Rindaling på Selstali Seter ved Gaustatoppen

F.v. Nanfrid, dattera Marit, barnebarnet Kristin, ektemannen Sigmund og barnebarnet Marte.

– Gøttj, men mykkjy arbeid

Selstali Seter ligger i Tinn Kommune i Telemark, ved foten av Gaustatoppen, som er det høyeste fjell i Vestfold og Telemark. Kårkona/budeia her er Nanfrid Ranheim Røysland. Ho kommer fra gården Skjølset i Rindal.

Publisert Sist oppdatert

Helga 16. - 18. juli besøkte Bente Reklev, Even Øverbø, Odd Bolme og Liv Reklev Bolme Selstali Seter. De har sendt Trollheimsporten bilder fra besøket.

Familien Røysland flytter dyra på setra om sommeren, og da holder de setra åpen for turister. Her lager de melkeprodukter selv, og serverer blant annet rømmegrøt og spekemat.

Liv Reklev Bolme forteller at de ble tatt imot med god og kraftig rømmegrøt og spekemat med hjemmelaga flatbrød og smør. Hun forteller at Nanfrid ordner alt av melkeprodukter på setra, som rømme, smør, ost og prim. Disse produktene kan en også kjøpe med hjem.

På setra er det også to utleiehytter med enkel standard, og det er muligheter for å fiske i flere fjellvann.

Liv Reklev Bolme anbefaler alle å ta turen til Selstali Seter.

Nanfrid Ranheim Røysland lager egne melkeprodukter, blant annet yster hun ost.

Trollheimsporten tar en telefon til Nanfrid Ranheim Røysland, og hun tar seg tid til en prat med oss midt i en lang arbeidsdag. Det er varmt om dagen, særlig når man står og koker prim med vedfyring, forteller hun.

Hun har forteller at hun har vært med på seterdrifta her siden 1974, og at hun og mannen overtok drifta i 1984. Det har vært travle sommere med lange arbeidsdager. Hun forteller at setra gradvis har blitt utvikla til det den er i dag, med tusenvis av besøkende hver sesong. I 1989 åpna de kafe, og turisttrafikken har bare økt.

Nå er det seks personer som jobber på skift med drifta på setra, forteller hun. For fem år siden overtok dattera Marit og svigersønnen Håvard drifta, og det har gikk Nanfrid mulighet til å ta seg litt fri om sommeren, blant annet for å besøke slekta i Rindal. Det var aldri mulig å ta fri i sommersesongen før hun ble pensjonist, forteller hun.

Nanfrid har også mottatt en kulturpris for seterdrifta, og det er hun stolt av. Hun synes det er viktig å holde tradisjonene i hevd.

Selv om hun flytta fra Rindal i 1972 holder hun fortsatt imponerende godt på dialekta si, og hun snakker rindaling til alle som kommer på besøk. Det er ekstra gøttj å få besøk av rindalinger på setra, så det er bare å ta turen innom om man er i området, sier hun.

Powered by Labrador CMS