med masser. 1 kubikk koster ca. 130 kroner fra Statkraft. Dere kan få ta resten av regnestykket selv.

– På årets budsjett, i økonomiplana som ble vedtatt i desember 2021, er det satt av 4 millioner til næringsareal. Hvis dere mener det dere sier så må pengene settes av. Det vil kreve enorme investeringer å gjennomføre, sa Haugen.

– Hvis det er det som trengs, og vi klarer å få tilgang til tilgjengelige midler, ordne søknader og så videre så er jeg med på 100 millioner til arealutvikling i Røtet, repliserte Helge Røv.

– Her må vi undersøke og finne ut hva forskjellige alternativer koster, var formaningen fra Bernt Venås, som også rundet av formannskapsmøtet denne onsdagen på Todalshytta.