Ikke helt super skolevei

NAF-representantene Gøril Bakken, Einar Grønnes og Jan Terje Foss kom direkte fra "snorklipping" på ei av de nye busslommene ved Sunna, de de ville sette fokus på noe positivt. Området ved Sunna har vært høyt prioritert fra kommunens side, og trafikksikkerheten er betydelig forbedra. Men dessverre er det fortsatt mange plasser i bygda der det er farlig å gå på og av skolebussen.

Mye trafikk ved skolen

Representantene fra NAF vil høre om bussjåførenes hjertesaker.

Det første som nevnes er at det er mye trafikk rundt skolen i den tida bussene kommer og går. Sjåførene undrer seg litt over hvorfor så mange foreldre kjører barna sine til skolen. De skjønner at mange av disse ikke har krav på gratis skoleskyss, men de ser ikke bort fra at det hadde vært billigere for de fleste å kjøpe busskort til barna enn å kjøre selv. Dersom flere hadde fått gratis skyss så hadde trafikken ved skolen blitt mindre.

De synes at reglene for skoleskyss er for firkanta. For å ta et eksempel: Hvis to elever går på skolebussen på samme plass, der det er ikke gang- og sykkelveg, og den ene har 4,1 km skolevei, den andre 3,9 km, da har den ene rett på skoleskyss, den andre ikke. Det hadde vært mye tryggere og enklere om alle som ikke har gang- og sykkelveg hadde hatt rett på gratis skoleskyss. Det er NAF-representantene helt enige i. NAF engasjerer seg gjerne med å jobbe for lokale trafikksikkerhetstiltak.

Gøril Bakken er styremedlem i NAF, og styreleder i NAF avd. Indre Nordmøre. Hun forteller at NAF anbefaler at flest mulig skoleelever skal ta bussen til skolen, hvis de ikke kan sykle eller gå. Dette begrunnes med at stor trafikk ved skolene gir større ulykkesrisiko.

Harevegen i Vestre boligfelt er en del av skolevegen for mange elever. Der er det 30-sone, men det er mange som kjører mye fortere enn det, forteller en av sjåførene. Beboere langs Harevegen har bedt kommunen om fartshumper, for å gjøre det tryggere for fotgjengere og syklister.

Ønsker flere bussholdeplasser

Skolebussjåførene ønsker seg flere bussholdeplasser, og førsteønsket er busstopp på Tiset. Der er det busslomme bare på den ene sida, nær en sving og en bakketopp. Her skulle det ha vært en busstopp og busskur på andre sida også. En kantstopp hadde vært godt nok, og det koster ikke så mye, sier de.

Grusing og vedlikehold på de plassene bussene må kjøre ut til sida er også viktig, for ikke å snakke om brøyting. Busstoppene må brøytes om vinteren, men det blir ikke alltid gjort. Hvem har egentlig ansvaret for det, undrer de?

Det nevnes ironisk at de selvsagt ikke regner med å få så mye mer asfalt, ikke mer enn 200 meter asfalt i året på Lomundalsvegen... Det finnes jo ikke penger til distriktene.

Sjåførene har flere eksempler fra de ulike rutene der de er bekymra for elevene. Det hender faktisk at skolebussen må stoppe på veien, og sjåføren må gå ut av bussen og følge små barn over veien. Dette kan skje der det ikke er busstopp og ikke gang- og sykkelvei, i de tilfellene der bussen ikke skal snu og kjøre samme vei tilbake innen rimelig tid.

Vis hensyn - stå opp 10 minutter tidligere?

Dermed kommer sjåførene inn på et nytt tema, nemlig å ta hensyn i trafikken. Når bilister passerer en buss som har blinka seg ut til sida og står i ro med blinklyset på tror han/hun gjerne at det er helt trygt å kjøre forbi. Det er skummelt, særlig dersom årsaken til at bussen har stoppa er at sjåføren må følge barn over veien. Det samme gjelder dersom man setter på nødblinken. Da tror de fleste at det er trygt å kjøre forbi, og gjerne i stor fart. En nødløsning må da bli å ikke bruke blinklys i det hele tatt når man stopper, for da stusser det fleste litt og senker farten.

Det er mange som har skremmende høy fart i trafikken, kanskje særlig på vei til jobb. Kanskje det hadde vært en ide for enkelte å stille inn vekkerklokka 10 minutter tidligere? Yrkesjåførene er stort sett ikke bedre, og tunge lastebiler trenger lang tid på å stoppe.

Mange bilister har også en tendens til kjøre med veldig kort avstand til bilen foran. Bussjåførene påpeker at når en personbil ligger veldig nær rett bak bussen, da kan ikke bussjåføren se den i sidespeilene, unntatt i svingene.

Å kjøre med for kort avstand til kjøretøyet foran er som kjent en trafikkforseelse. I verste fall kan det føre til at man mister førerkortet.

Vegstandard og god sikt

De har sine tanker om vegstandarden, og også om enkle grep som kunne ha vært gjort for å gjøre forholdene mer oversiktlige og stabile. Ved Djupdalsbrua på Mjohølvegen har det rast ut litt i den ene vegkanten, og de blir ikke overraska om det midlertidige varselskiltet blir stående i vinter.

Svingen ved Djupdalsbrua er også en av flere plasser der det hadde gjort seg med litt skogrydding for å gjøre det mer oversiktlig. Ved Holte bru ble det betydelig bedre oversikt etter at det ble rydda vekk litt skog og kratt, men nå er det i ferd med å vokse opp igjen.

Holte bru er såpass smal at to store kjøretøy ikke kan møtes på brua. Det er 60-sone, men brua kommer veldig brått på for dem som kommer fra Rindalsskogen og ikke er lokalkjent. Sjåførene synes at det gjerne kunne ha vært bedre skilta, og at det kanskje burde ha vært vikeplikt for møtende trafikk på den ene sida av brua.

Bussjåførene undrer seg også over den såkalte utbedringa av Bjørnåssvingen på fv65. De kan ikke skjønne at svingen har blitt mindre trafikkfarlig etter alt arbeidet som har blitt gjort der, men heller verre. Hvem som har ansvaret for det vites ikke.

De frykter også litt for brøytinga på hovedveiene til vinteren, når hele strekningen fra Forve bru til fylkesgrensa, samt vegen via Rindal sentrum, skal betjenes av to brøytebiler.

Trygt med faste sjåfører

Skolebussjåførene synes det er en stor fordel at de har sine faste ruter, slik at de har mulighet til å bli litt kjent med elevene som er med. Det gjør hverdagen tryggere og enklere både for sjåførene og for barna. Alle må få busskortet sitt avlest på hver tur, men små barn blir ikke satt igjen på holdeplassen fordi de har mista eller glemt busskortet sitt når sjåføren vet at de har busskort.

Det er også betryggende for sjåføren å ha oversikt over hvem som skal gå av og på hvor. Men dette må man regne med at det blir endring på etter neste anbudsrunde, om fire år. Da blir det sannsynligvis ikke lenger faste sjåfører på rutene, sier de.

Les mer om NAF-kampanjen "Helt Super skolevei" her.