Behov for ny og bærekraftig landbrukspolitikk

Lene Westgaard-Halle (landbrukspolitisk talskvinne fra Høyre) skrev leserinnlegg i Trollheimsporten 27, juni 2023 at tidligere at landbrukspolitikken må endres. Det har hun helt rett i. Den må gjøres mer moderne og sørge for at landbruket blir mer bærekraftig.

Jeg lurer da veldig på om hun har satt seg inn i hva et bærekraftig landbruk er? Bærekraftig er nå definert som en utvikling som tilfredsstiller behovet til menneskene som nå lever nå, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredserdstille sine behov. Dette dreier som ofte om å bekjempe miljøproblemer, fattigdom og nød.

Westgaard-Halle har helt rett, her må det endringer til. I snitt de siste 20 årene har årlig ca. 75 000 daa fulldyrka jord gått ut av drift. Totalt utgjør dette Eller ca. 15 % av all fulldyrka jord i Norge, og da er nydyrking medregnet. Dette er litt mer enn all fulldyrka mark i Surnadal og Rindal kommune til sammen. I tillegg har vi redusert bruk av innmark og utmark. Utmarka i Norge er i mange områder i ferd med å bli villmark igjen.

Resultatet er da at vi nytter våre areal dårligere og dårligere for hvert år som går og, produserer mindre fôr. Og så kjøper vi heller mer fra andre land.

Og det er ikke på noen måte bærekraftig.

I fjorårets jordbruksoppgjør begynte vi til å subsidiere importert kraftfôorråvarer. Det ble satt av 0,3 milliarder til det.

Sånn historisk sett er en politikk som stimulerer til mindre arealbruk her hjemme, og at vi heller importerer mer forråvarer.Å øke tilskudd til areal uten å stille krav til god drift, blir som praksisen delvis er i EU. Dette er ikke fremtidsrettet. Og øker subsidieringen til fks arealtilskudd, som vi har kopiert fra EU. Der man subsidierer at man driver jorda, men ikke stimulerer til at den drives godt. Det er ikke en bærekraftig politikk. Jeg er helt enig med Westgaard-Halle, regjeringen må slutte med den gamle høyrepolitikken.

Ny teknologi gir store muligheter

Så vil hun etterlyser hun løsninger for å bruke teknologi for å løse utfordringene klimaendringene påfører jordbruket. Hovedsakelig er dette tørke eller mye nedbør og flom. . Norsk Bonde- og Småbrukarlag NBS har lenge hatt klart et forslag på det som heter et teigbasert tilskuddssystem. klart. Hear kan man bruke elektroniske gårdskart, skifteplan, satelitt og værstasjoner for å dokumentere arondering, hellningsgrad, nedbør og vekstdøgn. Det er i tillegg krav om jordprøver på alle bruk i forbindelse med gjødselplanlegging.

Det er behov for noe mer jordsmonnkartlegging, men med dagens tilgang på teknologi og registreringer i databaserdøgngrader. Så er det behov for en del jordsmonnskartlegging., kan vi bygge ut er Så har vi et enkelt, men likevel veldig presist og målrettet tilskuddssystem.. Et teigbasert system kan også Som også blir et godt verktøy til å hjelpe bonden til å vurdere behov for grøfting eller om det er fornuftig å investere i vanningsanlegg. Det kan også brukes som et verktøy for kommunal arealplanlegging. Og det beste av alt var at dette fikk SV presset gjennom at regjeringen i dialog med faglaga skal utrede hvordan datakart kan sikre høyere presisjon og mer målretta tildeling av tilskuddsmidler. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruks-forhandlingene i 2024. en start på dette prosjektet i årets jordbruksoppgjør.

Er det ikke økte kostnader i landbruket?

Så kommer et punkt jeg over hode ikke forstår. Jeg kunne skjønt at Høyre ikke ville stemme for jordbruksavtalen, som MDG og Rødt gjorde f. Fordi den er for dårlig, og fordi dere mener at den ikke er i tråd med hovedavtale ellerog stortingsvedtak. Westgaard-HalleHun skriver at vanligvis har oppgjørene vært mellom en halv om en milliard. Enten så har hun ikke fått med seg kostnadsveksten som har vært de siste årene, e. Eller så tror hun at jordbruket, som de eneste har sluppet unna økte kostnader.. Dessverre er begge de to feil. Grunnen til at jordbruket har fått avtale blitt på 10,9 milliarder (2022) og 4,15 milliarder (2023) er fordi det er helt nødvendig at næringa får dekketn mesteparten av den kostnadsveksten. Og legg merke til mesteparten. Grovt regnet, har vi hatt lønnsnedgang på ca. 18 000 kr/årsverk de 8 årene Høyre satt i regjering. Om man ser på hva bonden faktisk får på konto. Med dagens regjering, så har lønnsnedgangen blitt det dobbelte. Da blir det store spørsmålet, hvorfor mener Westgaard-Halle at dagens regjering bruker for mye penger? Når de i praksis ikke dekker kostnadsveksten en gang?

