Ny reindriftslov til høring

Litt om bakgrunnen til lovutkastet (*)

Sametinget og Reindriftssamers Landsforbund har oppnevnt sitt «eget utvalg» og kommet med et nytt lovutkast til ny reindriftslov.

Utkastet er svært omdiskutert, ikke bare i form av utvalgets sammensetning, hvor fire reindriftsutøvere samt tre kjente samepolitiske aktivister, hvorav to av dem, Mattias Åhren og Øyvind Ravna, tilhører aktivistmiljøet ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Tromsø.

Da valgperioden for Reindriftsstyret utløp i 2017, nektet Sametinget å oppnevne sine tre representanter i styret, noe de var forpliktet til. Altså ved å omgå loven prøver man så på en måte å tvinge regjeringen til å oppnevne et lovutvalg for å revidere den samme Reindriftsloven.

Først i juli 2019 oppnevnte Sametinget de tre representantene de etter loven var forpliktet til, da etter at regjeringen hadde varslet at de ville endre Reindriftslovens §71, slik at staten oppnevner alle de syv medlemmene. Og fordi regjeringen ikke ville etterkomme Sametingets krav om å foreta totalrevisjon av Reindriftsloven, oppnevnte altså Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) like godt sitt «eget utvalg», noe de også kaller for «offentlig utvalg» og presenterer da med det sin nye reindriftslov.

§ 71. Reindriftsstyret

Det opprettes et reindriftsstyre på syv medlemmer med personlige varamedlemmer, der fire av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av Kongen og tre medlemmer med varamedlemmer oppnevnes av Sametinget.

Reindriftsstyret er faglig rådgiver for Landbruksdirektoratet, reinforskningen og rettledningstjenesten, og skal behandle de saker som følger av loven her samt etter Kongens nærmere bestemmelser. Reindriftsstyrets virkeområde kan avgrenses til å omfatte reindrift innenfor det samiske reinbeiteområdet.

Ved oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret skal det legges vekt på en rimelig geografisk fordeling, allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring, og mest mulig lik representasjon av begge kjønn. Blant medlemmene skal det være aktive utøvere av reindrift i reinbeiteområde.

Reindriftens organisasjoner har forslagsrett. Nærmere bestemmelser om reindriftsstyrets oppgaver, myndighet og arbeidsordning fastsettes av Kongen.

* Kilde: «Fremover i 20»-Jarl Torfinn Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka, Samfunnsdebattanter, Hammerfest og Tromsø

Eiendomsrett et sentralt tema

Hugo Pedersen, grunneier som har eierrettigheter i Trollheimen, hadde torsdag kveld tatt initiativ til et åpent informasjonsmøte på Sagatun i øvre Surnadal. Han var åpen på at han var redd for konsekvensene det ville få for grunneierne som grenser til Trollheimen, hvis denne nye reindriftsloven blir vedtatt, og var redd for at han kunne miste eiendomsretten sin.

Pedersen er skeptisk til at Sametinget tar skjeen i egen hånd og opptrer som lovgiver. Han viser også til at med en slik lov vil kommunene som sogner til Trollheimen få Sametinget som høringspart i alle utbyggingssaker, noe som er svært kostnadskrevende.

Det var tydelig et stort engasjement rundt denne saken da mange folk, fra alle kanter som soknet til Trollheimen møtte opp.

Advokat Inge Erlend Grøndalen startet informasjonsmøtet ved å fortelle om de juridiske sidene ved reindriftsloven. Han viste til høyesterettsdommen fra 21. oktober i 1981 vedr. tvisten om tamreinsdrift i Trollheimen og tilstøtende fjellområder som ble avsagt da fortsatt vil gjelde.

Sammendraget av denne dommen var at Oppdal Almenning og en rekke grunneiere i Oppdal, Rennebu, Surnadal og Sunndal kommuner hevdet at to samefamiliers tamreinsdrift var ulovlig og fikk medhold i dette. Det ble antatt at samene ikke hadde noen historisk ervervet rett i Trollheimen, og at betingelsene for hevd eller alders tids bruk heller ikke var tilstede. Videre fant man at grunneierne hadde krav på erstatning. De hadde ikke forsøkt å bevise tapenes størrelse, men Høyesterett fant at det var grunnlag for å tilkjenne en erstatning som svarte til et rimelig vederlag for at eiendommene var brukt til beite.

Grøndalen refererte også til lov fra 1984-Lov om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal [Trollheimenloven] og til lov fra 1887- Forskrift om vern av Trollheimen landskapsvernområde, Rindal, Surnadal og Sunndal kommuner, Møre og Romsdal, Oppdal, Rennebu og Meldal kommuner, Trøndelag.

