Landbrukrikets tilstand

I forbindelse med Formannskapsmøtet i Surnadal kommune den 15. mars, ble representanter for landbruket i kommunen invitert til å holde innlegg. Anne Saltrø Polden og Eirik Fiske representerte den lokale landbruksnæringen, mens Mona Rosvold og Elin Moen Lysø representerte landbrukskontoret.

Først ute var Mona Rosvold som orienterte litt om arbeidet landbrukskontoret er opptatt med for tiden. Rosvold kunne fortelle om et stort behov for opprydding etter flommen i januar.
– Vi har en arbeidsgruppe som er i gang med kartlegging, finansiering og organisering av opprydding, sa hun.

– Surnadal er en stor landbrukskommune, og landbruket gir store ringvirkninger i kommunen. Nye krav til dyrevelferd krever investeringer, men det kommer mange unge inn i næringen, sa Rosvold og skrøt av det gode fagmiljøet innenfor landbruksforvaltningen i Surnadal.

Når det gjelder veterinærsituasjonen er det ifølge Rosvold stor mangel på veterinærer nasjonalt, men i Surnadal er situasjonen heldigvis annerledes med god tilgang på veterinærer. Imidlertid får kommunen bare ett vakttilskudd fra Staten, men Rosvold mener det er behov for to.
– Den nye vaktavtalen gjelder fra 2021 og varer i tre år sa hun.

Færre jordbrukere
Neste taler var Elin Moen Lysø, som presenterte tall fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Rapporten fra Statsforvalteren forteller om den kommunevise utviklingen i jordbruket fra år 2000, 2010 og 2020. Rapporten kan leses her.

Selv om tallene for både fylke og kommune viser stor nedgang på enkelte grupper, der særlig tallene for antall foretak er bekymringsverdig, ligger Surnadal noe bedre an når det gjelder antall kyr. Rapporten viser samtidig at det er 1000 færre sauer i 2020 enn i år 2000.
– Det har blitt færre gårdbrukere, men det produseres mer mat, sa Lysø og fortalte samtidig at Surnadal er den største kornkommunen i fylket. Og det er nettopp dette som danner bakteppet for kvartettens hovedbudskap til Formannskapet.

Betydelige mengder av verdens hveteproduksjon er i Russland og Ukraina, og med tanke på situasjonen der ønsker kvartetten å løfte diskusjonen om etikken rundt det norske landbruket.

Eirik Fiske er gårdbruker som etter flere år med mye forskjellig i Trondheim, deriblant utdannelse som fysiker, kom til konklusjonen om at matproduksjon var viktig. Han flyttet hjem og tok over familiegården.
– Jeg kjedet meg med kontorarbeidet og jeg ønsket å ta med ungene hjem til Surnadal og gi dem den oppveksten jeg selv hadde.

Ikke bare-bare
– Jeg hadde muligheten til å ta over en godt drevet gård, men samtidig så jeg at behovet for å oppgradere fjøset for å tilfredsstille kravene meldte seg, sa Fiske. For å bygge nytt fjøs måtte vi øke produksjonen med 50 %, da går det i kombinasjon med investeringsstøtte akkurat rundt. Vi bygde fjøset i 2018 og etter snart fire år ser det ut som det går bra. Man blir ikke rik av det, men det var heller aldri plana.

Fritid er ikke noe Fiske er bortskjemt med. For å bøte litt på den saken ønsket han seg løsdrift og melkerobot.
– Med melkerobot har jeg mulighet til å være med ungene på aktiviteter på kveldstid og være med å legge dem. Man må kunne følge opp ungene sine i 2022. Det blir kanskje bare én ferieuke i året, men det er greit. Jeg trives med friheten i arbeidsdagen, sa Fiske.

Men sånn verden har blitt er det ikke bare-bare å drive gård lenger.
– I år har kostnadene gått opp ekstremt. Jeg har heldigvis økonomi til å klare meg, men det er nok mange som sliter nå, sa Fiske. Når jeg leverer gården videre til neste generasjon skal gården være i bedre stand enn da jeg selv tok over. Det skal være mulighet til å produsere enda mer mat, avsluttet han.

Så var turen kommet til Anne Saltrø Polden, som i løpet av april går fra rollen som landbruksrådgiver i Sparebank1 Nordmøre til bonde. Til kjentfolk i Formannskapet fleipet Polden om hvilken hatt hun kom med denne dagen, men som hun formulerte det:
– Det er bedre med mange hatter enn ingen hatt.