Hun har helt rett i at vi bøndert er selvstendig næringsdrivende. Min påstand er at vi er Norges viktigste næring. Og grunnen er: tenk deg en ting som du må ha hver eneste dag, hele året. Hva er det?

Det er mat!

Skal bonden ikke ha lønn for å produsere mat?

Lene Westgaard-Halle skriver videre at når flere og flere sliter med å få endene til å møtes, er det viktig at det ikke blir vinnere og tapere. De som trenger mest hjelp skal få den.

Den yrkesgruppen som tjener minst i Norge har i følge skatteetaten og Grytten-rapporten kr 212 000k per /årsverk. SSB sine tall sier 198 000 kr. I landbruketden næringa går 1/3 av gårdene brukene går med underskudd. I vinter viste undersøkelser at fra 1/2 til 2/3 i den næringa var bekymret på grunn av økonomien.

Og det er den næringa som lager mat både til deg og familien din! Og i en tid rett etter ent verdensomfattende pandemi og vårt naboland Russland har startet krig i Europa. Så mener du at vi bruker for mye penger på norsk matsikkerhet, når bøndene ikke en gang får dekket kostnadsveksten i praksis?

Som en annen Ola bruker å si i Jordbrukspodden, der du for litt siden var gjest. "Det heng itj på greip".

Du skriver at det må bli lønnsomt å satse (les gjerne tre avsnitt lengre oppe om økonomien igjen). Her har vi glemt å slå fast hva skal vi satse på. Skal vi fortsette å satse på mindre arealbruk, mer import og gjengroing av Norge? Hvordan skal man kunne øke lønnsomheten uten å øke subsidiene og ikke øke pris på varene? Det må man tydeligvis være politiker for å forstå.

Økt sjølvforsyning i Norge er solidaritet med andre land

Du skriver også vi må øke selvforsyningsgraden. Og det kan vi gjøre ved å satse på plantebasert jordbruk. Da må vi produsere mer planter i Norge, og kjøpe mindre mat og fôr fra planter i utlandet. Så enkelt er det egentlig. I denne debatten så definerer mange gras som noe annet enn en plante. Så da er det store spørsmålet: hva er gras da?

Dessverre har mye av arealet i Norge såpass dårlige vekstforhold (vi bor faktisk i ei steinrøys langt mot nord) at 2/3 av arealet det kun kun kan brukes til å dyrke gras eller korn til dyrefôrforhold på. Om det er 2/3 eller 1/2 kun er egnet til det er en annen debatt. Og den kan vi gjerne ta en annen gang. Men dette arealet kan brukes til å produsere kjøtt, melk og ull. Skal dette arealet gå ut av bruk og heller importere planter fra andre land. alternativet på mye at arealet i Norge er. Å bruke det til dyrefor, som igjen blir sunn mat (med veldig lav antibiotikabruk forresten). Eller ikke bruke det i det heletatt. Hva er mest bærekraftig?

Så tilbake til ordene "de som trenger det som mest". Om kring Ca 77-800 millioner mennesker i verden er rammet av sult i følge FN. Norge er et land med veldig mye areal pr innbygger kontra mange andre. Men dessverre for dem velger vi å kjøpe mer og mer fra andre land. Er det bærekraftig? Er det etisk riktig? Jeg syns ikke det. Norge er et av de landene i verden som bruker minst av lønnen sin på mat prosentvis (11-12%).

Her syns jeg at vi som nasjon har et større ansvar, og vi må se ting i et større perspektiv. Det handler ikke bare om at vi i Norge skal få litt mer penger til å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger, men som vi har lyst på.

Hvem vil bli bonde på Høyre sine vilkår?

Så skriver Westgaard-Halle hun at det må bli mer attraktiv å begynne i næringa. Trollheimsporten skrev for litt siden en bra artikkel om en positiv bonde. Der både han og konen jobber i 100 % stilling utenfor gården. Og samtidig driver et gårdsbruk som krever enn 200 % stilling, altså to vanlige arbeidsplasser. Og de bygde fjøs lenge før rente og prisoppgangen som vi akkurat har hatt. Jeg oppfordrer Lene Westgaard-Halle til å prøve å få ansatt noen i en stilling, der de må ha en annen 100 % jobb for å kunne betale investeringer i den jobben de har blitt tilbydt.

NBS sitt krav i årets jordbruksoppgjør var at bonden skulle få minstelønn. Altså 159 kr/timen. Og da fikk forhandlingsutvalget vårt beskjed om å forlate rommet. Dette forklarer vel hvorfor det er et stort problem å få unge til å starte i næringa.

Så vil jeg sende Lene Westgaard-Halle en sterk oppforing. Jeg inviterer henne til å håper hun tarta seg en tur innom NBS sittom hovedkontor i Oslo. Jeg håper hun der kan ta en konstruktiv prat med våre folk. Så håper jeg hun gjør noe som alle politikere ta bør gjøre. Hun må lytte til folk i næringa hun er representant for.

Astrids Lindgren sa det veldig fint. "Når manniskor med makt, sluttar att lyssna på folk. Då ar det dags att byta ut dom".

Ola Kvensdet

Leder i Rindal og Surnadal Bonde og Småbrukarlag