Innspill fra salen

Kommunens representant, ved Bernt Venås SP, sier at han personlig ikke er bekymret for dette lovforslaget, fordi det helt sikker vil bli behandlet rettferdig. Han minner oss på hva som ligger i betydningen av urfolk. Hvem kom først? Folk som lever i og av naturen? Han minnet også om at loven gjelder om reindrift i utgangspunktet og ikke om urfolks rettigheter utover dette. Han ba om forståelse for urfolkets sine interesser, følelser og tankegang. Dog er det viktig at man ikke blander beiterettigheter utover reinbeitene, jakt, fiske, malmutvinning og friluftsliv inn i dette, fordi Trollheimen tradisjonelt er et område for rekreasjon.

Venås påpekte også at det er viktig å forstå grunneiernes bekymring rundt sine rettigheter opp mot det nye lovforslaget. SP setter eiendomsrettighetene høyt. Norges lovgivende forsamling sa at «Med lov og rett skal landet styres». Han kunne ikke forstå at regjeringen kan foreslå at alle private eiendommer rundt Trollheimen blir kjøpt opp/konfiskert til statsallmenning. Sunn fornuft vil alltid føre frem og alle stemmer vil høres.

Bondelagets representant, Oddvar Mikkelsen, sa at bondelaget ikke har blitt opplistet til høringsinstans i denne saken, men lovforslaget har kun blitt sendt til en del utvalgte kommuner. Han sa at bondelaget velger å ikke ta stilling til dette lovforslaget og opplever dette som et rent partsinnlegg, og avviser dermed hele dokumentet. Bondelaget er forsøkt forbigått, noe som er uakseptabelt og vil dermed forholde seg til departementets innstilling til dette lovforslaget.

Bondelaget synes at det er rart at en bitteliten andel av norske samer kan påberope seg så store fordeler, på vegne av alle samer, tilegne seg så store rettigheter, for så store områder og derpå påføre oss så store belastninger. Han sammenligner dette lovforslaget med at vi nordmenn ikke kunne ha på beropt oss sauehamning på Orknøyene fordi vi eide grunnen der på 800-tallet. Han var ikke redd for at dette lovforslaget vil gå igjennom, men påpeker at dette er bare begynnelsen på en sak som helt sikkert vil tas opp igjen, og derfor er det viktig at man sier fra om den urett som man føler er på gang.

Norges Bondelag mener forslag til ny reindriftslov bør avvises. I brev til Sametinget skriver Norges Bondelag at tiden er overmoden for å ta effektive lovmessige grep for å redusere konfliktnivået. Reindriftslovutvalgets forslag bidrar til det motsatte. Et sentralt mål med en lovendring må være å oppnå fredelig sameksistens mellom jordbruk og reindrift i framtiden, mener de.

Norges Bondelag vil videre sterkt framholde at staten har plikt til å beskytte den private eiendomsrett. Det kan ikke være slik at reindriftsnæringen kan ta seg til rette på innmark eller områder utenfor lovlig reinbeite, selv om det skulle gis en lov som ved sin ordlyd legitimerer utvidelse av beiteområdene. Staten kan verken initiere eller unnlate å reagere på en slik opptreden. Det er særdeles viktig at denne utfordringen løses ved regjeringens gjennomgang av loven skriver de i sitt brev til Sametinget.

Erik Gjul, tingvollmann, påpekte at han ikke var direkte involvert som grunneier, men var oppriktig interessert i denne saken på generelt grunnlag. Han mente at reindrift i Trollheimen var kommet for å bli og aldri vil kunne opphøre, og dermed måtte man prøve å gå i dialog med reindriftsfolkene i stedet for å gå imot «vindmøllene». Han mente videre at reineierne aldri ville prøve å ta eiendomsrettighetene fra folk rundt Trollheimen, men heller ville spille på lag. Ei heller ville de prøve å få kontroll om jakt, fiske og friluftsliv.

Lover rundt samiske fornminner finnes allerede i dag, slik at disse må norske kommuner forholde seg til uansett, og det vil være en senket terskel for rapportering rundt dette i vårt distrikt. Så for vanlige grunneiere rundt Trollheimen vil dette være uproblematiske problemstillinger, mente han.

Kommunen gir ikke høringsuttalelse

Surnadal kommune er en av flere berørte kommuner, men kommunen har valgt å ikke gi høringsuttalelse til Reindriftslovutvalgets forslag. Men avventer et eventuelt lovforslag utsendt av kommunaldepartementet.

Møtet ble hevet ved at man oppfordret til å være kritisk til lovforslaget være fornuftig og komme med konstruktive innspill når dette blir tatt opp igjen til våren.