Sterk underholdnings­faktor, skyhøy kvalitet og euforisk stemning

En så fin, livlig, stemningsfull og bergtagende opplevelse som denne konserten gav er vanskelig å beskrive, men undertegnede skal prøve så godt det lar seg gjøre.

Åpnet med stil

Torkild Madsen var klar som lydmann, og sceneteknikker Karstein Mauset hadde kontroll, Ole Magne Ansnes ønsket velkommen og introduserte konsertens første artist.

Tore Bredesen fra Grøa fikk æren av å starte konserten. Dette var den talentfulle 16-åringen sin andre opptreden i Surnadal på fredag.

Ungdommen imponerte publikum med å fremføre kveldens første og eneste sang på engelsk - en countrylåt på skikkelig amerikansk vis. Hadde vi ikke visst bedre, kunne vi trodd dette var en 20 år gammel mann fra Amerika både på grunn av uttale og gitarspillferdigheter.

Høy underholdningsfaktor

Kari Svendsen gav gjestene en opplevelse de lenge vil huske. Alene med kun stemmen og banjoen sin, tok hun publikum med storm med sin ekstremt gode underholdningsevne. Med sine 74 år, kunne hun gi alle og enhver et oppløftende bevis på at alder kun er et tall. Her var det både humor, gøts og masse energi.

Det ble sang både med og uten banjo, og det var humoristiske innledninger til hver lyt. Det var tydelig humoren traff det lydhøre publikummet, og artisten kom med den ene gode, gamle slageren etter den andre.

–For de som har hørt meg før, får dere sannsynligvis ikke høre noe nytt, sa hun lattermildt før hun sang første låt.

Kjente sanger gir gjensynsglede og minner, og det var mange smil å se blant publikum. Og Svendsen var kjapp med å inviterte til allsang.

–Det er lov å synge, absolutt, bare det er samme melodien.

Etter latter fra salen, viste det svært engasjerte publikummet at de tok henne på ordet. Allerede på andre låt, sang de med som bare det under "Pengegaloppen" av Vidar Sandbeck. Frank sPoon Botten gjorde sitt for å sette prikken over i-en med lyssetting med vakre farger i bevegelse, og det var skikkelig godstemning.

Lokalte helter

Så var det tid for pause. Praten satt løst, og folk storkoste seg. Etter et stort tyveminutt, entret Famntak scena. Det gikk fra banjo, riksmål og én artist, til fire musikere, flere instrumenter og lokalmusikk på kav og brei surnadalsk.

–Dere vet vel at vi har selve festivalsjefen på scena, spurte Brøske.

Med sin fiolin er Anders Larsen en av de fire i Famntak sammen med Trygve Brøske på piano og trekkspill, Jostein Ansnes på gitar og lap steel og vokalist Tone Søyset Døving.

I akustikken i den gamle murbygningen som tidligere har vært brannstasjon på Surnadalsøra, skapte de en eventyrlig stemning da de første instrumentene rolig satte igang konserten igjen etter pausen med den lokale låten "Leirfivellandet" med tekst av Jørgen Gravvold tonesatt av Trygve Brøske.

Famntak serverte tekst og musikk fra det nære; natur, mennesker, kultur og plasser som mange av gjestene kunne kjenne seg igjen i. De var både innom Salen, Svarrabærje, Bjørnbanen og Syltøra.

Firkløveret fremførte blant annet Fotefar med tekst av Jørgen Gravvold komponert av Jostein Ansnes, og låter med tekst av Hans Hyldbakk som Henning Sommerro har komponert, som Poilla-Karrainn, Gravøl E Merradala og avslutningssangen E Slåttatæja.

Selv om å spille etter Kari Svendsen er som å hoppe etter Wirkola, klarte Famntak å fortsette å imponere de fremmøtte, og det enestående og ivrige publikummet gav tilbake med klapping i takt med musikken, allsang og jubling mellom sangene.

Kvartetten viste at de er svært gode på å få frem ulike stemninger, fra dystert og alvorlig til lettliva musikk. De erfarne musikerne utfylte hverandre til det fulle, og deres samspill gav publikum virkelig god valuta for pengene.

Vokalistens imponerende formidlingsevne og musikerne som bokstavelig talt spilte med med svært god innlevelse de også, i uttrykk og toner, viste ekstra godt hvor ekstremt de forsterker hverandre under for eksempel Gravøl E Merradala. Dette kan man vel virkelig kalle å spille på lag, der dramatikken ble svært sterk av alle de fire musikernes bruk av både sangstemmer og instrumenter.

Teksten om gravølet var også en av de publikum kunne best, og Brøske med sin unike måte til å samhandle med publikum på, fikk de engasjerte gjestene til å synge villig med. Dette er Trollheimsportens utsendte sitt favorittdikt som barn, men ut fra et - om mulig - objektivt syn, var dette et av høydepunktene på kvelden om det lar seg gjøre å finne høydepunkt i en så gjennom eksemplarisk konsert.

Satte preg på musikerne

Avslutningsvis kan man oppsummere med at det var en sterkt imponerende, fin og underholdende konsert i en stemningfull bygning med et svært engasjert publikum. Og etter konserten gikk det rett over på vinylpub hvor det ble plass til både dans og bacalaospising.

Trollheimsporten tok en prat med Døving etter opptredenen og spurte hvordan det var å spille på hjemmebane. Dette må nok være publikumsrekord innen engasjement, noe musikerne satte veldig stor pris på:

–Jeg følte jeg ble løfta opp fra bakken, stråler sangeren:

–Det var en euforisk stemning. Jeg ble virkelig tatt på senga. Det var helt fantastisk!