– Jeg tenker at Surnadal er et regionsenter innenfor landbruket, med mange landbruksrelaterte bedrifter. Mange arbeidsplasser er avhengige av landbruket, sa hun.

Marginale handlinger
I lys av de dramatiske hendelsene på 20-tallet så langt, oppmuntres nå flere land fra myndighetshold til økt satsing på landbruket, blant annet for å unngå avhengighet av import fra krigsherjede og krigsherjende land.
– Tyskland gjør noe, Irland gjør noe, Norge venter, sa Polden og stilte spørsmål rundt hvem som skal ta risikoen økt landbrukssatsing medfører.

I Norge har antall melkebruk gått kraftig ned de siste årene. Automatisering og teknologisk utvikling på kort tid skal ha noe av «æren», men det er ikke tvil om at det samtidig skyldes stadig press på marginene i jordbruket.
– Hver enkelt ku melker mye mer enn for noen år siden, og det er et resultat av målrettet arbeid. Kua må ha det beste, og for å sikre det må man ha et voldsomt fokus på hvordan man optimaliserer foringsprosessen, ikke minst med tanke på kostnaden fôr utgjør.

– Det har skjedd mye teknologisk utvikling på kort tid, så en jordbruker må ha evne og lyst til å utvikle seg. En jordbruker må ha lyst til å jobbe mye og det er fortsatt mye dritarbeid å gjøre. Det er ikke alltid så lette å kombinere alt dette i ett hode, sa Polden.

En annen konsekvens av en verden i uorden er som kjent drivstoffkostnaden. Det kreves enormt med arbeidstimer og transport i jordbruket.
– De små marginene forsvinner i kostnader med drivstoff, gjødsel og plast for å nevne noe. Jeg er redd for at flere som har handlet ut fra en villet politikk nå kan havne i et stort uføre, fortsatte Polden.

Handling er det som skal til
Så hva ønsker Polden og de andre at Formannskapet og resten av befolkningen skal gjøre?
– Jeg oppfordrer alle til å sette seg inn i materien og bruke de nettverkene man har. Pandemien har vist oss konsekvensene av valgene den enkelte tar i butikkhyllene, sa Polden og oppfordret til bevissthet rundt norskprodusert mat. Handle gjerne på REKO, men det er valgene hver enkelt gjør i hverdagen som har betydning for volumet.

Ordfører Margrethe Svinvik (SP) uttrykte sin støtte til landbruket.
– Det er beundringsverdig at folk satser fremtiden sin på dette. Det er stadig flere som ikke har bakgrunn i landbruket og ikke skjønner hva det går ut på. Jeg tenker at vi må forankre støtte for jordbruket i befolkningen og stole på at de som driver vet hva de holder på med. Svinvik støttet opp om Poldens oppfordring om bevisstgjøring i hverdagen.

Også varaordfører Hugo Pedersen og Tove Mogstad (begge SP) slengte seg på Svinvik.
– Denne gjengen representerer kompetanse, kanskje i Norgestoppen, sa Pedersen. Vi må forberede oss på krevende tider, og da er det lurt å satse på landbruket. Kanskje skulle vi sett på et innbyggerutvalg?
– Vi skal være stolte av jordbruket i Surnadal, sa Tove Mogstad. Situasjonen i Ukraina viser bare hvor viktig det er at vi gjør det vi kan. Vi graver oss ned i småtterier mens verden rundt oss forandrer seg. Vi må prioritere riktig, ikke diskutere bøter for feilparkerte EL-sparkesykler i Oslo.

Også Eli Vullum Kvande (MDG) kom med sine tanker.
– Jeg håper det blir flere bønder i framtida enn det er i dag. Jeg er veldig bekymret for næringen, så jeg håper vi klarer å snu trenden og få på plass støtteordninger som virker. Vi må betale det maten er verdt, og bonden må ha en anstendig inntekt slik at vi kan fortsette å ha matproduksjon i fremtiden, sa Kvande.

– Jeg håper nedgangen har nådd bunnen og at flere kan se verdien av å starte med matproduksjon. Jeg håper dette kommer inn i skolene. Ingenting er viktigere enn matproduksjon, sa Kvande og takket for anledningen jordbrukets representanter for maten.